I fjor opplevde litt mer enn 20 000 barn at foreldrene ble skilt eller separert. Det finnes ikke tilsvarende tall for hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre, derfor er det usikkert hvor mange barn som til sammen blir berørt av foreldrenes samlivsbrudd.

SE DENNE: Vi flytter inn til tiendeklassingene

Hjemme hos Aurora

Hjemme hos Aurora Krogh (15) er det mandag kveld etter fotballtrening. På jenterommet hos mamma ligger et par bager og en sekk. Om kort tid skal bagene ligge på jenterommet hos pappa.

- Jeg er heldig fordi mamma og pappa bor så nært hverandre. Jeg skal bare flytte en kilometer. Og det er på skoleveien, sier Aurora.

Hun plukker med seg sminken og toalettsaker, fotballsko, håndballsko og baller. Treningstøy og andre klær legges oppi. Det blir to bager og en sekk. Pluss forskjellige jakker og sko. Det er høst og skiftende vær.

- Jeg har klesskap begge steder, men det er fylt opp med klær som jeg ikke bruker. De som er i bruk, ligger på gulvet. Eller i bagen.

Det er ikke er vits i å pakke ut og inn i skapet. Aurora er sliten på kveldene etter trening. Så er det straks helg igjen. Og på mandag er det ny flytting.

Det er ni år siden hennes foreldre gikk fra hverandre. Hun husker ikke krangel eller hva som skjedde akkurat da de skiltes.

- Jeg husker at de fortalte meg det. Det var ikke, og er ikke, brutalt. De er venner. Jeg er heldig, sier Aurora.

Hun husker ikke helt hvilken stemme hun hadde i saken den gangen, som seksåring.

Barna har gode råd

Ikke alle barn blir hørt fordi om det er deres rett å uttale seg om hvor de skal bo.

- Det er ikke sikkert foreldre hører barna når de selv står midt oppi samlivsbruddet, sier Hilde Rakvaag. Hun er jurist og seniorrådgiver i Barneombudet, med blant annet barnevern, spørsmål om familie og samlivsbrudd som kunnskapsområde.

I dag er det slik at det er mor og far som skal lytte til barna og ta vare på deres rett til å bli hørt. Alle foreldrepar som går fra hverandre og som har barn under 16 år, må møte til minst én time mekling ved samlivsbrudd. Utgangspunktet for meklingen skal være barnets beste. Foreldrene skal sørge for at datteren og sønnen har fått si sin mening om hvor hun eller han skal bo. Og om hvor mye de skal pendle mellom foreldrene, når de voksne flytter fra hverandre.

- Vi mener barnet bør ha krav på en egen time hos familievernkontoret. Her blir de møtt av en objektiv samtalepartner som har kunnskaper om det å kommunisere med barn. En slik samtale gir også foreldrene mulighet til få barnets tanker og opplevelser presentert av en som ikke har egne interesser i saken.

Forskning viser at foreldres perspektiv kan endre seg etter en profesjonell og upartisk innblanding.

- Barna har råd som er gode, sier Rakvaag.

Rydd plass til barns stemme

Barna skal høres fra de er 7 år eller før. Deres mening skal tillegges stor vekt fra de er 12.

- Kanskje klarer ikke barna å si det de tenker. Det kan være vanskelig å uttrykke seg om så vanskelige ting. Det kan være de ikke vil eller tør si hva de mener av hensyn til pappa og mamma. Det du sier til mor kan mor bruke mot far i konflikten, og omvendt. Dessuten ser vi at barns stemme kan bli devaluert. Den betyr lite opp mot andre hensyn. Det økonomiske kan også veie tungt når man velger bostedsordning, sier Hilde Rakvaag.

- Foreldrene er barnets svøpe når det er dem selv som må ivareta barnets rettigheter opp mot alle andre hensyn i et samlivsbrudd.

Aurora er tydelig på at hun har det bra. Hun vil ha det understreket igjen og igjen.

- Jeg føler også at jeg får være med å bestemme, men skjønner jo at jeg ikke får alt som jeg vil, sier hun.

- Hvis du fikk bestemme alt selv. Hva vil du da? Og vet foreldrene dine det?

- Det kunne vært lettere. Jeg synes jo at det er litt stress å bo sånn. Da hadde det vært greit om jeg kunne snakket med dem om en annen ordning, sier Aurora. Hun har tenkt på hvordan det kunne blitt færre flytte og reisedager. Litt andre intervaller. Men har ikke kommet dit at hun har luftet det med mamma og pappa.

Nærhet og god kontakt med begge gir best trivsel

Frode Thuen er professor i psykologi og praktiserer som parterapeut. Han har omfattende erfaring som sakkyndig i barnefordelingssaker, har skrevet bøker, laget tv og er spaltist i A-magasinet.

- De barna som kommer best ut av ordninger med delt bosted er de som har foreldre som bor i nærheten av hverandre. Dersom de samarbeider godt og har en grei dialog om barnet og dets fritid og skolesituasjon gir det mindre stress.

Thuen sier at en oppstykket tilværelse dessverre er prisen å betale for å være skilsmissebarn. Om samværet med mor og far er 50/50 etter et annet prosenttall er ikke avgjørende. Det er en stabil, god og varig kontakt med begge foreldre som er suksesskriteriet for om barna har det bra.

- Det er ikke slik at delt omsorg kompenserer for foreldres uenighet. Det er konfliktnivået mellom foreldre som sliter, uansett om barna bor her eller der.

Alt er med: Aurora har med seg all sminken og toalettsakene sine. Hun synes det er best. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
Hilde Rakvaag er jurist hos Barneombudet. Foto: Jonas Bjoerkli
Pakker: Treningsstrikkene blir med mellom hjemmene. Vektene får ligge. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
Frode Thuen (44) er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Foto: Mehus, Odd