Det er valgfagsundervisning og fremtidsplanlegging på Rosenborg skole.
Valgfaget heter «Demokrati i praksis». Det er 12 tiendeklassinger som sammen med byplanleggere i kommunen, arkitektstudenter og NTNU skal vise ungdommers ønsker og forslag for fremtidens hovedcampus for NTNU i Trondheim.
- Poenget er at alle elevene på skolen skal få si hva de mener, sier Astrid Schjetne (15). Hun og Sigurd Bolstad (15) er to av de 12 elevene som driver prosjektet.
Barn som bor i bag
Alle elever på befaring
- Vi har delt opp alle elevene på skolen i grupper. De har vært på befaring i området rundt og på Gløshaugen. I dag kommer de med sine tilbakemeldinger til oss, sier Astrid.
Vi er i aulaen på skolen og valgfagselevene har fordelt seg på ulike stands. I løpet av dagen skal alle elevene på skolen innom valgfagselevene og fortelle hva de mener om omgivelsene, hva som kan forbedres og de får komme med sine ideer til campusutviklingen.
Foran seg på bordet har elevene store flyfoto. Hver gruppe har fått i oppgave å vurdere:
Lykkesteder, skumle steder, steder å bevare og nye ideer (andre innspill).
Valgfagselevene merker hvert sted med fargekoder og noterer på pc hva gruppene har erfart.
Skolen har vært en eneste lang opptur
Dette vil fremtidens studenter ha
- Jeg vil gjerne reise hit med buss eller sykkel. Det betyr at det godt kan bli færre parkeringsplasser, sier Sara Finne Kristiansen.
- Basketbanen i «Dødens dal» må bevares, men den suger slik den ser ut i dag. Vi la merke til at én av kurvene er ødelagt og at den andre hang for lavt, sier Johannes Tande Bere.
Elevene er engasjert i alt fra praktiske detaljer, tilgjengelighet, trygghet og sikkerhet - til trivsel. Deres tanker om hvordan fremtiden kan bli best mulig for dem selv og andre fremtidige studenter skal oppsummeres av valgfagselevene.
- Det som går igjen er grøntområder som bør bevares, farger på byggene, mer utebelysning, flere benker og kafeer, for eksempel. Mange mener at det kan være ubehagelig med skogholt og uoversiktlige områder. Det kan oppleves skummelt, sier Astrid Schjetne (15).
- Det er vi som kommer til å leve lengst med konsekvensene - derfor bør vi ha stor innvirkning på hvordan det skal bli, sier Sigurd Bolstad (15)
- Nå er det opp til oss å samle sammen resultatene og trekke frem de mest populære ideene. Etterpå skal det overleveres.
Sover seg ikke igjennom ungdomsskolen lenger
Viktige innspill
Det er rektor ved NTNU, campusutviklere, byplanleggerne i Trondheim kommune, rådmannen og politikere som skal få den ferdige rapporten og en presentasjon av resultatene i løpet av våren.
- Det er viktig å lytte til ungdommene og dette er en fin måte å snakke med dem på, sier Amund Aarvelta som er leder for campusprosjektet i Trondheim kommune.
Ofte er det studenter og ansatte som blir spurt om deres meninger i denne saken. I tillegg kommer en rekke interessenter med pondus og autoritet til orde. I avisspaltene brukes det plass på diskusjonene og i disse meningsutvekslingene er det få folk i tenårene som mener noe.
- Også byboere og de som skal studere her i fremtiden er verdifulle stemmer, sier Hanna Jones som er kommunikasjonsrådgiver ved NTNU.
Elevenes arbeid skal vurderes som et innspill i utviklingsarbeidet.
Dette er demokratiet i praksis
Kort sagt, står det i læreplanen for valgfaget «Demokrati i praksis» at elevene skal forstå demokrati og vise hvordan de kan medvirke i de demokratiske prosessene. Rosenborgelevene har dratt veksler på erfaringer som Huseby skole gjorde da Dalen aktivitetspark skulle utvikles på Saupstad. Kristin Tinmannsvik var faglærer og ansvarlig for det prosjektet. Hun har vært veileder og bidratt med erfaringer til valgfagslærene og -elevene ved Rosenborg skole.
- Et av målene er at metodene og modellen skal kunne deles, gjentas og brukes flere steder. Det gir både læring og konkret nytte, sier Tinmannsvik.