- Hei, hvordan har du det? Spør Hamed på feilfritt norsk, i det han møter Adresseavisen inne i flyktningeleiren Elliniko utenfor Athen.

Han er ikledd den blå treningsjakka til 3. divisjonslaget Mosjøen IL (MIL).

- Jeg spilte på midtbanen, og var i en periode spiss, forteller han stolt.

Han og storebroren Hamid (23) kom til Norge i 2009, da som enslige mindreårige asylsøkere.

Les historien her: Vil tvangsutsende brødrepar fra Mosjøen til Afghanistan (TV2)

Les også: – Brødrepar sendes til et hjemland de aldri har bodd i (Nordlys)

Etter at de ble kastet ut i desember 2014, har de flyktet på nytt. Først fra Kabul til Iran, så videre via Tyrkia til Hellas.

Bla til høyre for å se alle bildene i bildegalleriet

Barna sendt videre

Mamma Tajiks (45) velkomsthilsen er et kyss på hvert kinn. Hun serverer te på gulvet bak en vegg av opphengte tepper, som utgjør familiens tildelte areal. Her, på noen få kvadratmeter bor 12 mennesker sammen. Her sover de, her lager de mat og spiser.

De bor inne i tribuneanlegget til en av to nedlagte idrettsarenaer, som sammen med en nedlagt flyplass utgjør flyktningeleiren Elliniko.

Over alt er det telt, eller vegger av tepper.

Les også om brødrene Fahrid og Farhad fra Sunndal som kom tilbake til Europa i en gummibåt

Nå bor det ifølge greske myndigheter rundt 3600 flyktninger på området, men bare for noen måneder siden var det trangere om plassen. På det meste har det vært 12 000 flyktninger stuet sammen på dette området.

Internasjonale medier har det siste året skrevet mye om at flere tusen flyktninger bor under dårlige forhold i Elliniko.

Asylfast

Ifølge Høykommissæren for flyktninger befinner det seg nå rundt 50 000 flyktninger ufrivillig i Athen. Situasjonen er vanskelig for mange, fordi de ikke kommer seg videre til andre europeiske land etter at Makedonia stengte grensa etter nyttår. Først ble den stengt for afghanere og enkelte andre nasjonaliteter, og til slutt også for syrere.

Dette har vært et midlertidig hjem for mamma Tajik og sønnen Hamed i snart ni måneder nå. Dagene i flyktningeleiren Elliniko går stort sett med til å diskutere fluktruter, og prisen på falske pass.

- Skal du komme deg bort nå er falsk pass og fly videre nesten eneste mulighet. Et ekte pass er dyrt, men da er sjansen liten for å bli oppdaget. Reiser du med et nytt bilde på et gammelt pass, er sjansene store for at du blir stoppet, forteller Hamed.

Første gang Hamid og Hamed la ut på den farefulle flukten til Europa, dro de alene på ferden. Denne gangen ble moren, to døtre og en sønn også med.

De andre barna har klart å komme seg videre til et annet land i Europa. Den siste som dro var minstejenta på 12 år.

- Vi betalte 3000 euro til menneskesmuglere for å få henne ditt hvor søsknene er. Hun reiste sammen med en indisk dame, som hadde et barn oppført i passet som lignet veldig på søsteren min, forteller Hamed.

Moren til Hamed vil ikke reise uten hijab. Det gjør at et nytt pass koster ekstr mye.

Kvinnene i rommet lager mat, snart er det ris med lam og yoghurt som blir servert.

Menneskesmuglere

På spørsmål om de ikke var redde for at noe farlig skulle skje 12-åringen, svarer han:

- Systemet fungerer slik at pengene vi betaler er i sikkerhet hos en ansatt i en butikk. Når søsteren min var i sikkerhet, ringte vi til butikken, og pengene ble utbetalt til menneskesmugleren, forklarer Hamed.

Mamma Tajik har sendt barn alene på flukt mange ganger nå. Hun forteller at hun er både glad og trist hver gang hun sender et barn avgårde.

- Jeg er glad fordi de får sjansen til å overleve ditt de skal. Verken i Afghanistan, eller da vi bodde i Iran, var det trygt. Jeg blir jeg trist fordi jeg føler meg ensom.

Hun drar parallellen til fotball.

- Det er som på et fotballag, det er noe som mangler når ikke alle spillerne er der. Jeg vil ikke forklare mer, jeg er trist. Du kan se sorgen i ansiktet mitt, jeg er 45 år, men ser ut som om jeg er en gammel dame, sier hun.

Alle pengene hun har går med til å ringe barna. Hun prøver å ha kontakt med dem hver dag.

- Når datteren min på 12 år ringer, hører jeg at hun savner oss, men hun sier hun har det bra, fordi hun får gå på skole der hun er nå.

Tannanalyse

Da Hamed og broren kom til Norge i 2009, var de først ett år i Narvik. Etter det flyttet de til Mosjøen.

- Alt var fint. Vi gikk på skole, og jeg spilte fotball. Det var en veldig fin tid, sier han.

Men så kom beskjeden om at norske myndigheter ikke trodde at Hamed bare var 16 år. De testet en tann, og konkluderte at han var ett år eldre, altså 17 år. Etter den beskjeden gruet Hamed seg til dagen da myndighetene mente han fyllte 18 år.

- Vi fikk avslag på oppholdstillatelsen da jeg ble 18 år, forteller han.

Så du denne: 62 unge afghanere ble denne uken hentet av Politiets utlendingsenhet og varetektsfengslet med umiddelbar utreisefrist (Aftenposten)

Hadde Hamed fått bli i Norge ville han ha studert idrettsfag. Broren var flink i språk.

- Han brukte bare seks måneder på å lære seg norsk, forteller Hamed.

Etter at de ble sendt ut av landet i 2014, har ingen av guttene gått på skole.

Sendt til Kabul

Både Hamid og Hamed ble sendt tilbake til Kabul, hvor de ifølge familien aldri før hadde vært.

- Jeg er født i Iran, og snakker kun farsi, forteller Hamed.

Faren er død, men moren og søsknene bodde i Iran. Derfor tok det ikke lang tid før brødrene flyktet på nytt. Da først til Teheran.

Hamed forteller om mange dramatiske og mislykkede fluktforsøk, både fra Iran til Tyrkia, og fra Tyrkia til Hellas.

- Den dagen vi ble tatt ved den tyrkiske grensen gikk det 70 busser med flyktninger tilbake til Iran, forteller han.

Det var for litt over ett år siden, da flyktningestrømmen var på sitt mest intense.

Mange skjebner

En hvit duk legges på gulvet. Alle 12 samles til et felles måltid. Stemningen er god mellom barn og voksne, de spøker og ler.

En mor, som ønsker å være anonym, forteller at hun og mannen flyktet til Hellas sammen med to døtre.

Den eldste jenta på 14 år sitter i nærheten. Hun er som ungjenter flest, mest opptatt av mobilen.

- Hun har prøvd å komme seg bort herfra alene, og har flere ganger blitt tatt med falskt pass på flyplassen, forteller Hamed.

Utrolig nok har konsekvensene kun vært at hun ble holdt av politiet i en time, før hun ble sluppet løs igjen.

Moren forteller at situasjonen er vanskelig. Også de ble oppdaget på grensen mellom Iran og Tyrkia, for så å bli sendt tilbake til Afghanistan.

- Det var grusomt, fordi begge døtrene mine var igjen i Iran, alene. Kun en nabo så etter dem.

På spørsmål om hva hun håper på for fremtiden kommer tårene.

- Ingenting, sier hun. Jeg er helt tom innvendig.

Også de andre svarer unnvikende når spørsmålet om fremtiden kommer.

- Det er best å ikke tenke, sier de.

Bor i telt

Etter middagen går mødrene og barna ut på en kveldstur rundt om i anlegget. I flombelysningen på banen spiller smågutter fotball. Tidligere på dagen har Hamed vært fotballtrener for en gjeng med unggutter.

- Fotballen gjør at vi har noe å holde på meg. Det tar tankene bort fra hverdagen, sier han.

I naboleiren er forholdene annerledes. Der bor flyktningene i telt ute. De er plassert på den store gressmatta til baseballarenaen.

Kvinnene vil vise hvor de vasker klær. Borte ved piggtrådgjerdet henger det tepper i mange ulike farger. En kran meg kaldt vann og noen store karr er installert på området.

Praten går om hvem som har reist, og hvem som har lyktes. En historie går igjen. Det er historien om faren som sendte fireåringen alene med en menenskesmugler til moren og søstra i Tyskland.

- Han kjente ikke menenskesmugleren på forhånd. Han gråt da de reiste, forteller Hamed.

Hvem av foreldrene i rommet som sender det neste barnet alene på neste tur, vil de ikke svare på.

- Vi kan ikke være her, og å reise tilbake er ikke en mulighet. Derfor sender vi barna først, siden den stengte grensa gjør det umulig å reise sammen, sier damene.

Vil ikke tenke på fremtiden: Stemningen blant de 12 på det lille rommet var god, helt til spørsmålet om fremtiden ble stilt. Da kom tårene hos noen. Foto: RICHARD SAGEN
Dramatisk flukt: Hamed viser hvor trangt de satt da han ble fraktet i bil under flukten til Tyrkia. Foto: RICHARD SAGEN
Alle vil bort: De har ventet i måneder på å komme seg bort. Elane (14) (i rødt) er tatt med falsk pass fem ganger. Foto: RICARD SAGEN