Fylkesmennene rundt i landet jobber nå på spreng for å vurdere resultatene av folkeavstemningene og de lokale sammenslåingsprosessene.

Regjeringen og stortingsflertallet har allerede sagt at det kan bli aktuelt med tvang, fordi «enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn», som det heter i Regjeringens forslag til kommunereform, skriver Aftenposten.

Lister opp ti typer tvangskandidater

Kommuneekspert Geir Vinsand i Nivi Analyse AS lister opp ti typer kommuner som han nå tror er tvangskandidater:

  1. Mikrokommuner. Eksempler: Røst, Værøy, Leka, Fedje og Utsira.

  2. Småkommuner som endelig har fått vei/bro. Eksempler: Hvaler, Rennesøy, Finnøy, Bokn, Modalen, Hitra, Frøya.

  3. Økonomiske krisekommuner. Eksempler: Hobøl, Sauherad og en mengde kommuner i blant annet Nordland.

  4. Søkkrike kraftkommuner og lottokommuner som isolerer seg.Eksempler: Bykle, Eidfjord, Modalen og Aurland og Aukra.

  5. Tvillingkommuner med høye prosesskostnader. Eksempler: Ørland/Bjugn, Levanger/Verdal, Volda/Ørsta, Askim/Eidsberg.

  6. Kommuner i flerkommunale byregioner og tettsteder.Eksempler: Oslo, Moss, Hamar, Drammen, Tønsberg, Stavanger, Haugesund og Ålesund.

  7. Blokkeringskommuner for helhetlig løsning. Eksempel: Sola og Randaberg, Haram og Spydeberg. Ås.

  8. Protestkommuner som sier opp sitt samarbeid. Eksempler: Flere byer og enkeltkommuner over hele landet.

  9. Historiske feilkonstruksjoner, parteringskandidater og restkommuner. Eksempler: Snillfjord, Gjemnes og Tysfjord.

  10. Kommuneregioner med feil fylkestilhørighet. Eksempler: Hadeland, Kongsvingerregionen, Nordre Vestfold og enkeltkommuner som Jevnaker, Os i Hedmark, Rindal, Osen og Bindal.

Hopp-over-kommuner skaper problemer

– Finnes det en fellesnevner blant de kommunene som kan bli pålagt sammenslåing?

– De verste eksemplene som alle fylkesmennene må si noe om, er hopp-over-kommuner. At Stavanger skal slå seg sammen med Rennesøy og Finnøy men ikke Randaberg og Sola, det er åpenbar galskap, sier Vinsand til Aftenposten. Han mener det finnes mange tilsvarende eksempler.

Lokalt rundt osloområdet nevner han tilfellet Oppegård og Ski som går sammen etter at folkeavstemninger i andre kommuner tok livet av tanken om en ny storkommune i Follo.

– Går Oppegård og Ski sammen, må Ås vurderes i samme åndedrag, mener han.

– Bare ordet «tvangssammenslåing» - det er jo så ekkelt

Men enn så lenge er Ski storebror i Follo, og betraktes derfor med en viss skepsis av nærliggende, mindre kommuner som kan havne under samme kommunevåpen.

– De er våre svensker, sier Anne Bratberg (74) og ler.

Den pensjonerte biblioteksjefen sitter på en kafé nær rådhuset i Ås sammen med Rakel Solberg (75). Aftenposten har tatt med seg ordfører Ola Nordal (Ap) og slått seg ned ved bordet for å høre hva innbyggere i den mellomstore Akershus-kommunen mener.

– Vi har alt som skal til å drifte en kommune på en ordentlig måte. Vi er store nok og har inntekter nok til å klare det, sier Bratberg.

– Dessuten tror jeg at vi vil bli veldig dominert av Ski-byen, og alt som legges dit. Jeg mener vi har ressursene, vi har en sterk utvikling. Bare se hvor mye forandring Ås har hatt på kort tid, følger Solberg opp.

– Går det rette veien, synes du? skyter ordføreren inn.

– Ja, og jeg mener vi er unike, svarer 75-åringen, og peker på at Ås har eget universitet, og at jorder og bysentrum ligger kloss på hverandre.

Slik vil de fortsatt ha det, men da må Ås få bestemme selv, er det enighet om rundt bordet.

– Bare det ordet «tvangssammenslåing» - det er jo så ekkelt, legger Solberg til.

Ordfører Nordal både håper og mener at Ås burde få bestå. Likevel frykter han at fylkesmannen foreslår tvangssammeslåing av Ås når hun leverer sin rapport mot slutten av september.

Små og rike kommuner stritter imot

Rent frivillige løp blir det ingen kommunereform av. Det mener både Vinsand og Jørn Rattsø, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Det er som ventet at små og rike kommuner ikke vil slå seg sammen med andre, sier Rattsø.

– Ligger det an til for få sammenslåinger, slik du ser det?

– Det er to hovedproblemer nå. Det ene er innestengte byer. Det andre er svake distrikter. Begge disse tingene tilsier mer sammenslåinger. Hvis man ikke får til en nasjonal reform, må staten kompensere med andre tiltak i distriktene. Pålagt samarbeid kan være en løsning.

– Hvordan ser du på Regjeringens muligheter for å gjennomført tvangssammenslåinger? Er det blitt vanskeligere enn på 60-tallet under den store runden da?

– Det har med nasjonal politisk ryggrad å gjøre. På 60-tallet bygde man landet, uten at alt nødvendigvis var så populært. I dag har man ikke den politiske styrken nasjonalt. Det er ingen land som har fått til reform frivillig.

Rattsø mener forøvrig det er misvisende å bruke begrepet «tvang».

– Alle stortingsvedtak er slik sett en form for tvang. Dette er ikke spørsmål om tvang, men om en nasjonal reform. Men man må lage prosesser med de kommunene som er involvert, det ble gjort også på 1960-tallet.

Kommunalminister Jan Tore Sanner sier han ikke nå vil spekulere i hvor mange ufrivillige sammenslåinger fylkesmennene legger opp til: - Jeg forventer at fylkesmennene oppfyller det de er bedt om, en selvstendig vurdering basert på kriteriene for reformen og kommunenes beslutninger.

– Regjeringen har tidligere sagt at i proposisjonen som kommer til sist, vil det kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.

– Står du ved dette? Er noe forandret? – Dette er ikke bare noe jeg har sagt, men også noe Stortinget har vedtatt og det står ved lag. En reform som bygger på frivillighet, er den ene biten, men det kan gjøres unntak i helt spesielle tilfeller.