Det var ingen prangende start.

En tynn trykksak i lite format, med gotiske bokstaver og beskjedent opplag. Da den 23 år gamle juristen Martinus Nissen fikk trykt det første eksemplaret av Kongelige allene privilegerende Tronhiem Adresse Contoirs Efterretninger, var det bare fire år etter at Norges første avis kom ut i Kristiania.

Suveren i 110 år

- Trykkefriheten var stor allerede fra starten. Harde utfall mot naboen eller en urimelig kjøpmann kunne få plass, men avisen kunne ikke formidle kritikk av konge, styringsverk og statlige institusjoner i eneveldets tid før 1814, forteller Per Christiansen, journalist, historiker og forfatter av Adresseavisens jubileumsbok «Det sto i Adressa».

Per Christiansen har skrevet boken om Adresseavisens 250 år.

Privilegiet besto i at Adresseavisen hadde enerett til å trykke meldinger, kunngjøringer og annonser, og dette utgjorde det meste av innholdet. Men nyheter fantes også. På sensommeren det første året brakte avisen den sjokkerende nyheten om at en mann på Leksa var halshogd av naboen sin mens han saltet sild. Nyhetsdekningen var lenge ganske tilfeldig og redaksjonen svært liten.

Konkurranse og politisering

- På 1700-tallet var det få som leste aviser, sier Ida Bull, professor i historie ved NTNU. Adresseavisen var for borgerskapet, som også kunne holde utenlandske aviser. Avisen var først og fremst et annonse - eller adresseorgan, og skulle ikke inneholde politisk stoff. Unntaket var en kort periode under den radikale redaktør Mattias Conrad Peterson. Fra slutten av 1800-tallet og hele 1900-tallet var Adresseavisen den konservative avisen. Det er blitt mer utydelig i dag, sier Bull.

Professor Ida Bull har trondheimshistorie som fagfelt.

Da de politiske partiene vokste frem i siste halvdel av 1800-tallet, allierte Adresseavisen seg med Høyre.

Det kongelige privilegiet var en voldsom konkurransefordel, men i 1877 falt det bort, og konkurrentene meldte seg med full tyngde. Avisene utviklet seg fort, og gamle Adresseavisen sakket akterut. Men med myndige Harald Torp i redaktørstolen kom den på offensiven og var byens største avis igjen da krigen kom til Norge.

Ekspansjon og modernisering: Under den lange perioden med redaktør Harald Torp gjenvant Adresseavisen posisjonen som ledende avis i regionen. Torp var redaktør fra 1927 og gikk av i 1968.

Gullalder

Etter krigen seilte avisene i medvinden fra gjenoppbygging og økonomisk fremgang. Etter hvert løsnet de partipolitiske båndene. Adresseavisen dro ifra de andre i opplagsvekst, geografisk utbredelse og tok en stadig større andel av annonsemarkedet. Da Avisa Trondheim (tidligere Arbeider-Avisa) ga opp i 1996, sto Adressa igjen som eneste dagsavis i Trondheim.

- Før krigen var Adresseavisen en utpreget byavis. Etterpå ekspanderte den kraftig og begynte å definere seg som regionavis, selv om Trønder-Avisa etter hvert sto sterkt i Nord-Trøndelag, sier Ola Svein Stugu, professor i historie ved NTNU.

Professor Ola Svein Stugu skrev boken Kunnskapsbyen, det siste bindet i Trondheim bys historie.

- Kanskje ser vi en bevegelse tilbake til byen igjen nå. Adressa er fortsatt viktig for trøndersk identitet. Den omfavner landsdelen slik Trønderradioen også gjør. Kanskje er det bare Rosenborg som er viktigere for identitetsfølelsen. Avisa er blitt en viktig arena for debatt og ønsker å sette dagsorden, det siste var kanskje enda tydeligere i Flikkes redaktørtid, sier Stugu.

Nyheter hele tiden – overalt

Adresseavisen var tidlig ute med å etablere nettavis og har i dag flere lesere på nett og mobil enn på papir. Men internett åpnet også for en langt tøffere konkurranse om nyhetene. Ikke bare fra andre mediehus, men nyheterfra internasjonale søkemotorgiganter, sosiale medier – og i prinsippet hvem som helst med tilgang på en mobiltelefon.

Lesertallene viser at trønderne fortsatt vil ha produktene Adresseavisen leverer. Avisens utfordring når den runder 250 år er å få det til å lønne seg.

Journalistikken er blitt bedre - og dårligere

- Det beste i avisene i dag er bedre enn det noensinne har vært, sier Jens Barland, medieforsker ved NTNU.

Medieforsker Jens Barland

- Den digitale utviklingen er et mektig verktøy både for å granske og publisere. Adresseavisen har de siste årene fått mange priser for graveprosjekter som er det flotteste avisen har gjort. På den annen side blir mye i mediehusenes journalistikk dårligere, med en ekstrem jakt på å vinne klikk, sier Barland (bildet), som har en pressefortid blant annet som sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.

Han er bekymret over at avisene kvitter seg med journalister på grunn av krisen i bransjen. Med færre medarbeidere oppstår det store blindsoner, mener forskeren.

Tror falske nyheter er digital barnesykdom

- For en generasjon siden fantes ikke internett. Nå bruker folk over to timer per dag på nettet. At man kan komme til orde utenom de etablerte mediene, er et demokratisk gode. Sosiale medier gir mulighet for tilstedeværelse og samspill med leserne. Mediene tvinges til å forholde seg til det folk er opptatt av. Utfordringen er naturligvis at på sosiale medier er ingen ansvarlig for kvaliteten. Falske og manipulerte nyheter har vi hatt før også, men internett gir helt andre muligheter for spredning. Jeg tror at dette er barnesykdommer i det nye mediesamfunnet.

Barland regner med at kommersiell innholdsmarkedsføring kan komme til å ta større plass på bekostning av journalistikken. Derfor blir det ekstra viktig å tydeliggjøre hva som er hva. Adresseavisens oppgave vil imidlertid være uforandret, mener medieforskeren.

- Adressa må være det ingen andre i verden kan være: Leverandør av innhold som er viktig og interessant for folk i Trondheim og Midt-Norge.

Frykter informasjonsskille

Toril Aalberg, professor og medieforsker ved NTNU, tror pressens rolle som samfunnets vaktbikkje fortsatt vil stå sterkt.

- Hvordan rollen utføres, vil alltids kunne kritiseres, naturligvis. Jeg tror folk er villig til å betale for kvalitetsjournalistikk, men kanskje må det støtteordninger til.

Professor Toril Aalberg

Aalberg mener kildekritikk blir stadig viktigere.

- Jeg er redd for at vi får et skille mellom de som bare får med seg underholdning, fjas og nyheter som ikke er kvalitetssikret, og de som leser kvalitetsjournalistikk.

Samtidig som internett har svekket pressens rolle som «portvokter» ut til offentligheten, henter pressen populære debatter fra nettsamfunn og bearbeider dem inn i sitt innhold.

Medieforskeren regner med at Adresseavisen kommer til å ha flere jubileer å feire.

- Publikum har fortsatt behov og interesse for nyheter som angår dem direkte. Det nære som riksmedier ikke tar opp. Derfor er mitt tips at Adresseavisen beholder sin posisjon.