De fire prosjektene ved NTNU er på lungekreft, hjernekreft, brystkreft og mage- og tarmkreft.
Hele 40 millioner av årets tildeling går til forskning på immunterapi.
Norge er sist til å ta i bruk ny kreftmedisin
- Kan få stor effekt
- Det gleder meg at Norge ligger så langt fremme her, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen. Hun kaller immunterapi fremtidens kreftbehandling og sier den vil ha betydning på tvers av diagnoser.
For få unge kvinner tar celleprøve
Ryel trekker også frem at forskningsprosjekter på store pasientdiagnoser som tarmkreft og lungekreft har nådd opp i konkurransen. To av prosjektene ved NTNU er innenfor disse områdene.
Jannicke betaler for egen kreftmedisin
- Dette kan få stor effekt. Tarmkreft er blant kreftformene som rammer aller flest og lungekreft tar flest liv. Vi deler i år også mye mer ut til klinisk forskning, det vil si forskning som er pasientnær og dermed skaper grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleie av pasienter, sier Ryel.
Penger fra russen
De som fikk prosjektpenger i Trondheim er Xiao-Mei Mai for forskning på lungekreft, Valentyn Oksenych for forskning på hjernekreft, Signe Opdahl for brystkreft og Menno Oudhoff som forsker på mage- og tarmkreft. Av bevilgningen til Oudhoff kom det penger fra innsamlingsaksjonen, Krafttak mot kreft, som russen sto for i mars i år.
Tykktarm og endetarmskreft er den tredje mest vanlige kreftformen og står for åtte prosent av kreftdødsfall på verdensbasis. Oudhoffs prosjekt skal studere samspillet mellom to regulatorer for kreft i fordøyelsessystemet. Forskeren håper at mer kunnskap om mekanismene kan åpne muligheten for å utvikle nye medisiner.