Dette skal dreie seg om et amerikansk initiativ overfor Norge. Etter det Adresseavisen erfarer, kan en slik avdeling være på plass i løpet av relativt kort tid.
USA skal øve mer i Norge
Flere forsvarskilder opplyser at det i lengre tid har vært kjent at de amerikanske soldatene vil bli stasjonert ved Værnes garnison. Det skal dreie seg om en ren kampavdeling fra USMC, det amerikanske marinekorpset, ikke logistikkpersonell eller teknikere knyttet opp mot forhåndslagrene.
Ikke politisk behandlet
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide understreker i en e-post til Adresseavisen at dette er et amerikansk utspill. Og sier det pågår en dialog på militært nivå om økt øving og trening i Norge.
Trøndelag står på Nato-kartet
–Dette arbeidet pågår, men initiativet er ennå ikke politisk behandlet i forsvarsdepartementet, så vi har ikke mer detaljerte svar på nåværende tidspunkt. Eventuelle konkrete forslag vil selvfølgelig bli behandlet av regjeringen og Stortinget på vanlig måte, sier Søreide.
Hun understreker at det er viktig for Norge at allierte, herunder USA, deltar i øvelser og trening i Norge.
- Lagrene i Norge gir unike muligheter
–Dette har vi en lang og sterk tradisjon for. Norge har et nært sikkerhetspolitisk samarbeid med USA. Dette innebærer blant annet avtaler om forhåndslagring og forsterkning.
–Skal knyttes tettere sammen
I forsvarssjefens fagmilitære råd i 2015 åpnet forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen for muligheten for å kompensere for manglende norske styrker og forsvarskapasiteter ved å stasjonere utenlandske militære avdelinger i Norge. Det førte også den gang til reaksjoner.
LES OGSÅ: Brende frykter ikke for Nato med Trump som president
Forsvarsminister Søreide har ikke svart på Adresseavisens spørsmål om hvordan hun ser planene som foreligger opp mot begrensningene som ligger i den norske basepolitikken. Heller ikke hva som videre skjer i saken og når en slik avdeling kan være på plass.
–Både i inneværende periode og i regjeringens fremlagte langtidsplan beskrives viktigheten av å knytte alliansen og nære allierte tettere til Norge og norske interesser i det daglige og gjennom hele krisespekteret, og søke et tettere samarbeid med utvalgte allierte. Det skal tilrettelegges for Nato-aktivitet og nærvær i Norge. Regjeringens linje i disse spørsmålene er en videreføring av langvarig norsk politikk, skriver Søreide i e-posten.
–Et brudd med norsk basepolitikk
– Dersom det er snakk om en stridsavdeling som står ett sted over tid, eller tilsvarende avdelinger som roterer på å stå samme sted, vil det oppfattes som en base. Det vil føre til reaksjoner, sier seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Han har jobbet mye med fagområdene nasjonal sikkerhet, forsvar og internasjonale relasjoner. Skogan peker på at det vil være et brudd på baseerklæringen, som har vært en hjørnestein i norsk forsvarspolitikk.
Ni spørsmål om Cold Response
–Dette skjer i en situasjon der forholdet mellom Russland og Nato er vanskelig. Det er all grunn til å vokte seg, sier han.
Ukjent for forsvarskomiteen
Adresseavisen har de siste dagene snakket med flere medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Samtlige gir uttrykk for at dette er helt ukjent for dem. Heller ikke leder for forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap) er kjent med saken, eller at Adresseavisen allerede i sommer omtalte planene etter et intervju med forsvarsminsteren.
LES OGSÅ: - Dette er 700 millioner under langtidsplanen
Senterpartiets Liv-Signe Navarsete reagerte med å sende et skriftlig spørsmål om saken til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Senterpartipolitikeren viser til at det har vært stor enighet politisk om baseerklæringen i den norske forsvarspolitikken.
–For det første må vi få informasjon om hva dette egentlig er. Det er viktig at vi har et eget nasjonalt forsvar slik at vi ikke blir avhengige av å stasjonere avdelinger fra andre nasjoner her i landet. Det siste er noe jeg mildt sagt skeptisk til. Det vil være et klart brudd med den tradisjonelle norske forsvarspolitikken, sier Navarsete, som understreker at hun er positiv til alliert øvingsvirksomhet i Norge.
Ruster opp på Værnes
Adresseavisen er kjent med at amerikanske offiserer flere ganger den siste tiden har besøkt Værnes garnison, blant annet for å se på fasiliteter og lokaler. Forberedelsene til å ta imot ca. 300 amerikanske soldater er også for lengst i gang. Det handler om alt fra styrket vakthold til bespisning.
Hedret gamle krigshelter på Værnes
Styrken det er snakk om, vil kunne bli en del av en rotasjon der de ulike avdelinger fra marinekorpset roterer inn og ut av Norge med for eksempel seks måneders mellomrom. Dette er samme ordning som det amerikanske marinekorpset har med sin stående styrke i Romania, og Svartehavsområdet; Black Sea Rotational Force. Der har marinekorpset blant annet hatt mekanisert infanteri og stridsvognstyrker.
«Alle» vil øve i Norge
– Det jeg kan si, er at vi har et godt forhold til amerikanerne. Vi har minst månedlig besøk av delegasjoner og flaggoffiserer eller andre. For eksempel har det vært flere besøk fra grupper eller enkeltstående amerikanske kongressmedlemmer i forbindelse med lagrene. Det er også stor interesse for å øve her i landet, sier sjef for Værnes garnison, Ebbe Deraas.
Han henviser imidlertid alle øvrige spørsmål om saken videre til forsvarssjefens talsmann, Frank Sølvsberg. Sølvsberg bekrefter at amerikanerne og flere allierte nasjoner ønsker å øve i Norge, men henviser alle ytterligere spørsmål videre til forsvarsdepartementet og politisk side.
–Ikke et lovbrudd
Etter det Adresseavisen har fått opplyst fra forsvarskilder, diskuteres det at de amerikanske soldatene som kommer til Værnes, skal drive vintertrening i Norge, men også operere i Baltikum om sommeren.
- Selv under den kalde krigen ble baseerklæringene nøye overholdt. Men det var en gråsone her. I realiteten var det nesten alltid militære avdelinger fra Nato, eller allierte, i Norge på øvelser eller i forbindelse med undervisning, sier John Kristen Skogan i NUPI.
- Et brudd med dette innebærer ikke noe lovbrudd, men det vil føre til reaksjoner og oppfølging fra flere hold, blant annet på Stortinget, sier Skogan.