Årsaken er at regjeringen gikk med på et krav om at 20 prosent av alt drivstoff som omsettes i 2020 skal skal være biodrivstoff.

Dette vil koste forbrukerne langt mer enn økningen av dieselavgiften, og som Frp og Høyre stilte ultimatum om ikke skulle røres.

På lørdagens pressekonferanse var finansminister Siv Jensen (Frp) strålende fornøyd med at miljøpartiene V og KrF ikke klarte å endre regjeringens bilpakke i statsbudsjettet og at «den står fast».

De ville ikke akseptere økte drivstoffavgifter, utover det de selv hadde foreslått; 15 øre ekstra per liter bensin og 35 øre ekstra per liter diesel. Den økte dieselavgiften alene vil gi staten enn merinntekt på vel én milliard kroner.

Kjapp innføring i budsjettkameratenes enighet? Les våre åtte nokså viktige punkter her.

Prisøkning på 3,3 milliarder

Norsk Petroleumsinsitutt har, etter en forespørsel fra Bergens Tidende, regnet på hvor mye pumpeprisen på diesel vil øke ved et omsetningskrav på 20 prosent biodrivstoff. De anslår at dette kan føre til en prisøkning på 74 øre per liter diesel.

Legger vi til avgiftsøkningen på 35 øre per liter, betyr det en mulig prisøkning på 1,09 kroner per liter.

Det selges rundt 3 milliarder liter diesel i året i Norge. Det betyr at bileierne må tåle en årlig prisøkning på nesten 3,3 milliarder kroner.

Statsminister Erna Solberg medgir at beslutningen om å øke andelen biodrivstoff i Norge vil koste forbrukerne penger, men det bekymrer henne ikke:

– Det må vi leve med og det er også Frp med på, selv om også vi er opptatt av at skatter og avgifter ikke skal øke, og at det skal være mulig for folk å ha en bil, sier Solberg.

Les mer: ... og her skal de ta pengene fra.

Usikre anslag

Generalsekretær Inger-Lise Melby Nøstvik i Norsk Petroleumsinsitutt understreker at anslagene er usikre og bygger på en rekke forusetninger slik som tilgjengelig biodrivstoff i verdensmarkedet, usikre anslag for produksjonskostnad for og etterspørsel etter avansert biodrivstoff og utfordringer med å øke andelen etanol i bensin.

Anslaget på 74 øre per liter diesel forusetter at hele økningen for biodrivstoff kommer på diesel, med utgangspunkt i verdensmarkedsprisen på første generasjon biodiesel. Verken merverdiavgift på 25 prosent eller fritak for CO2-avgift er inkludert i anslaget.

Veldig ambisiøst

Nøstvik mener de fire partilederne sikter høyt:

– Det er veldig ambisiøst. Vi skal se på hva som er mulig, men dette handler både om tilgang på biodrivstoff og hva bilene teknisk sett kan kjøre på, sier hun.

Norsk Petroleumsinstitutt (NP) er en bransjeforening for de markedsførende olje- og energiselskapene i Norge. Medlemmene selger rundt 10 milliarder liter oljeprodukter i året, og eier rundt 1800 bensin- og energistasjoner.

Tvilsom klimaeffekt

De fire partilederne, som på overtid av overtiden la frem et budsjettforlik lørdag kveld, skrøt alle av at forliket også var en seier for miljøet. De var mindre villige til å snakke om hva dette har å si for pumpeprisen på diesel.

Statsminister Erna Solberg erkjenner at de legger opp til «et veldig offensivt løp».

– Vi har et veldig offensivt løp på biodrivstoff, og det er diskusjon i fagmiljøene om klimaeffekten av det. Det vil gi kutt i utslipp av klimagasser i Norge, men det er mer ufordrende internasjonalt. Det ligger noen utfordringer her, sier Solberg.

Hun sikter blant annet til at så godt som alt biodrivstoff i dag produseres fra matplanter. Det gir høyere globale klimautslipp enn fossilt drivstoff.

Kan bli kompensert

Siv Jensen erkjenner at «vi har måttet strekke oss», men legger til at økt bruk av biodrivstoff vil føre til økt produksjon og at kostnadene da vil gå ned.

– Men det vil bli dyrt for bileierne?

– Dette er et ambisiøst mål som betinger at produksjonen er tilgjengelig. Vi har også mange virkemidler som kan brukes for å kompensere for økte kostnader i de kommende års statsbudsjetter, sier Siv Jensen uten å konkretisere hva det innebærer.

Venstres leder, Trine Skei Grande mener næringen nå trygt kan investere i produksjonsanlegg for biodrivstoff, fordi markedet vil være der.

Alternativ til avgiftsøkning

– For oss var dette et alterntiv til økte avgifter på diesel. Økt avgift på vanlig diesel ville gjort biodiesel konkurransedyktig, sier hun og viser til at regjeringens ultimatum om bilpakken umuliggjorde dette. Løsningen var et omsetningskrav på 20 prosent biodrivstoff:

– Da skaper vi likevel et marked, sier Grande.

Hun medgir at det kan innebære en betydelig kostandsøkning på diesel, men at det avhenger av hvordan produksjonen utvikler seg.

– Og det var forlikspartnerne klar over?

– Jeg antar at de vet hva de har vært med på, sier Grande

Tre ganger så dyrt

Ferske internasjonale tall viser at kostnaden for diesel er 3,05 kroner per liter, mens biodiesel laget av planteolje koster mer enn dobbelt så mye i innkjøp - hele 7,13 kroner per liter.

I tillegg forutsetter forliket at åtte prosent av biodrivstoffet i 2020 skal komme fra trevirke, flis og lignende. Det kalles avansert biodrivstoff. Bransjen regner med at avansert biodrivstoff koster 30 til 50 prosent mer å produsere enn biodrivstoff laget av planteolje.

Det betyr at én liter avansert biodrivstoff er mer enn tre ganger dyrere enn vanlig diesel og koster rundt 10 kroner literen.

Kostpris må imidlertid ikke forvekles med pumpepris på en bensinstasjon. Bransjen regner med at kostpris utgjør rundt 28 prosent av pumpepris. Avansen utgjør rundt 12 prosent, mens statlige avgifter utgjør 60 prosent.

Klikk her for å lese flere saker om statsbudsjettet.

Følg Adresseavisen på Facebook , Instagram og Twitter.