Dagen etter at arbeidsminister Anniken Hauglie (H) stanset tidenes lengste sykehusstreik, er legene tilbake på jobb på St. Olavs Hospital. Men selv om de synes det er godt å være på jobb igjen, legger de ikke skjul på at stemningen er spent – og at det hersker en betydelig uro blant de ansatte.

- Stor tillitskrise

Lena Løfblad er lege i spesialisering ved avdeling for biokjemi. Nå arbeider hun ikke lenger med pasientbehandling i krevende turnusarbeid, men hun har erfaring med det fra sin tid på kreftavdelingen. Hun er tydelig på at streiken har avdekket en stor tillitskrise mellom ledelsen og legene ved sykehusene.

- Det er det ingen tvil om. Det er mange steiner som er snudd i løpet av streiken, og flere konflikter har kommet til overflaten. Nå må vi derfor rydde opp i ting som har fått utvikle seg over flere år, for eksempel praksisen med ubetalt overtid og midlertidig stillinger. Og det blir ikke fred i norske sykehus før vi får et kollektivt vern for alle ansatte, sier Løfblad.

Striden har stått om legenes arbeidstidsordninger. Legene har krevd at dagens praksis med «rullerende arbeidsplan» skulle tariffestes, mens Spekter har stått hardt på at det er opp til arbeidsgiver å planlegge legenes arbeidstid – noe de mener avtalen åpner for. Nå havner konflikten i rikslønnsnemnda.

Vil gjenopprette tillit

- Hvilke konsekvenser kan det få dersom nemnda legger arbeidsgivers tolkning til grunn?

- Det kan få store konsekvenser i det lange løp. Mange har ytret seg i sosiale medier gjennom streiken, og det er mye uro, sinne, frustrasjon og skuffelse blant de ansatte nå. Den enkelte arbeidstaker er veldig sårbar for utilbørlig press fra nærmeste arbeidsgiver – som på sin side kjenner et press ovenfra, sier Løfblad, som mener det nå er viktig at man får gjenopprettet tilliten mellom arbeidstakere og arbeidsgiver.

- Akademikerne og Legeforeningen er veldig opptatt av at vi skal få til en god løsning på konflikten, og samtidig ha et godt forhold til arbeidsgiver. Vi må få gjensidig tillit og respekt for hverandre, det er alle parter best tjent med – spesielt pasientene. Her tror jeg det er lurt at vi løfter fram de avdelingene der dette fungerer bra, for de finnes absolutt.

Frykter for pasientsikkerhet

Overlege Ketil Arne Espnes ved avdeling for klinisk farmakologi er tilbake på jobb for første gang siden 9. september. Han var blant de første legene som ble tatt ut i streik, fordi han ikke driver direkte pasientbehandling. Av de 80 ansatte på hans avdeling, har fem vært ute i streik. Han frykter ytterligere press på enkeltansatte dersom rikslønnsnemnda ikke legger arbeidstakernes syn til grunn.

- Jeg frykter at avdelingene der man er mest presset på budsjett, vil få økt arbeidsbelastning på enkeltansatte, og dermed redusert pasientsikkerhet. Jeg snakket nettopp med svogeren min som kjører lastebil. Etter fire timer piper det og han må ta en pause. På sykehuset kan man bli kalt ut til akutte, livsviktige operasjoner langt ute i en 15–19 timers vakt, uten at noen sier det er galt. Selv om ledelsen sier at de skal styre slik at det blir bedre, gir deres tolkning en mulighet for å styre slik at det blir verre, mener Espnes.

- Arbeidsgiver sier at pasientsikkerheten er deres ansvar og at dette er innenfor deres styringsrett. Har de ikke et poeng?

- Ja, arbeidsgiver har styringsrett, men vi mener de har gått utover denne styringsretten siden de også vi styre det som er avtalt av ekstra arbeidstid – det som ligger utenfor arbeidsmiljøloven. Dette mener vi må kollektivt avtales med tillitsvalgte.

Polarisering

Sykehusdirektør Nils Kvernmo er glad streiken nå er avsluttet.

- Jeg mener vi har hatt et godt samarbeid mellom ansatte og ledelse ved St. Olavs. Men en streik fører til polarisering, og nå må vi ta tak i de konfliktene som har kommet opp i løpet av streiken. På St. Olavs bruker vi også fast rullerende arbeidsplaner basert på antallet leger slik arbeidstaker ønsker, og på sommeren har vi hatt en avtale med legeforeningen om egne arbeidsplaner, sier Kvernmo.

- Legene frykter for pasientsikkerheten?

- Det er noe jeg skjønner veldig godt, men det handler om rammebetingelsene for sykehusdrift. Kravet til årlig effektivisering blir strammere og strammere, og statsbudsjettet fører til en ytterligere omstilling. Jeg mener vi har en god kvalitet og pasientsikkerhet på St. Olavs, men det er klart vi må være oppmerksomme på risikoen kravet til omstilling medfører, sier sykehusdirektør Kvernmo.

Overlege Ketil Arne Espnes ved avdeling for klinisk farmakologi frykter økt arbeidspress og dårligere pasientsikkerhet dersom arbeidsgivers tolkning av arbeidsavtalen legges til grunn. Foto: Jens Petter Søraa, Adresseavisen