- Jeg vil bli rektor for komme nærmere det som skjer i skolen. Det er her det oppstår læring, sier Erlend Moen, som fullførte rektorutdannelse i 2014. Akkurat nå vil han bidra der han mener det har mest effekt.

- Jeg tror kanskje det er litt sånn at folk tror at dersom man er i administrasjonen, så skal man bli der. Jeg mener det er lurt med en veksling av strategisk og operasjonell vinkel.

Hvordan tror du den største endringen vil være i det å gå fra teori til praksis?

- Jeg anser ikke skoleeierskapet som teori. Men administrasjonsskuta kan være tung å snu, dermed tror jeg at den største forskjellen handler om at jeg vil kunne se raskere endringer, som for eksempel dem som skjer i klasserommet. Det der, i møtet mellom lærere og elever, at det er spennende.

Hva tar du med deg av egne kvaliteter og erfaringer inn i jobben?

- En bred erfaring. Alt fra utfordrende elevsaker til budsjett og økonomi, spørsmålet om skolegudstjenester eller ei og alt det andre som politikere og folk er opptatte av. Jeg tar også med meg et stort nettverk. Jeg kjenner mennesker i kunnskapsmiljøet, myndigheter og i skolen.

Rektor: Nesten alle er opptatte av skole. I Trondheim er det 20 000 grunnskoleelever, 6000 går i videregående. Med alle foreldrene er vi oppe i over 100 000 som er direkte berørt, sier Erlend Moen.

Boka du skrev, «Slik stopper vi mobbing» i 2013, var med på å definere din rolle. Hva har du oppnådd?

- Én lærer opplever kanskje bare én stor mobbesak i løpet av sin karriere. Vi som jobbet på Dagskolen, der jeg var den gangen, møtte så mange. Jeg hadde lært masse i arbeidet med disse og følte at det å oppsummere og dele de erfaringene og den kunnskapen vi satt på, var viktig. Målet var ikke å oppnå noe personlig, men Trondheim kommune har etterhvert god kompetanse på området.

Du søkte på kommunalsjef-jobb. Den ligner kanskje litt på den jobben du har hatt frem til nå? Hvordan tok du avslaget?

- Jeg har vært gruppeleder for skole i rådmannens fagstab. Kommunalsjef er et nytt ledd mellom direktør og der jeg sitter i dag. Det var en spennende stilling. Jeg søkte, men nådde ikke opp. Det var ikke veldig overraskende. Jeg er glad for at Eva Elisabeth Belboe fikk den. Hun er en erfaren rektor som får et godt team rundt seg.

Mange hadde trodd du ville gått for kommunaldirektørstillingen. Hvorfor søkte du ikke på den?

- Den rollen har både barnevern og barnehage i seg i tillegg til skole, med ansvar for 130-140 enheter. Jeg må ha en mye bredere ledererfaring for å nå igjennom der. Dessuten er det ledernivået strategisk og lengst unna klasserommet. Det vil jeg ikke. Akkurat nå.

Hva er de største utfordringene i Trondheimsskolen, dersom du skulle gi noen råd på vei ut døra?

- Rådet får gå til hele skolenorge. Den store utfordringen er at elever begynner i første klasse og er topp motiverte. Og når de går ut etter endt skoleløp, er de mindre motiverte. Det er unødvendig når så mange mennesker legger inn så stor innsats. Vi trenger attraktive, interessante og nye måter å lære på. Ikke for teoritungt. Det store bildet er å ivareta hele barnet og sørge for at alle trives. Vi har vært ganske gode på det i Trondheim, men vi kommer aldri i mål.

2016 har vært turbulent. I mars slo dere alarm etter at en elev hadde fortalt om at seksuelle krenkelser, vold og mobbing skulle ha foregått mellom elever på en Trondheimsskole. Skolen hadde ikke fulgt opp bekymringene. Hva lærte du av å håndtere den vanskelige saken?

- Det viktigste oppi alt har vært å passe på barna, så det ikke skulle skje nye ting! Der var det var mange som bidro. Den aller største jobben gjorde de på skolen. Rådmann, direktør og 30-40 ansatte har bistått. Jeg frontet utad. Det jeg har lært, handler mye om hvordan man håndterer noe så komplekst. Det er veldig mange aktører involvert når ting blir vanskelig i skolen. Mangfoldet er stort og det fikk vi tetstet oss litt på. Dessuten minnes man på hvor mye trygghet i skolehverdagen betyr.

Fire personer varslet i vår om det de mente var kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet i rådmannens fagstab på ditt fagfelt. Ledelsen ble kritisert. I august gikk Gunn Røstad av som kommunaldirektør for oppvekst og utdanning. Hvordan det var å stå i samarbeidsproblemene?

- Jeg har, siden jeg begynte sommeren 2014, opplevd et arbeidsmiljø som var bra, men jeg vet at det ikke har vært slik for alle. Jeg har vært fokusert på arbeidsoppgavene og har ikke vært påvirket i min arbeidssituasjon. Allerede i dag er miljøet bedre og alle er opptatte av å gå videre med ny ledelse. Jeg har ingen vonde følelser og mener at saken har vært godt fulgt opp av våre ledere.

På tampen av året ble det publiser et leserbrev i Trondheim24.no hvor det hevdes at en lærer ved en trondheimsskole over år skal ha mobbet elever. Du fikk tildels hard medfart for å ikke ha grepet inn, i leserbrevet og i sosiale medier. Hvordan har anklagene påvirket deg?

- Når noen opplever at unger ikke har det bra på skolen er det sårt, skjørt og ektefølt engasjement. Folk føler at systemet svikter. Også denne saken minner oss på hvor vanskelig det er. Elever og foreldre er veldig sårbare. Det finnes ikke fasit på rett og galt og det er heller ikke en kjapp løsning på slike problemer, sier Moen, som understreker at saken er grundig undersøkt internt. Han er heller ikke en formell del av den.

- Det kan være ubehagelig at noen bærer et slags nag til meg, men anklagene mot meg er noe jeg har forsonet meg med. Jeg er en tydelig og synlig del av systemet og har fått høre det. Det er noe jeg må akseptere og jeg er ikke offer for noe.

Hva gleder du deg mest til nå?

- Til å komme tettere på virkeligheten og oppleve skole fra skolesida.