- Det har ikke gått opp for oss at han er borte ennå. Vetle jobbet på anlegg en periode og var hjemme bare i helgene. Da satt vi og ventet på at han skulle komme inn dørene, og det føles som om vi gjør det nå også. Men så kommer han aldri hjem, sier mamma Janicke Størkersen.
Hun står sammen med mannen sin Øystein ved Dorabassenget i Trondheim. De røde og hvite rosene som ligger ved kaikanten står i sterk kontrast til betong og rustent metall.
For nesten to uker siden falt sønnen Vetle i vannet akkurat her og druknet.
- Det vondeste er å tenke på at han lå i vannet og kjempet for livet. Skrapemerker på skoene viser at han hadde prøvd å klatre opp den bratte betongveggen, men han hadde ikke en sjanse, sier pappa Øystein Størkersen.
Den glade gutten fra Malvik, som drømte om å bli gårdbruker, ble bare 19 år.
Skulle bare tisse
Foreldrenes siste minne om sønnen er fra kvelden før. De sier han strålte der han satt på rommet sitt omkranset av gode venner. Senere samme natt ble han med inn til Trondheim for å hente en kompis som var på en bursdagsfest på Dora. Han hadde drukket alkohol, og før de returnerte måtte Vetle tisse. Han valgte å stille seg på kaikanten i Strandveien for å tisse i vannet. Kameratene ventet på ham et steinkast unna.
De hørte ikke at Vetle snublet og falt ut i det iskalde vannet. Etter ei stund begynte kameratene å lete etter ham, men de fant ham ikke. Noen timer senere ble han funnet av tilfeldig forbipasserende.
Vetle døde den 9. oktober, på morens bursdag. Hun hadde laget sønnens yndlingskake Kvæfjordkake til feiringen den dagen.
- Jeg er ikke så glad i den kaka, så det er så rart at jeg gjorde det, sier Janicke, som under bursdagsforberedelsene hadde lest om drukningsulykken i media. Hun var bekymret, men hadde et håp om at sønnen var hos en kompis i Stjørdal.
Litt over klokken 17 banket det på døra. Det var presten.
- Han trengte ikke å si noe, jeg visste det var Vetle, sier hun.
- For dårlig sikret
- Vi antar at det som skjedde var et uhell. Det er ingenting som tyder på at noe kriminelt har skjedd. Dødsårsaken var drukning, sier politioverbetjent Geir Ole Momyr ved Sentrum politistasjon.
Foreldrene har fått god informasjon fra politiet og Vetles venner om hva som skjedde den natta. De har vært på Strandveikaia flere ganger og mener sikkerheten i området er for dårlig.
- Det burde være flere tydelig, merkede stiger som kan brukes til selvhjelp. Ikke bare gamle, rustne stiger som er vanskelig å se. Faller man i vannet på dagtid får man kanskje hjelp, men skjer det på andre tidspunkt er det håpløst, mener Øystein.
Nå gjør de det de kan for at tragedien ikke skal skje noen andre.
- Hvis ikke lovene for sikkerhet ved kaiområder er tilstrekkelige så må de endres. Slik kan det ikke fortsette å være. Det er sjelden folk faller uti her, men det skjer, sier han videre.
Mener sikkerheten er god nok
Det er Trondheim Havn som eier kaien der Vetle falt ut i vannet.
- Ved Strandveikaia har vi fire redningsbøyer på land og fire leidere i kaifronten. Det er ingen spesifikke regler for hvor mange meter det skal være mellom leiderne. Den generelle praksisen er at det i vann i bevegelse skal være kortere avstand mellom leiderne enn i stille vann, sier havnedirektør Einar M. Hjortol.
En leider er en stige som kan brukes til å klatre opp av vannet. Disse er merket med rødt, men når det er mørkt er de ikke så lett synlige.
- Vi har sett på leiderne etter ulykken. De er gamle, men funksjonelle og godt ivaretatt, sier Hjortol.
- Er det problematisk at det ikke er spesifikke regler for installasjonene i et kaiområde?
- Kaianlegg er regulert av arbeidsplassforskriften og denne er også fulgt her. Vi gjør risikovurderinger for våre kaiområder og har et løpende program som sikrer at vi til enhver tid har funksjonelle leidere og annet redningsutstyr.
Den eneste belysningen i området er fra gatebelysningen. Det har ikke vært aktuelt å endre dette.
- Vi synes det er veldig synd at en slik ulykke skjer, det er trist for alle og spesielt de nærmeste pårørende. Og man gjør en helhetsvurdering på installasjonene sine etter slike ulykker, men i dette tilfellet er installasjonene våre funksjonelle, sier havnedirektøren.
Janicke og Øystein Størkersen er uenige i konklusjonen. De stiller spørsmål ved hvor godt leiderne er merket, de så ingen livbøyer ved stedet og heller ikke gatelys i nærheten av kaia.
- Glad i livet
Mandag tok en fullsatt kirke farvel med 19-åringen. For siste gang var han omkranset av foreldrene, sine tre søsken og alle som var glade i ham. Etter seremonien var alle velkommen hjem til familiens hus i Malvik.
- Vi kunne hatt en samling i et leid lokale, men Vetle ville ha hatt det hjemme. Vi serverte taco, for det kunne han spise 24 timer i døgnet. Vi prøvde å lage god stemning for å minnes Vetle, for det gjenspeilte den han var. En humørspreder som var glad i livet, sier Janicke.
- Han hadde så mye å se fram til. Det finnes ikke ord for hvilket tap dette er for oss. Samværet, gleden, barnebarn, prosjekter vi skulle gjøre sammen. Alt det er borte, og det er fryktelig sårt, sier Øystein.