Øyvind Christensen driver først og fremst med næringsbygg, ikke boligbygging. På Torgård i Trondheim står Nhp Eiendom bak flere lagerbygg på et samlet areal på om lag 50 000 kvadratmeter, der det tidligere var landbruksjord. Christensen sier de har inngått et dusin opsjonsavtaler med grunneiere på landsbasis og han er helt imot et mulig forbud mot opsjoner.

Litt «markens grøde»

Han mener utbyggerne har fått en stadig viktigere rolle i byplanleggingen

- Private utbyggere har i stor grad tatt over kommunens rolle i byplanleggingen av randsonene, selv om det er politikerne som til slutt fatter vedtakene. Det første vi gjør er å lage en analyse for hvilke områder som bør være sentrum for varedistribusjon. Etter at analysen er gjort, spør vi den aktuelle gårdbrukeren om han er interessert i å få til en omregulering. I så fall er det vi som bærer kostnaden for arbeidet som kreves for å få til en omregulering til næringsformål, og dette innebærer blant annet planlegging, konsekvensutredning og analyser, sier Christensen.

- Er det lett å overtale en grunneier til å inngå slike avtaler?

- Nei. De er glade i dyrkamarka si. Det handler litt om «markens grøde» vet du. Men det er klart: Dyrkamarka kan være verdt 20 kroner per kvadratmeter, mens verdien blir langt større dersom det omreguleres til boliger. Men å få til en slik omregulering er ekstremsport: Det er svært ressurskrevende, både menneskelig og pengemessig, sier Christensen.

- Opsjonsforbud er vås

Ifølge Christensen driver han selv i begrenset grad med lobbyvirksomhet overfor politikerne.

- Over tid tror jeg vi står oss best på å gjøre et faglig arbeid opp mot administrasjonen. Når det gjelder eventuell lobbyvirksomhet overlater vi det til næringsforeninger og andre organisasjoner. Vi opplever også at holdningen til boliger og næringsbygg er ulik: Et lagerbygg på 40 000 m² er ikke nødvendigvis så sexy å selge inn.

Christensen har ikke tro på et forbud mot opsjoner.

- Det er bare vås. Det vil ikke stoppe disse avtalene, som for eksempel da kan inngås muntlig. En annen mulighet er imidlertid å gjøre avtalene rapporteringspliktige overfor kommunen, noe som vil gi større oversikt og åpenhet, tror Øyvind Christensen.

Skjulte aktører

KrF har vært i spissen for å finne nye virkemidler for å berge mer av matjorda. KrF-topp i Trondheim, Geirmund Lykke, sier at hemmelige opsjonsavtaler undergraver viktige målsettinger for jordvernet.

- For meg er det helt avgjørende at det blir større åpenhet om temaet. Det i seg selv vil kunne virke preventivt. Skjulte aktører gjør at motiver, bindinger og egeninteresse ikke kommer fram. Det er lenge siden bonden var dyrkamarkas fremste forsvarer i bynære strøk. Slik er det bare. Storsamfunnet må ta dette ansvaret, og da kan et forbud, slik Landbruksdirektoratet foreslår, være et slikt virkemiddel.

- Skal et slikt forbud ha tilbakevirkende kraft?

- Det må det jo ha hvis det skal ha en funksjon. Gamle avtaler må oppheves, vi antar jo at svært mange av grunneierne rundt Trondheim allerede har inngått slike avtaler. Skal et forbud ha virkning i denne generasjonen, må det ha tilbakevirkende kraft.

- Er det mulig å gi det tilbakevirkende kraft?

- Det vet jeg ikke, jeg er ingeniør, ikke jurist. Man kan kanskje knytte det til tilskuddsordningene. Dette er jo oftest bruk som mottar offentlig støtte. Å sette krav om offentliggjøring av slike avtaler, hvis man skal motta tilskudd, kan være en måte å gjøre det på.

- Hvorfor tror du åpenhet i seg selv vil virke preventivt, er det ikke pengene som er drivkraften og de er jo der uansett?

- Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror det vil være mindre attraktivt å inngå slik avtaler om det er kjent at de finnes og vilkårene rundt dem. Vi vet jo nå om opsjonen Rune Olsø har på Være. Men vi vet for eksempel ikke hvilke opsjoner som forelå på Overvik. At lobbyist for Overvik, Ketil Fjerdingen, skulle kjøpe seg inn på Overvik hvis området ble omdisponert, er vesentlig informasjon for politikerne å ha da han gikk rundt på rådhuset for å påvirke. Saken på Være viser jo også at det kunne fått et annet politisk utfall om Olsøs opsjon var kjent.

LES OGSÅ OLSØS KRONIKK: Adressa drukner fakta

- Mener du at flertallet i bystyret ville ment noe annet om grønn strøk fordi de kjente til opsjonen?

- Vi i KrF var uansett mot dette, men slik jeg tolker Ingrid Skjøtskifts (H) svar til Adresseavisen er det åpenbart en mulighet for at Høyre da hadde endret mening.

Sikre matjord - Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror det vil være mindre attraktivt å inngå slik avtaler om det er kjent at de finnes og vilkårene rundt dem, sier KrFs Geirmund Lykke. Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen