Barnevernstjenesten i Værnesregionen har over flere år hatt et stort merforbruk. I Stjørdal var det i fjor et negativt avvik på budsjettet på 4,2 millioner kroner, ifølge tertialrapporten for andre tertial. For inneværende år forventes en sprekk på mellom 3,3 og 4,2 millioner kroner.

Flere har stilt spørsmål om politikerne har bevilget nok penger til tjenesten. Renate Bjørshol mener de mange budsjettsprekkene skyldes svakt arbeid over lang tid. Totalbudsjettet for Stjørdal i 2016 er på 36 millioner kroner. For 2017 økes budsjettet til 40 millioner kroner.

– Jeg har spurt rådmannen direkte om det er nok saksbehandlingsressurser i tjenesten. Rådmannen mener det er tilstrekkelig. Men de store kostnadene kommer når det settes i gang tiltak for hjelp utenfor hjemmet, i tillegg til at det har vært store sprekker som har skyldtes juridisk bistand i enkeltsaker. Men i mange av disse sakene burde det vært lagt inn en mye større innsats lenge før det blir aktuelt med omsorgsovertakelser. En skal kunne sette inn hjelpetiltak i hjemmet sånn at en unngår det. Omsorgsovertagelser er den største kostnaden, både menneskelig og økonomisk.

– Det er ingen grunn til at vi skal ha så store sprekker der, men da må det jobbes systematisk og over tid for å unngå det, sier Bjørshol.

– Vi er først og fremst bekymret for de som er berørt. Jeg har stor omsorg for de ansatte og er bekymret for arbeidssituasjonen deres. Men først og fremst sitter det barn og familier der ute som ikke får de rettighetene de har etter lovverket. Det er veldig alvorlig, sier Renate Trøan Bjørshol.

Vil unngå skjevutvikling

Tjenesten peker også på dette selv i den siste tertialrapporten:

«De fleste institusjonsplasseringene ville ha vært unngått om familiene har måttet arbeidet med sin primære vanske på et tidligere tidspunkt. Tverrfaglig innsats ... blir sentral her for å bistå familiene tidligere og unngå alvorlig skjevutvikling for barna. Særlig at alle enheter har en egen rutine på: Fra magefølelse til handling og tverrfaglige team», skriver barnevernsleder Gunbjørg Furunes Baar i rapporten datert 4. oktober i år.

Barnevernsleder i Værnesregionen, Gunbjørg Furunes Baar.

Et av tiltakene er innføring av Værnesregionen-modellen nå i høst, som handler om å jobbe mer forebyggende og med bedre samspill mellom skole, barnehage, helsetjenesten, politiet, ungdomskontakten og alle andre personer og institusjoner som har kontakt med barn og unge.

– Det handler om å fange opp vanskelige situasjoner tidligere og få stabilisert dem så tidlig så mulig. Ønsket er å dreie ressursene over til jobbing i en tidlig fase for å demme opp for de store kostnadsdrivende tiltakene utenfor hjemmet, sier konstituert rådmann i Stjørdal, Tore Rømo.

Stor jobb: Tore Rømo, konstituert rådmann i Stjørdal kommune, bekrefter at tilsynet fra Fylkesmannen har påvist store avvik i den interkommunale barnevernstjenesten.

– Ikke fornøyd

Gjennom de siste årene er tjenesten tilført ekstra ressurser både fra kommunene og fra Fylkesmannen, samtidig som at problemene har fortsatt. Rømo vil ikke spekulere i årsaker til problemene i barnevernet, men sier de tar Fylkesmannens og brukernes tilbakemeldinger svært alvorlig. Fylkesmannens brev som gikk til Værnesregionen forrige uke var blant annet en tilbakemelding på stikkprøvetilsynet i ni saker, samt en tilbakemelding på tjenestens egen gjennomgang.

–  Fylkesmannen var ikke fornøyd med kommunens tilbakemelding og redegjørelse for videre oppfølging og tiltak, og ber derfor om av en gjennomgang av i alt 294 saker, sier Erik Stene, velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Innen 10. desember er de er også bedt om å ta en større gjennomgang av fem enkeltsaker. Det skal også gjennomføres en systemrevisjon.

– Vi må forsikre oss om at vi går tilstrekkelig i dybden her, samtidig som vi skal drive godt barnevernsfaglig arbeid i nuet, sier Rømo.

– Det er opp til Værnesregionen å vise hva de har tenkt å gjøre, og enda viktigere hva de faktisk gjør. Vi slipper ikke saken ved at de skriver til oss hva de tenker å gjøre. Vi må se at tiltakene settes ut i live og har effekt, sier Erik Stene, velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

– Tøff arbeidshverdag

Det er kjent at barnevernstjenesten i Værnesregionen over tid har hatt høyt sykefravær. Tertialrapporten for mai til og med august i år viste et sykefravær på 8,7 prosent for langtidsfravær og et korttidsfravær på 2,2 prosent. I 2015 var det langtidsfraværet på 18,4 prosent, og årsrapporten for 2015 viste at noen av sykmeldingene skyldtes arbeidsrelaterte belastninger.

– Jeg har stor respekt for dem som jobber i barnevernet. De har en utrolig tøff arbeidshverdag og selv om det har kommet mye negativt nå vet vi at det gjøres veldig mye godt arbeid i Stjørdal og Værnesregionen. Å jobbe tett på familier på denne måten er kanskje en av de tøffeste oppgave en kan ha i arbeidslivet. Det er ingen tvil om at det presset de opplever over tid kan gi utfordringer i arbeidsmiljøet og med sykdom. Vi må ha godt oppsyn med den situasjonen videre. Det er en stor oppgave i en hektisk hverdag, sier Rømo.

Han kom inn i rådmannsjobben i sommer og medgir at det har vært en krevende sommer og høst.

– Jeg føler et stort ansvar for at det blir ryddet opp i problemene og at vi får en tjeneste som er som den skal være, både i forhold til lovens krav og innbyggernes behov. Det er en omfattende og alvorlig sak som krever full oppmerksomhet fra oss, sier Tore Rømo.