- Det er nesten så jeg lurer på om vi må hjem og sprette champagnen.

Jannicke Spets myser mot høstsola, smiler bredt og ser alt annet enn kreftsyk ut der hun står utenfor St. Olavs Hospital. Hun har nettopp vært til kontroll hos kreftlegen, og fått et svar som hun nesten ikke turte håpe på:

Etter seks doser med en ny type immunterapi, viser prøvene at kreftsvulstene er blitt mindre. Kreften som har herjet i kroppen i snart ett års tid, er mindre hissig. Samtidig er Spets i langt bedre form enn tidligere, matlysten er tilbake, hun har ikke merket noen bivirkninger så langt og hun har så smått begynt å jobbe igjen.

- Siden jeg ble kreftsyk, har jeg levd fra dag til dag, og har ikke tenkt så mye fremover. Nå ser alt mye lysere ut. Dette gir meg et lite håp om at jeg kan bli frisk igjen, sier tobarnsmoren fra Stjørdal.

Lang ventetid

I forrige uke vedtok Beslutningsforum for nye metoder at lungekreftsyke kan bli behandlet med immunterapi i det offentlige helsevesenet. Rundt 700 pasienter vil årlig være aktuell for en slik behandling. Jannicke Spets kan være en av dem.

Det synes hun er fantastisk. Men for henne ble ventetiden for lang. I vår var Spets totalt nedkjørt etter åtte tøffe cellegiftkurer. Etter hver kur havnet hun på sofaen, sliten og i dårlig form. Samtidig førte ikke behandlingen til at de klarte å stanse kreften, sykdommen ble bare holdt i sjakk. Derfor hadde Spets store problemer med å mobilisere for en ny runde med cellegift.

- En revolusjon

Alternativet fant ektemannen René Spets på nett. Han søkte seg frem til at immunterapi kunne være en løsning for sin kreftsyke kone. Immunterapi omfatter flere typer kreftbehandling hvor kroppens immunforsvar stimuleres til å drepe kreftcellene.

- Hver gang jeg var til lege, spurte jeg om immunterapi kunne være noe for meg. Men jeg fikk ulike svar, sier Spets.

Lege Stein Sundstrøm ved St. Olav så imidlertid dette som en mulighet, samtidig som han var fullstendig klar over at det ville påføre pasienten en høy kostnad. Men da Spets varslet at dette var hun villig til å betale for, henviste han henne til Aleris som kan tilby slik behandling.

- Det er veldig morsomt at behandlingen ser ut til å virke. Kreftsvulstene er gått tilbake, og vi ser bedring allerede etter seks behandlinger. Det betyr at hun må fortsette med denne behandlingen, sier Sundstrøm.

Han er svært begeistret over immunterapi som nå er på full fart inn i behandlingen av kreftsyke.

- Jeg har jobbet som kreftlege i snart 35 år. Dette er det største som har skjedd i denne tiden. Immunterapi er en revolusjon, mener Sundstrøm og forklarer det på denne måten:

- Immunterapi manipulerer kroppens egne immunceller til å kjenne igjen kreftcellene som fremmede, og bedrer muligheten til å ta knekken på disse. Samtidig er immunterapi godt tolerert og har lite bivirkninger, til forskjell fra tradisjonell cellegift som virker på alle kroppens celler, og derfor gir bivirkninger, sier Sundstrøm.

Seks Osloturer

Så langt har Spets hatt seks dagsturer for behandling ved private Aleris i Oslo. Dette har kostet henne 240 000 kroner bare i medisin, i tillegg kommer reiseutgifter.

- Vi har tatt opp lån, og så har jeg fått forskudd på arv til å dekke dette. Det er mye penger, og på en måte føler jeg at det er egoistisk å bruke så mye på meg selv. Men det er dette halmstrået jeg har. Denne behandlingen ga meg et håp, og nå tenker jeg at det er verdt det, sier Spets.

Likevel synes både hun og ektemannen at det er en skremmende utvikling når pasienter med god råd kan betale seg til en bedre helsetjeneste.

- Det er synd hvis det blir slik at du må ha god økonomi eller en helseforsikring for å få tilgang på ny medisin, sier René Spets.

Tror mamma blir frisk

Jannicke Spets må betale for ytterligere noen runder med immunterapi, før hun forhåpentligvis kan få samme behandling gratis ved St. Olav. Hun føler en enorm lettelse over at hun endelig har funnet en kreftmedisin som kan se ut til å være effektiv.

- Jeg har levd i en boble siden jeg ble syk. Hver dag har jeg tenkt på at jeg er alvorlig syk. Livet har på en måte stått på vent, sier hun.

Nå sier hennes yngste sønn på 12 år at hun ser så mye bedre ut, og at han tror mamma blir frisk igjen.

- Jeg vet ikke, men det er veldig godt at han sier det, smiler hun.

50 pasienter

Rundt 50 pasienter med lungekreft ved St. Olav vil årlig kunne bli behandlet med det nye immunterapilegemiddelet som nå tas i bruk i Norge. Administrerende direktør Nils Kvernmo er glad på pasientenes vegne, men ser samtidig behovet for å peke på de økonomiske konsekvensene.

- Vårt mål er å gi våre pasienter den beste behandlingen som er anbefalt internasjonalt, og det er bra at lungekreftpasienter nå får den nye behandlingen. Men dette gir oss økonomiske utfordringer, sier Kvernmo.

- Dette utgjør for oss en veldig stor kostnadsøkning, samtidig som vi ser at det sannsynligvis er flere av denne typen medisiner på vei inn som også vil bety økte kostnader. Derfor har vi sendt et klart signal om at vi kan ikke fortsette å ta slike kostnadsøkninger gjennom omstilling. Vi må få økte bevilgninger. Når ambisjonene skal være så høye, må det diskuteres om ikke helse skal ha en større andel av kaken som fordeles over statsbudsjettet, sier Kvernmo.

Han påpeker at utgiftene til kreftmedisiner på ti år har økt fra 7 til 70 millioner kroner bare ved St. Olav. Pengene er blitt hentet inn ved omstilling og effektivisering ved sykehuset.

- Det som er vår bekymring er at det totale omstillingsbehovet ved sykehuset blir for stort og krevende når utgiftene til medisiner øker, sier Kvernmo.

Alle pasientgrupper

Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, sitter selv i Beslutningsforum for nye metoder som nå har sagt ja til å innføre immunterapi for lungekreftpasienter. Han er fornøyd med denne beslutningen, fordi medisinen kan gi økt livskvalitet og lenger levetid for alvorlig syke kreftpasienter. Samtidig ser også han at nye medisiner og nye behandlingsmetoder krever tøffe prioriteringer i helsetjenesten fremover.

- Denne nye kreftmedisinen vil koste Helse Midt-Norge opp mot 30 millioner kroner i året. Dette må vi håndtere med å ta ned kostnader på andre områder. Faren er da at vi dette kan gå utover andre pasientgrupper. Vår utfordring fremover blir å se helheten, og sørge for at alle pasientgrupper blir ivaretatt, sier Slørdahl.

Store forventninger

Kreftforeningen er svært glad for at lungekreftpasienter nå kan ta i bruk immunterapi.

- Det er store forventninger til bruk av immunterapi, kanskje spesielt for lungekreftpasienter. Dette er en kreftform hvor det er lav overlevelse, og derfor er det så viktig at denne gruppen får bedre behandlingsmetoder, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsektretær i Kreftforeningen.

Immunterapi er allerede i bruk til behandling av føflekk-kreft, og her ser en at enkelte pasienter får en langtidseffekt av medisinen. Derfor ser en med glede på at immunterapi i behandlingen av flere kreftformer.

- Det å få ta i bruk immunterapi er viktig for de pasientene det gjelder, men det er også viktig for forskning og utvikling innenfor kreftområdet, sier Opdalshei.

Bedre form: Denne uken fikk Jannicke Spets endelig gledelige nyheter da hun var til kontroll hos kreftlege Stein Sundstrøm ved St. Olavs Hospital. Kroppen ser ut til å respondere godt på immunterapi, en ny type kreftbehandling mot lungekreft. Samtidig føler hun seg i langt bedre form enn tidligere. Foto: RICHARD SAGEN