- En skal ikke fornekte seg selv og sin identitet

Men da han og Hilde giftet seg i et storslagent bryllup i Røros kirke for snart tre år siden, så skjedde det i samekofte.

- Vi feiret bryllup med 200 gjester. Men det var noen av gjestene som syntes bryllupet var litt lite. Det kan ofte være 1000 gjester i et samisk bryllup nordpå, smiler Mattis.

Hilde (35) og Mattis (40) Danielsen fra Røros er småbarnsforeldre med en litt større oppgave enn bare å sørge for leksehjelp og skyss til trening. De er sørsamer, og ønsker å gi barna en oppvekst som gjør dem rank i ryggen når de kler seg i samedrakt og stolte når de forteller om oldeforeldrenes liv i en gamme i Femunden.

Selv snakket de nesten bare norsk som barn. Nå forsøker de å prate samisk med ungene ved middagsbordet.

- Vi tilhører en generasjon som ikke snakket samisk med foreldrene våre. Nå ønsker vi å ta tilbake språket, og få det inn i hverdagen, sier Mattis.

- Vi prøver å snakke mest mulig samisk hjemme. Men det er en stor jobb, det er en kamp hver eneste dag, sier Hilde som selv bare har lært samisk på kurs i voksen alder.

En vinterlig førjulsformiddag ved kjøkkenbordet på Håneset i Røros serverer de presskannekaffe og chaga, årets julekaker og tørket reinsdyrkjøtt som Mattis skiver opp med slirekniven.

Så forteller de om hverdagen som er en kombinertøvelse i samisk og norsk levesett.

Nasjonens eldste sår

Samisk middagsprat

Hilde og Mattis fant hverandre på urfolksfestivalen Riddu Riddu i Troms for ti år siden. Da de like etter møttes på en sørsamisk kulturfestival på Røros, ble de kjærester. Det var ikke slik at de var på jakt etter en samisk livspartner, men i dag ser de at det er en klar fordel for ekteskapets harmoni.

- Vi har med oss de samme verdiene og holdningene, sier Hilde.

Det er det de nå vil bringe videre til de fire barna Leon (15), Lukas (12), Jåvva (8) og Signe-Maarja (2). Det innebærer at barna får muligheten til å lære samisk språk, lære om den samiske historien, ta del i samiske tradisjoner og kle seg i samedrakt til fest.

- Barna må få lov til å bli trygge på seg selv og sin samiske identitet fra de er små, sier Hilde.

Hun er så glad for at kampen for det samiske språket nå har resultert i et godt språktilbud i skolen i Røros, og ikke minst, et samisk barnehagetilbud. I høst fikk fjellkommunen for første gang en egen samisk barnehageavdeling. Signe-Maarja er en av de åtte barna i barnehagen.

- Her har Røros kommune gjort en veldig god jobb. Det har vært vist mye velvilje, skryter Hilde.

- Dette er en gave til barna våre

Trondheim kan få samisk barnehagetilbud

Vil være synlig

Hun vokste selv opp på Tustna på Nordmøre, og barndommen var ikke preget av at familien var samisk. Mattis derimot har vært tett på den samiske kulturen i Røros i hele barndommen. Men han var ikke alltid like begeistret for sine røtter.

- Når det var 17. mai, ville mor at jeg skulle ha på meg samekofta. Det syntes jeg var et mas. Jeg ville være kledd som alle andre. Men i dag er jeg glad for at jeg ikke fikk gjennomslag. En skal ikke fornekte seg selv og sin identitet, sier Mattis.

I dag er Hilde minst like ivrig som Mattis på å vise at hun er en del av urbefolkningen. Hun er same langt inn i sjela.

- Jeg kunne brukt samedrakten hver dag, smiler hun.

- Vi er en minoritet, og da synes jeg det er viktig at vi synliggjør oss i storsamfunnet. Jeg føler trygghet når jeg tar på meg samedrakten, sier hun.

- I Trondheim opplever samer hetsende kommentarer etter seg når de går i samekofte. Du har ikke opplevd det?

- Slik er det ikke på Røros. Her kommer folk og sier så flott du er, og så spør de om hvor drakten kommer fra, sier Hilde. Hun nøyer seg med å gi små hint om sin samiske tilhørighet i hverdagen. Det kan være reinsdyr på tunikaen, skaller på føttene eller et rutete tørkle i halsen.

- Jeg må nesten tenke etter: Har jeg noen gang opplevd å gå gjennom Trondheim by i samiske klær uten å bli utsatt for hetsing?

Fotball, karate og reindrift

Denne dagen har begge fri når Lukas og Jåvva kommer hjem fra skolen. Foreldrene er turnusarbeidere: Hilde jobber som kokk på oljeplattform på Statfjord-feltet, mens Mattis jobber på asylmottak i tillegg til at han som arkeolog registrerer samiske kulturminner.

Når de i tillegg bruker ettermiddagene til å kjøre barna på fotballtrening, karate og skitrening, så virker livet rimelig A4.

Men hverdagen kan også være i Sylan eller ved Femunden. Både Mattis og Jåvva er reineiere, og har dyr i flokken til broren til Mattis i Saanti Sijte (Essand reinbeitedistrikt).

- Jeg føler det som en ekstrem velsignelse at vi får være en del av reindriftsnæringen, fordi reindriften er en så viktig del av den samiske kulturen. Og så gir det oss så mye mat. Vi bruker reinskjøtt i taco og spaghetti, og vi kan spise indrefilet på lørdagskvelden, sier Hilde.

Når kalver skal merkes om sommeren, dyr skal slaktes på høsten og når flokken skal flyttes fra sommerbeite til vinterbeite er familien med. I myggsesongen er de alltid en periode i Skarpdalen i Tydal for å følge reinen. Da bor de i en gjeterhytte, lager mat over bålet og lever i pakt med samenes mantra om å sette minst mulig spor. Reindriften gir barna inspirasjon i leken:

- Da Jåvva gikk i barnehagen hendte det at foreldre reagerte hvis han parterte en bamse eller kastet lavvo etter andre barn, smiler Mattis som trives aller best til fjells.

Reineiere har dokumentert flere tilfeller av det de mener er sabotasje

Ferie på Tråante

Nå gleder de seg til Tråante 2017, 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim som skal feires i februar. Der var Hildes tippoldefar og oldefaren til Mattis, og nå har Hilde leid hotellrom for hele familien under jubileumsuka. For til tross for at samenes historie er preget av både undertrykkelse, fornorsking, hetsing og konflikter, er det all grunn til å feire kampen for samenes første storsamling i Trondheim.

- Vi samer kan ikke bare gå rundt i en offerrolle. Vi må heller tenke på alt det positive som skjer nå., sier Hilde.

Inne på soverommet fyller samekoftene klesskapet. De skal luftes til gagns under jubileumsfeiringen.

- Dette blir neste års ferie. Jeg er sikker på at dette blir en fantastisk uke. Dette er like viktig som grunnlovsjubileet for Norge, sier Hilde.