Kommunerevisjonen har gått etter hvordan den såkalte krenkelsessaken er blitt håndtert. Flere informanter mener håndteringen av saken i seg selv har bidratt til å gjøre det verre for barna saken omhandler, viser rapporten som behandles i kontrollkomiteen mandag kveld. Saken kom opp etter at ett barn varslet om at vedkommende var utsatt for seksuelle krenkelser ved en skole i Trondheim. Kommunens ledelse valgte å gå ut med en pressemelding om saken i april i fjor.

Dette er de syv hovedgrunnene til at mye gikk galt i håndteringen av saken, ifølge kommunerevisjonen.

1. Fikk informasjon om at saken var mindre alvorlig

Barne- og familietjenesten (BFT) gjennomførte samtaler med barna som var involvert, og vurderte tidlig at seksuelle krenkelser var til stede, men ikke i så stor grad som de kunne frykte i utgangspunktet. BFT mente situasjonen vel så mye var preget av mobbing, psykisk og fysisk vold, og skolevegringsatferd. Dette sier BFT ble kommunisert til krisestaben som var satt ned for å håndtere saken (kommuneledelsen). Det ble ikke ført referat fra dette møtet. Krisestaben sier at de ikke fikk informasjon som tilsa at de seksuelle krenkelsene var mindre omfattende enn først antatt. At saken var mindre alvorlig var samme konklusjon som politiet kom til på et langt senere tidspunkt.

2. Tidlig offentliggjøring skadet etterforskningen

Revisjonen er kritisk til at offentliggjøringen av saken skjedde uten tilstrekkelig dialog med politiet. Politiet mener det skadet etterforskningen. BFT mener det ble gitt ut altfor mange detaljer om barna både i foreldremøtet og i media og er også kritisk til offentliggjøringen. Også skolens ansatte reagerte negativt på dette. Verken rektor eller BFT ønsket å gå ut med saken da det skjedde, fordi man ikke visste nok. Foreldremøtet skal ikke ha roet ned situasjonen, men hausset den opp. «Foreldre ble redde og engstelige», heter det. Ifølge oppvekstdirektøren fryktet man at saken ville sprekke i media, og at man gikk ut med informasjon for å ha bedre kontroll med den. Rådmannen kjenner seg ikke igjen i at BFT og politiet advarte mot offentliggjøring.

3. Mer informasjon skulle vært gitt til skolen

BFT får kritikk for ikke å ha delt tilstrekkelig med informasjon med skolen, slik at de kunne trygge foreldre og elever. Lærerne på trinnet var redd for hva som ble sagt om dem, ungene og saken: «..ekstremt ubehagelig og tøft», blir de sitert på. BFT kritiseres også for å ikke tidlig nok delte informasjon med politiet, noe som blir kalt misforstått taushetsplikt. Familier som ble mest berørt, var imidlertid tilfredse med oppfølgingen fra BFT.

4. Krevende og annerledes

Trinnet det er snakk om beskrives av lærerne som hadde dem de første årene, som krevende og annerledes. Gjennom årene var det satt inn en rekke tiltak. De aktuelle lærerne får ros for å være dyktige, kvalifiserte med mye nærhet og tilstedeværelse, fra eksterne. Flere informanter mener situasjonen ved skolen ikke er noe annerledes enn ved andre skoler både med tanke på praksis i å håndtere saker, og læringsmiljø. Rådmannen presiserer at det er hans klare oppfatning at det som skjedde ved denne skolen var av en helt spesiell karakter.

5. Rektors kritikk

Rektor er sitert på at i denne saken har det vært viktigere å ha ryggen fri enn armene fri til å løse den reelle situasjonen. Han er også kritisk til at det var de samme folkene i kommunen som skulle støtte skolen i en vanskelig situasjon, som skulle granske dem.

6. Store belastninger på barna

Arbeidsmiljøenheten sier at svært mange barn, foresatte, ansatte og ledere ble utsatt for sterk psykiske belastninger som følge av saken og håndteringen. Flere informanter, både fra skole og BFT, mener saken trolig har fått negative konsekvenser for de berørte barna. BFT har tilbudt psykososial oppfølging til de berørte barna.

7. Var for redd for eget omdømme

De som sto nærmest krisen (skolen og BFT (barnevernet)) var ikke med i krisestaben. Rektor sier rett ut at han ble satt på sidelinja. Andre sier at det ville vært feil at ansvarlig rektor skulle være til stede – at det ville hemmet jobben. Rådgiveren i fagstaben som håndterte saken den første måneden, trakk seg fra krisestaben. Han mente at det var for stort fokus på omdømmet til kommunen.

- Kan ikke svare på ytterligere spørsmål

Rådmann Morten Wolden viser overfor Adresseavisen til at han ikke kan svare på ytterligere spørsmål ut over sitt tilsvar til rapporten, fordi saken er under politisk behandling. I tilsvaret skriver rådmannen at valget om å gå ut i media med saken var for å «hindre rykter, overdrivelser og usannheter» som kunne bli spredt, blant annet på sosiale medier. Politiet var informert og offentliggjøringen skjedde i samråd med kommunikasjonsenheten. Rådmannen tar kritikken om at det ble gikk for detaljerte opplysninger, til etteretning.

Det samme gjelder kritikken om det ble igangsatt undersøkelser av skolens arbeid. Rådmannen skriver at det aldri var tvil om at skolens ansatte gjorde og gjør hva de kan for å ivareta elevene i en vanskelig situasjon, men beklager at dette ikke ble formidlet tydelig nok til de ansatte.

Rådmannen tar også til etteretning at politiet mener BFT ikke ga tilstrekkelig informasjon om barnesamtalene til å opplyse saken. Han skriver at han vil sørge for en gjennomgang av BFTs rutiner for hvilke opplysninger som kan og må deles mellom samarbeidende aktører.

- For rådmannen er det ingen ting som er viktigere enn å sikre at brukere av kommunale tjenester opplever trygghet, skriver Wolden.

Mandag ettermiddag ble saken behandlet i kontrollkomiteen.

Her la rådmann Morten Wolden og daværende kommunaldirektør for oppvekst, Gunn Røstad, fram saken ved en Trondheims-skole der elever skulle blitt utsatt for seksuell krenkende atferd. Saken viste seg å være mindre alvorlig enn først antatt. Foto: jens petter søraa