Det ligger i ordet: Den vanlige oppfatningen av fødselsdepresjon er at den begynner etter fødselen. Nå viser en ny, norsk studie at det motsatte faktisk er tilfelle: Den største andelen nybakte mødre som får depressive plager er nedstemte allerede i svangerskapet, og symptomene fortsetter å øke svakt etter fødsel, skriver Aftenposten.

Stipendiat Eivor Fredriksen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo finner dessuten at det er flere typer depressive plager i forbindelse med fødsel: Det er ikke én variant, men et mangfold.

Totalt fant Fredriksen at nærmere 17 prosent har depressive symptomer som nedstemthet og tomhetsfølelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid.

Tre grupper med ulike depressive plager

Undersøkelsen blant over tusen norske kvinner viser at det i hovedsak kan skilles mellom tre grupper kvinner med depressive plager:

  • De fleste, rundt ti prosent av alle mødrene, har depresjonssymptomer i svangerskapet med en svak økning etter fødsel.

  • En mindre gruppe, 4,5 prosent av mødrene, opplevde depresjonssymptomer bare under graviditeten.

  • Den minste gruppen – 2,2 prosent – opplevde bare symptomer i barseltiden, etter at barnet var født. Symptomene var borte i løpet av barnets første leveår.

Fredriksen har undersøkt når depresjonssymptomene starter, hvordan de endrer seg gjennom graviditeten og det første året etter nedkomst.

Hun fant at depresjonene følger tre forskjellige forløpsmønstre, og at de ulike mønstrene henger sammen med forskjellige psykososiale belastninger.

Studien inngår i doktoravhandlingen hennes og ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Abnormal Psychology.

Usikkerhet overfor partner ga stort utslag

– Den største gruppen deprimerte rapporterte om flere stressende livshendelser, vanskeligheter med forholdet til partneren, tidligere psykiske helseplager og noe lavere utdannelse, forteller Fredriksen til Aftenposten.

– Usikkerhet rundt partneren var den viktigste bakgrunnsfaktoren.

Hun understreker at undersøkelsen måler forekomst av ulike depressive plager, og at ikke alle kvinnene som forteller om slike symptomer oppfyller kriteriene til diagnosen depresjon. Internasjonal forskning viser at mellom 10 og 15 prosent oppfyller kriteriene til en fødselsdepresjonsdiagnose.

Også andre studier har kommet til at den største andelen nybakte mødre blir deprimerte mens de er gravide eller i tiden før graviditet.

Noen ble deprimerte av tanker rundt selve fødselen

For gruppen mødre som bare hadde depressive plager i graviditeten og ikke etterpå, var det knyttet mye engstelse til selve fødselen, barnets helse og hvordan de selv og kroppen deres ville være etter fødselen.

– Vi hadde ventet at denne typen fødselsdepresjon ville være mer utbredt hos førstegangsfødende, men vi fant ingen forskjell her, påpeker hun.

For den lille gruppen som bare opplevde symptomer etter fødsel, mistenker forskeren at hormonelle endringer og svingninger kan være en viktig årsak, men det sier ikke denne studien noe om.

De 1036 mødrene som deltok ble intervjuet av helsesøstre før og etter fødsel, og målingene ble foretatt syv ganger (fire i svangerskap og tre etter fødsel.) De bodde på ni steder i Norge, i Troms, Trøndelag, på Vestlandet og Østlandet.

– Bør ha større fokus på depresjon blant gravide

Det er kjent at fødselsdepresjoner kan hemme samspill og tilknytningen mellom mor og barn i den avgjørende barseltiden. Nyere forskning har vist at barna har økt risiko for blant annet oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, angst og depresjon på sikt.

– Våre funn gjør at oppmerksomheten i større grad også bør rettes mot depresjon i svangerskapet. Noen kvinner opplever ikke tristhet og tårer, men like mye en følelse av tomhet og meningsløshet som de selv kanskje ikke gjenkjenner som depresjon. Hvis dette kan fanges opp, kan de få behandling og symptomer etter fødselen forhindres, påpeker hun.

Fosteret kan påvirkes av deprimert mor

Nyere forskning tar også for seg hvordan depresjon i svangerskapet kan påvirke fosteret, noe man foreløpig ikke vet så mye om. En hypotese er at stresshormoner påvirker barnet, og kan virke sammen med en genetisk sårbarhet for depresjon som mor og barn kan dele. Dette kan få betydning i barnets liv senere.

– Depresjon er et samspill mellom arv og miljø i ulik grad. For oss klinikere og forskere er det viktig å være klar over denne variasjonen, slik at vi kan utvikle mer målrettet forebygging og behandling tidligere i barnas liv.

Eivor Fredriksen – som selv er småbarnsmor – legger til at de fleste kvinner, over 80 prosent, har få eller ingen symptomer gjennom hele svangerskaps- og barselperioden.