Forsker Morten Bergan har hentet en sprellende ørretyngel opp fra det grunne vannet. Bekkestrekningen var fisketom i fjor sommer.
Det tok kort tid før Bergan fanget den første yngelen med elektrisk fiskeapparat, og etter hvert ble det flere. Den erfarne fiskeforskeren er begeistret. Ørreten er et synlig bevis på at tiltakene for å rydde opp etter gamle miljøsynder har virket.
- Yngelen er også feit og fin. Dette er et godt tegn og tyder på at det er nok næring i form av bunndyr i bekken, sier Bergan, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning (Nina).
Sanering av kloakkutslipp, fjerning av fysiske hindre i vannet og utlegging av stein og grus har hjulpet sjøørreten tilbake. Foreløpig har den ikke gjenerobret hele den gamle fiskeførende strekningen, men Bergan finner fisk stadig lenger opp i Heimdalsbekken.
- I fjor høst var det gyting betydelig lenger opp i bekken enn de foregående årene. Sjøørreten har tatt i bruk strekninger der det neppe har vært gyting på minst femti år, sier Bergan.
- Vi hadde håpet, men ikke forventet at sjøørreten ville ta i bruk nye gyteområder oppover i bekken så fort, legger han til.
Fisk fødes i Vikelva etter 100 år
Åpne bekker gir økt biologisk mangfold
Trondheim kommune
Trondheim kommune har engasjert Nina til å drive miljøovervåkning og telle forekomsten av ungfisk i en rekke bekker og elver der det er satt inn tiltak for å fjerne forurensning og få fisken tilbake.
- Vi håper omkring 20 bekker og småelver i byen og landbruksområdene i større og mindre grad kan bli fiskeførende igjen. Det er et stykke igjen til vi har nådd målet, men vi er godt i gang, sier naturforvalter Terje Nøst ved miljøenheten i Trondheim kommune.
Bydrift og miljøenheten samarbeider tett for å redusere kloakkforurensningen i gamle sjøørettbekker.
- Med feilsøking på kloakknettet, fjerning av oppgangshindre og andre tiltak har vi oppnådd mye på kort tid. Vi har gjenvunnet mange bekkemeter med produktivt areal for fisken. Når vannkvaliteten blir bedre og fisken kan vandre fritt, kommer den positive responsen utrolig fort. Fisken er et kvalitetsstempel ikke bare for den enkelte bekk eller elv, men for hele området, sier Nøst.
Flere steder har miljøtiltakene kommet i forbindelse med andre utbygginger.
- Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid. Suksesshistorien Ilabekken ble åpnet opp i forbindelse med veibygging, det samme gjelder Sverresdalsbekken på Stavne. I Vikaelva gyter ørret og laks. Elva ble renset da det skulle bygges boliger i nærområdet. Dette viser at man må se mulighetene som åpner seg for miljøtiltak når det skjer utbygginger i nærområdene, sier Nøst.
I den tidligere fisketomme og sterkt forurensede Leirelva gyter både sjøørret og laks, og sjøørreten har kommet tilbake til Uglabekken.
Bekkene har stor betydning
Forsker Morten Bergan ser ikke bort fra at sjøørret på helt opp til fem kilo gytte i Heimdalsbekken i fjor høst, selv om de vanligste gytefiskstørrelsene er mindre.
-Fra halvkiloen til to kilo er helt normale størrelser i de fleste sjøørretbekkene. Det skal ikke mye til før sjøørreten kan gå opp og gyte. Tapet av de mange bekkene og småelvene er en av de viktigste årsakene til at til at sjøørreten er så hardt presset i Trondheims-regionen. I området Trondheim-Byneset var det i sin tid er tredvetalls gode bekker for sjøørret. I dag er mange lagt i rør, kanalisert eller ligger under asfalt. Noen av disse er tapt som sjøørretbekker, sier Bergan.
Han minner også om at Heimdalsbekken ennå ikke er helt friskmeldt, selv om forbedringene er store.
- Vi har erfaring med at det kan komme midlertidige tilbakeslag. Mye nedbør kan føre til at kloakk går i overløp og ender i bekken. En kraftig flom kan gi dårlig vannkvalitet og ødelegge for gytingen, og det kan skje utslipp fra bedrifter. Det er viktig å prøve å unngå episoder som ødelegger det som er bygd opp. Heimdalsbekken har ikke drikkevannskvalitet, men forholdene er gode nok til at fisk kan leve i bekken. Ørreten er en god miljøindikator. Når fisken trives i bekken vet vi at vannet holder bra nok kvalitet, sier Bergan.
Fjernvarmevann i Heimdalsbekken