Katastrofen skjedde 27. mars 1980: Den ene foten på Alexander L. Kielland-plattformen ble revet av og plattformen veltet. 123 menn døde. 89 overlevde. 30 ble aldri funnet.
Stavanger Aftenblad kan i dag fortelle at et hemmelig fransk-norsk forlik bekrefter at den norske granskingsrapporten ikke ga hele sannheten om hvorfor plattformen havarerte.
Franskmennene satte ned sin egen granskingskommisjon, som i 1985 konkluderte motsatt. De pekte på feil bruk av plattformen: Nordmennene hadde slitt Kielland i stykker, skriver Stavanger Aftenblad.
Hittil har oljeselskapet Phillips Petroleum Company, rederiet Stavanger Drilling og norske myndigheter sluppet billig unna ansvaret for Kielland-havariet; den største ulykken på norsk sokkel.
Den norske granskingskommisjonen som undersøkte årsaken til ulykken, konkluderte med materialtrøtthet og utmattingsbrudd. Den norske kommisjonen pekte på verftet i Frankrike som hadde bygd plattformen. De mente at sprekken som førte til at et stag ved plattformfoten knakk, hadde utviklet seg over tid. Ekspertene mener at sprekken kan ha brukt opptil ett år på å bli så stor at den til slutt rev av den ene plattformfoten.
Inspirert av de kategoriske konklusjonene i den norske granskingsrapporten, gikk Phillips Petroleum og de norske forsikringsselskapene til søksmål mot det franske verftet og krevde 700 millioner kroner.
Brukt feil
«Alexander L. Kielland» ble av det franske verftet CFEM, Compagnie Francaise d’Entreprises Métalliques, bygget som boreplattform, men ble av rederiet Stavanger Drilling II AS gjort om til boligplattform. På grunn av en oljerørledning som strakk seg langs havbunnen fra produksjonsplattformen Edda, kunne ikke Kielland-plattformen benytte alle de ti ankerfestene. Dette godkjente Sjøfartsdirektoratet, til tross for at verftet som bygde plattformen sa at dette aldri måtte skje og at det var i strid med driftshåndboken. Verftet krevde at alle ti ankre alltid var i bruk.
- Sjøfartsdirektoratet har dessverre ikke kunnet se på i saken i detalj, da all dokumentasjon vedrørende «Alexander L. Kielland» er avlevert til Riksarkivet slik det er gjort for alle gamle saker. Det er heller ingen av de som jobbet med godkjenning av «Alexander L. Kielland» som jobber hos oss nå lenger, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Aftenbladet har spurt direktoratet hvordan «Kielland» kunne godkjennes med 8 ankere når driftshåndboken forutsatte 10.
- Ankersystemet på denne type rigger var basert på bruk av 10 ankerliner i et symmetrisk mønster med to liner ut fra hver søyle. Vi antar at da plattformen ble ombygget til å operere som boligplattform med lokasjon tett inntil en annen plattform, ble det aktuelt å benytte et asymmetrisk ankersystem med 8 eller 9 liner. Vi har ikke kunnet finne ut av hvordan dette ble dokumentert av reder og vurdert av Sjøfartsdirektoratet. Det eneste vi kan støtte oss på er granskingskommisjonenes rapport, og den konkluderer ikke med at forankringssystemet har hatt noe å si for hendelsen. Driftshåndboken er forøvrig reders dokument og er ikke gjenstand for godkjenning, sier Aarhus.
«Alexander Kielland»-plattformen lå med åtte ankerkjettinger for å kunne ligge inntil andre installasjoner, som «Edda», med en gangbru imellom. I dårlig vær ble denne brua tatt ned og plattformen ble trukket i fra. En slik «forhaling» ble utført 27. mars 1980.
Ifølge den norske granskningskommisjonen ble den avsluttet klokken 17.50, uten nevneverdige problemer, og rundt en halv time senere brakk D-leggen rett av.
- For mye ankerkraft
Magne Sildelid mønstret som nyutdannet sjøkaptein på «Alexander L. Kielland» om formiddagen ulykkesdagen. Etter planen skulle han gå på vakt som kontrollromoperatør allerede samme kveld klokken 18. Så langt kom han aldri.
- Etter forhalingen oppsto det en veldig oppkavet situasjon borte ved spakene og det ble snakket om at det var for mye ankerkraft. De sprang fra vinsj til vinsj. Mens dette pågikk, hørte vi et skarpt smell. Ulykka skjedde mens dette pågikk, sier Magne Sildelid til Aftenbladet. Han forteller at plattformen like etterpå begynte å krenge kraftig. Etter rundt 20 minutter kantret plattformen.
En annen kilde sier til Aftenbladet at han sommeren 1979 oppdaget en feil med instrumentet som måler ankerkreftene, mens mannen som håndterte ankerwiren på D-leggen som til slutt brakk, sier at han under den siste forhalingen ikke fikk opp ankerkraften på manometeret som skulle angi denne.
Avhør forsvunnet
Magne Sildelid var kritisk til en rekke forhold om bord i plattformen, noe han også fortalte i politiavhør og til granskningskommisjonen. Men opplysningene om at det var problemer under forhalingen er ikke med i kommisjonen, og avhøret hans befinner seg ikke i politiets hovedrapport etter ulykken. Det samme gjelder tre andre avhør av mannskapet om bord.
- Den eneste logiske forklaringen på det, er at dette er blitt rotet bort under utlån og at dette ikke er blitt oppdaget da materialet kom tilbake, sier Torbjørn W. Knutsen, en av de ansvarlige for politirapporten.
Den norske granskningskommisjonen konkluderte med at ulykken var forårsaket av en dårlig sveis i D-6-staget og mente å kunne bevise at plattformen ble levert med denne skaden.
- Belastningen fra bølger og ankerkrefter var små ulykkesdagen i forhold til hva et uskadet stag ville tålt, sier Torgeir Moan som satt i Undersøkelseskommisjonen.
- Sprekken i D-6-staget var så stor at bruddet kunne skjedd under liten belastning en annen dag dersom det ikke skjedde 27. mars 1980. Det var derfor ikke nødvendig å forfølge forhalingen, sier han.
Det hemmelige forliket
Det tok ti år fra det norske søksmålet mot franskmennene ble reist og til det ble avsluttet. Søksmålet ble reist i 1981 og avsluttet i et hemmelig forlik i 1991.
Stavanger Aftenblad har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentlig kjent i Norge. Saksøkerne krevde 700 millioner, men fikk bare et beløp som tilsvarer opptil 6,5 millioner kroner, målt etter dollarkursen i 1991. Beløpet ville vært drøyt 10,5 millioner kroner i 2016-verdi. Samtidig var forliket en uforbeholden innrømmelse overfor franskmennene av at Norge hadde større ansvar for ulykken enn de noen gang har innrømmet offentlig.
Innholdet i forliket er hemmelig, men den norske advokaten Georg Scheel bekrefter beløpet og nederlaget:
- Partene gikk til rettssak basert på den norske konklusjonen om årsaken til forliset. Ekspertpanelet som ble satt ned i Frankrike, brukte nesten fire år. Konklusjonen var at franskmennene ikke hadde feilkonstruert plattformen, eller hadde noen skyld i ulykken. I praksis betydde det at vi tapte saken, sier Georg Scheel i dag.
- At vi fikk litt penger, var franskmennenes bidrag til å få saken avsluttet. Både de og vi var trøtte etter ti år. For oss var det om å gjøre å trekke oss ut raskest mulig. Vi hadde i realiteten tapt, oppsummerer Scheel.
Ønsker ikke innsyn
Phillips (nå ConocoPhillips), ved kommunikasjonsdirektør Stig S. Kvendseth, ønsker fortsatt ikke å åpne for innsyn i forliket. De viser til konfidensialitetsklausulen.
- Forliket som ble inngått i 1991 mellom Phillipsgruppen og eieren av det franske verftet og konstruktøren av Kielland-riggen er konfidensielt som er vanlig for slike forlik. Det ble inngått 11 år etter ulykken etter en lang prosess i Frankrike, og ut fra min historiske forståelse valgte partene et forlik for å sette et punktum for denne prosessen. Vi kommenterer ikke innholdet i forliket, sier kommunikasjonsdirektør i ConocoPhillips, Stig S. Kvendseth.
«Notorisk mangelfulle instrukser»
Franskmennene hevdet hele tiden at en dårlig sveis ikke var ulykkesårsaken. De mente riggen var uriktig oppankret og brukt feil. I en uttalelse sendt Kommunal- og arbeidsdepartementet juni 1981 skriver verftet CFEM at den norske kommisjonen synes å se helt bort fra den menneskelige faktor. Rapporten analyserer ikke problemene som oppstår som følge av «notorisk mangelfulle instrukser gitt til mannskapet», skriver franskmennene. De finner det også påfallende at den norske kommisjonen ikke gjør noe forsøk på å etablere en sammenheng mellom forhalingen klokken 17.50 og ulykken klokken 18.30.
Stavanger Aftenblad har laget et spesialnummer på Alexander Kielland-ulykken. Her kan du lese om «Kiellands dype hemmelighet» (krever abonnement).
Utvidet tilsvar fra Undersøkelseskommisjonen, ConocoPhillips og politiet (krever abonnement)