Selskapet Bilberging fjernet nylig en sliten og eierløs plastbåt fra Kanalen i Trondheim.

- Trondheim Havn ba oss om å fjerne båten. Det er ikke første gang vi henter gamle båter som bare er forlatt av eieren, sier daglig leder Ann Kristin Fordal i Bilberging AS.

Det finnes ingen identifikasjon om bord som kan knytte plastbåten til en eier, inntil videre lagres båten på selskapets tomt.

- Vi finner enkelt eieren til en bil i kjøretøyregisteret. Et obligatorisk register finnes ikke for båter. Nå eieren ikke kan spores opp, er det vi som må finne noen som kan ta mot den utrangerte båten, men det er ikke enkelt, sier Fordal.

Ny returordning foreslått

I Norge er det ikke bygd opp et retursystem for fritidsbåter, og det finnes heller ikke et offentlig register over hvem som eier båtene. Dette kan det bli en forandring på. Miljødirektoratet foreslår at det opprettes en mottaksordning for kasserte fritidsbåter. Direktoratet har vurdert ulike løsninger, og foreslår at ordningen finansieres ved at båteierne betaler et årlig gebyr, og at det opprettes et obligatorisk småbåtregister.

Gebyret skal blant annet dekke kostnadene til innsamling og behandling. Miljødirektoratet mener ulovlig håndtering har blitt et betydelig lokalt miljøproblem i form av forsøpling og forurensning. Mange båter kan inneholde farlig avfall og dumping i havet fører til nedbryting og tilførsel av mikroplast til havmiljøet.

I forslaget åpner direktoratet for at mindre båter under 5,5 meter fritas for registrering, og inngår i kommunenes lovpålagte renovasjon.

15 000 båter skal skrotes

Den landsdekkende interesseorganisasjonen Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) støtter forslaget. Et konsulentfirma anslår at opp mot 15 000 fritidsbåter er så gamle at de er klare til å bli kassert i nærmeste framtid.

- Vi er også enig i at det opprettes et offentlig småbåtregister, men vi ønsker en annen finansiering av returordningen enn den Miljødirektoratet foreslår. Et gebyr som eierne må betale hvert år i hele båtens levetid, er ikke løsningen, sier kommunikasjonssjef Geir Giæver i KNBF.

KNBF mener det bør innføres en vrakpant som er inkludert i nyprisen, og som betales til den sist registrerte eier når båten leveres til sluttbehandling.

- Det offentlige må også bidra med en grunnfinansiering av mottaksanlegg. Båtfolket forventer at alle milliardene som er innbetalt i ulike avgifter i båtens levetid blir brukt til beste for miljøet. Vi ønsker et spleiselag hvor det offentlige, båtbransjen og brukerne deler på regningen. Vrakpant vil gjelde ved kjøp av nye båter. Et stort antall eldre båter vil ikke omfattes av ordningen. For disse må Staten gå inn og ta et tak for å sikre en forsvarlig sluttbehandling, mener Giæver.

Mer på gjenvinnes

Økt gjenvinning av materialene i båtene er nøkkelen til at returordningen skal fungere, mener Thomas Mørch, sjef for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning.

- I dag får vi ikke betalt for mesteparten av materialene vi henter ut fra båtene som leveres til oss. Enkelt sagt er det manglende betalingsvilje i markedet. En utrangert bil inneholder til sammenligning materialer av høy verdi, sier Mørch.

Det er særlig glassfiberen som må utnyttes bedre for at mottaket skal bli lønnsomt.

- I dag er mulighetene for gjenbruk og materialgjenvinning begrenset. Vi samarbeider med ulike innovasjonsmiljøer, og har stor tro på at økt gjenvinning er mulig med et voksende marked. Hvis mottakene også samles til noen få store industrianlegg langs kysten, mener vi det går an å få god økonomi og god ressursutnyttelse i returordningen, sier Mørch.

Båtforening er positiv

Daglig leder Jan Terje Strømsnes i Trondheim Båtforening gir sin fulle støtte til etablering av en returordning.

- Av og til ser vi også at eiere ikke vet hva de skal gjøre med båten etter skader. De kan være så store at båten ikke kan repareres, men det er ingen faste mottak der vraket kan leveres. Også forsikringsselskap som overtar vrak har den samme utfordringen, sier Strømsnes.

Han mener en merkeordning for båtene og et offentlig eierregister vil være nyttig i flere sammenhenger.

- Av og til blir båter funnet drivende på fjorden uten folk ombord. I slike tilfeller vil redningstjenesten ha behov for rask kontakt med eier for å oppklare hva som har skjedd. Merking og et register vil gjøre dette lettere, sier Strømsnes.