Bildet av den nakne vietnamesiske jenta som løper gråtende vekk fra bombene har brent seg fast i den kollektive hukommelsen til en hel verden. Bildet var med på å forandre både USAs og verdens syn på Vietnamkrigen, skriver Aftenposten.
Nå kan det snu vårt syn på Facebook.
Datoen er 8. juni, 1972. Kim Phuc forteller i et intervju med Daily Mail i 2012, 40 år etter, om dagen da napalmbombene regnet over den lille landsbyen Trang Bang, som ligger like ved grensen til Kambodsja.
Napalm terroriserte mot det vietnamesiske folket
Vietnamkrigen raste for fullt. Den lille jenta hadde gjemt seg i et tempel sammen med familien, da hun hørte soldater rope at de måtte komme seg vekk. Tempelet ville bli bombet.
Pressefotografenes blinkskudd: Se flere ikoniske bilder fra Vietnamkrigen.
Hun hørte etter hvert brølet fra sørvietnamesiske Skyraider-fly som nærmet seg. De stupte ned mot henne og slapp sine dødbringende napalmbomber. Så eksploderte alt rundt henne. Jorden ristet og oransje flammer slikket oppover armene.
Les Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansens svar til Facebook:Kjære Mark. Jeg skriver for å fortelle at jeg ikke vil etterkomme kravet om å fjerne dette bildet.
Napalmbomber med sitt geléaktige innhold brenner lenge i høy temperatur og er nesten umulig å få slukket. Bomullsstoffet i klærne hennes gikk i oppløsning, og Phuc kjente en intens smerte over hele kroppen.
I sjokk løp hun gråtende nedover gaten sammen med andre fra landsbyen og sørvietnamesiske soldater. Hun la ikke merke til Nick Ut, fotografen utsendt av Associated Press, som fanget henne i kameralinsen.
Sørvietnamesiske soldater plukkes opp av et amerikansk militærhelikopter etter ved grensen mot Kambodsja under Vietnamkrigen.
Foto: NICK UT / TT / NTB Scanpix
Avskrevet av legene
Så besvimte hun. Napalm var i ferd med å brenne kjøttet av kroppen hennes.
AP-fotografen kastet kameraet fra seg og fikk jenta inn i sin egen bil. Han kjørte henne til sykehus. Legene avviste henne og mente at hun var ferdig. Men Ut trakk fram det amerikanske pressekortet og forlangte at doktorene skulle behandle jenta.
Thao (2) betaler i dag for skadene bestefar fikk i Vietnamkrigen.Tusenvis av barn lider av plantegiften.
Det ble det konstatert tredjegrads forbrenning over halve kroppen, og ingen trodde hun skulle overleve. Men – mot alle odds – etter mange operasjoner, transplantasjoner og terapi kunne hun vende tilbake til landsbyen etter to år, skriver Aftenposten.
Hun ønsket ikke noe annet enn å bli et vanlig barn igjen, forteller hun til Daily Mail.
Nyhetsverdien veide tyngre enn policy mot nakenhet
Tilbake på kontoret fremkalte Ut filmen. Da bildet av den nakne lille jenta kom frem, fryktet alle at det ville bli avvist av nyhetsbyrået på grunn av den strikte policyen mot nakenhet.
Alle så bildene deres. Men få visste hvem de var. Se bildeserie. De endret verdenshistoriens gang mens de var på jobb.
Men, etter noen runder, ble konklusjonen at nyhetsverdien veide tyngst. Bildet gikk deretter verden over. Det havnet på førstesiden av New York Times, og ble belønnet med den ettertraktede Pulitzerprisen.
Propagandasymbol både i øst og vest
Phuc ble utpekt til et «nasjonalt krigssymbol» og brukt i propaganda av de vietnamesiske myndighetene for alt det var verdt. Hun ble utsatt for endeløse intervjuer og brukt i propaganda filmer, forteller hun senere i flere intervjuer.
Men i 1986 fikk hun muligheten til å reise til Cuba for å studere medisin. Her møtte hun en annen vietnamesisk student, og de giftet seg. På vei hjem fra bryllupsreise i Moskva, hoppet begge av på mellom landing i Canada.
I dag bor paret i Toronto i Canada, og de har fått to gutter. Phuc har gjennom årene gitt intervjuer, og er også i den vestlige verden blitt et symbol på Vietnamkrigens redsel,
– Jeg ønsket virkelig komme vekk fra den lille jenta på bildet, sier Phuc til Daily Mail.
– Men det virker som om bildet ikke lar meg gå.
Kilder: