Arbeidet med å få på plass en rotasjonsordning for amerikanske marinesoldater på Værnes har snart pågått i ett år – og er nå helt i innspurten både praktisk og politisk:

  • På Værnes klargjøres i disse dager kaserner for å kunne ta i mot den 300 mann store styrken, som etter planene skal være i Norge i opp til seks måneder i gangen. Fra norsk side vil man praktisk være klar for å ta imot fra januar. Fra amerikansk side er det signalisert at man kommer med en gang klarsignalet fra norske myndigheter blir gitt, opplyser kilder til Adresseavisen.

  • Dette klarsignalet kan komme i løpet av en uke. På Stortinget venter forsvarspolitikerne på forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide og de konkrete detaljene om de amerikanske soldatene og Værnes flystasjon. En orientering om dette kommer etter det Adresseavisen forstår mot slutten av denne uken.

Planene

Planen er at en styrke på rundt 300 marinesoldater fra US Marine Corps skal være i Norge i opp til seks måneder av gangen, før de blir sendt videre til lignende trening i andre europeiske land. Det legges opp til en prøveperiode i 2017. Planene i Norge knyttes til ordning som det amerikanske marinekorpset har med sin stående styrke i Romania, og Svartehavsområdet; «Black Sea Rotational Force».

Styrkene skal blant annet trene uttak og forflytting av materiell fra de amerikanske forhåndslagrene på Stjørdal og vinterkrig.

Det er en kjent sak at det er stor interesse fra andre Nato-land for å øve i Norge. Blant annet forbereder Forsvaret nå den gigantiske Nato-øvelsen Trident Juncture 2018, som blir den største øvelsen som er holdt i Norge. Også den arrangeres  i Midt-Norge

Forsøksordningen med US Marine Corps-soldater i Norge kobles også mot Natos storøvelse «Trident Juncture». Den skal arrangeres neste gang i 2018. Øvelse arrangeres hvert tredje år, og vil i 2018 samle opp mellom 25 000 og 30 000 allierte styrker i noen hektisk vinteruker i Norge.

Vil ikke tallfeste

Etter det Adresseavisen forstår, legger regjeringen bare opp til en orientering i utenriks- og forsvarskomiteen, ikke egen sak med komitébehandling og avstemming i Stortinget.

Regjeringen vil argumentere et amerikansk nærvær allerede er forankret i avtaler med Norges allierte, avtalen om forhåndslagring som ble revidert i 2006 – og man vurderer ordningen til å være «godt innenfor den norske basepolitikken».

Flere kilder bekrefter overfor Adresseavisen at de amerikanske henvendelsen var tema for Stortingets utenriks- og forsvarspolitikere allerede i januar i år.

En meget skeptisk stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete sa til Adresseavisen i forrige uke at hun var «ikke var kjent med planene» – og utba seg flere svar fra forsvarsministeren.

Nå har forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide svart Navarsete. Men hun vil ikke svare konkret på hennes skriftlige spørsmål om «hvor mange» og «hvor lenge» hun ser for seg at utenlandske styrker kan være stasjonert på norsk jord, uten at dette «bryter med det som til nå har vært norsk basepolitikk».

- De til enhver tid sittende regjeringene har også ført en praksis med å ikke tallfeste tallet på personell og antyde grenser for hvor lenge aktiviteter skal vare. En har heller ikke på annen måte brukt å beskrive mer i detalj hvor grensen eksakt går mellom det som kan hevdes å være en permanent base og det som er å se på som rotasjonsbasert øving og trening med utenlandske styrker, skriver Eriksen Søreide.

Mange hundre hver dag

I svarbrevet til Navarsete fastslår Eriksen Søreide at norsk basepolitikk skal ligge fast.

- Det har lenge vært bred etablert enighet om at basepolitikken ikke er til hinder for regelmessig alliert nærvær på norsk jord over lengre tid i form av øvelser og trening, for eksempel dem britiske helikoptertreningen på Bardufoss. Basepolitikken er heller ikke til hinder for alliert forhåndslagring av militært materiell, Nato-finansierte infrastrukturprosjekt og Nato-kommandoer på Norsk jord, som for eksempel den tidligere Nordkommandoen på Kolsås i Bærum og Joint Warfare Centre i Stavanger. Ellers har det i mange år vært permanente allierte fasiliteter på Ørlandet for stasjonering av Natos overvåkingsfly, skriver Eriksen Søreide.

Skepsis

På Stortinget har mottakelsen av nyheten om de amerikanske marinesoldatene fått blandet mottakelse. Leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, støtter stasjoneringen på Værnes.

- Slik det ser ut for meg nå, er dette helt innenfor rammene av norsk forsvarspolitikk. Mer øvelser og samarbeid med allierte er noe vi har etterspurt og er positive til, sa Huitfeldt til Adresseavisen i forrige uke.

I Frp, SV og Sp et det mer skepsis. Frps forsvarspolitiske talsmann, Christian Tybring-Gjedde er bekymret for russiske reaksjoner. Det samme er SVs Bård Vegar Solhjell. Han etterlyser også bedre forankring i Stortinget. Sp mener de amerikanske marinesoldatene kan fortrenge norske HV-soldater.

Venstres Trine Skei Grande var i en tale til partiet lørdag også kritisk til planene:

- Det regjeringen holder på med nå, er å outsource det å ta vare på landet vårt til amerikanske marinesoldater. Det synes jeg ikke noe om. Jeg har spøkefullt sagt at det beste de kan bidra med i Trøndelag, er kanskje noen nye gener, sa Grande.

Forsvaret gikk mandag ettermiddag i rette med Grande i påstandene om «outsorcing». Det blir feil å knytte en mulig utstasjonering av 300 amerikanske marinesoldater på Værnes til forsvarssjefens anbefalinger, mener Forsvaret.

– Koblingen mellom mulig rotasjonsbasert trening og øving for det amerikanske marinekorpset på Værnes og det fagmilitære råd er feil, og må basere seg på en misforståelse, sier sjefen for Forsvarsstaben, generalløytnant Erik Gustavson, til NTB.

TIL NORGE: Amerikanske soldater har lange tradisjoner for å trene vinterkrig i Norge. Her fra øvesen Cold Response. Nå kan det bli lenger opphold for amerikanske marinestyrker. Foto: LEIF ARNE HOLME
Amerikansk militærmateriell på Værnes. Foto: Vegard Eggen