Kanskje kan han le herfra til valget. Med angrep på alt fra eliten til Regjeringens reformer, kan Trygve Slagsvold Vedum glede seg over høy oppslutning ved inngangen til valgåret 2017, skriver Aftenposten.

Målet er å bli større enn Frp ved neste kommunevalg.

– Det er det man kaller et hårete mål, sier han.

LES KOMMENTAREN: Gørr på landet

– Er Regjeringens standpunkt i ulvesaken en gavepakke til Sp?

– Nei, vi hadde jo håpet på motsatt standpunkt og jobber for det. Regjeringen tar ikke folks hverdagsliv på alvor, sier han og skildrer en statsminister og en klima- og miljøvernminister «som sitter langt unna virkeligheten til folk» og en ulvedebatt som ender opp i «juridiske spissfindigheter».

Ifølge Vedum hadde mange forhåpninger om at «trykket skulle lette» fra ulven.

– Nå føler de seg overkjørt, oversett og umyndiggjort i eget liv. Det skaper sorg og aggresjon hos folk, sier han.

Uansvarlig styring av landet

Vedum forklarer Sps fremgang med mer enn rovdyrdebatt. Ifølge hedmarkspolitikeren vokser Sp fordi Regjeringen «stoler blindt på stordrift» og fører en politikk som fører til økt statlig byråkrati, mer stivbent regelfortolkning» og «fjerner tjenester fra folks hverdag».

– Det er en enormt uansvarlig måte å styre et land på, sier han og fortsetter:

– Nå skal alt endres for endringenes skyld så fort som overhodet mulig. Det verste er regionreformen. De har ikke engang avgjort om nye regioner skal føre til nye valgkretser, sier han og sikter til Regjeringens arbeid med å slå sammen fylkeskommuner til færre og større regioner.

Feil medisin fra Høyre og Frp

Sp-lederen mener Regjeringen «tror det å lage størst mulig kolosser er moderne».

– Vi tror det er feil medisin. Det er gammeldags. Muligheten for å lage desentraliserte løsninger nær folk har aldri vært større, sier han og sikter til datateknologi og annen kommunikasjon.

Parallelt med Regjeringens reformering av offentlig sektor – av kommuner, sykehus, høyskoler, Nav, domstoler, skatteetaten, fylkeskommuner, domstoler og fengselsvesen, øker Sp i oppslutning.

Sp representerer velgere med vanlig inntekt bedre enn Frp

– Dere tar opp konkurransen med Frp. Mange mener dere også høres mer ut som Frp i retorikken?

– Jeg hører folk sier det, men jeg kjenner meg ikke igjen i de politiske realitetene, sier han og påpeker at Sp og Frp har veldig forskjellige løsninger på alt fra utjevning av forskjeller til det å bruke hele landet og nasjonalt eierskap.

– Det som er problemet til Frp, er at når de kommer til makten, fører de en politikk som er til gunst for dem som har mest fra før – og de har styrket byråkratiets stilling. Jeg tror en god del av dem som har stemt Frp og har vanlige inntekter er skuffet, og ser at vi representerer deres interesser bedre.

– Men har det ikke vært en tilnærming mellom Frp og Sp i f.eks. klima og innvandringspolitikken?

– Nei, ikke fra vår side. Vi har hatt en fast linje. Men vi ble ikke med i konkurransen om å sette opp avgiftene på drivstoff høyest mulig. Vi har aldri lovet noen reduksjon i drivstoffprisene.

Ønsker ikke radikale avgiftsendringer

Konfrontert med at også Sp på Stortinget har sluttet seg til prinsippet om at avgiftene på fossilt drivstoff og forurensende transportmidler gradvis skal økes, svarer han at «de endelige prioriteringene finnes i våre alternative budsjetter».

– Og der har vi alltid vært opptatt av at drivstoffprisene ikke skal gå for mye opp. Men vi vil ikke ha radikale endringer, sier han.

– Folk må ha bil

På spørsmål om avgiftsøkningene i 2017-budsjettet medfører en «radikal» endring, svarer han at «de hadde ingen hensikt», men kun dreide seg om «en slags markeringspolitikk fra Regjeringen og Venstres side, der «markeringen var viktigere enn resultatet», skriver Aftenposten.

Han poengterer ellers at Sp har foreslått økt avgift på fossilt drivstoff i kombinasjon med lavere avgift på biodiesel og økt innblanding av slik, et forslag han mener er miljøvennlig uten at det øker drivstoffprisen.

– Folk må ha bil. Vi må forholde oss til virkeligheten utenfor den boblen vi er i, sier han og sikter til at man i Oslo sentrum kan kjøre både trikk, tog og bane.

Ranket som dårligst på klima og strengest på innvandring

Sps alternative statsbudsjett ble av Cicero ranket som det minst klimavennlige.

– Den kåringen var omstridt, sier Slagsvold Vedum, som viser til at Sp har en «praktisk klimapolitikk der man kombinerer målet om å få ned utslippene med en politikk som går ut på å skape arbeidsplasser.»

I tillegg har Civita utpekt Sp som det mest innvandringskritiske partiet – når Sps EØS-motstand, som medfører et nei til fri flyt av arbeidskraft over landegrensene, tas med i regnestykket.

– Er du glad for å bli plassert på bunn i klima og som mest innvandringskritisk?

– Nei, sier han og signaliserer at han ikke bryr seg så mye om slike kåringer fra den borgerlige tenketanken Civita.

Ønsker lavere konfliktnivå i innvandringspolitikken

– Det viktigste er realitetene i innvandringspolitikken, sier han og minner til at det var Sp som tok initiativ til et bredt forlik om innvandring og integrering i forbindelse med tilstrømningen høsten i 2015.

– Vi vil ha brede forlik som demper konfliktnivået. Hele vårt mål er at vi skal lykkes med integreringspolitikken. Og skal man lykkes, må man ha støtte i befolkningen. Det var det som var i ferd med å rakne ved Storskog høsten 2015, da markeringspolitikken mellom Frp og Venstre gjorde at man ikke fikk gjort noen ting. Har man ikke kontroll, skjer det som skjer i Sverge. Da skaper man motsetninger, og da er det umulig å lykkes med integreringen over tid.

– Men dere har beveget dere. Dere tilhørte jo for drøyt ti år siden den såkalte flyktningopposisjonen til Ap og Høyre?

– Man må ta utgangspunkt i den virkeligheten man er i. Vi har aldri hatt en slik situasjon som vi hadde på Storskog høsten 2015, sier han og legger til at i en slik ny situasjon «er det å ha en ansvarlig innvandringspolitikk et helt avgjørende premiss.» Han minner om at Sp også bidro til innstramminger i den rødgrønne regjeringen i 2008, og at manglende kontroll og uro skaper motsetninger.

Verre med konflikt rundt folk enn kyr

– Noe av det verste som kan skje, er oppbygging av motsetninger mellom mennesker, spesielt med basis i at man har ulik bakgrunn. Det må vi jobbe for å unngå.

– Mange mener at innvandringsminister Sylvi Listhaug nærer opp under slike motsetninger. Men dere kritiserte vel Listhaug mye mer da hun var landbruksminister enn nå?

– Vi mener det er verre med konflikt rundt folk enn rundt kyr. Vi vil ha ned spenningsnivået når det gjelder mennesker fordi vi vet det blir vanskeligere for enkeltindivider når den politiske debatten blir veldig hard.

 Hvis det er verre å ha konflikter rundt folk enn rundt kyr, hvorfor deltar dere da ikke mer i debatten rundt Listhaug og hennes retorikk nå?

– Vi har ikke hatt behov for altfor mye debatt rundt spillet. Vi har tatt vårt valg, og det mener vi har vært klokt. Vårt mål er en ansvarlig og anstendig politikk med lavest mulig konfliktnivå.

– Men bidrar Listhaug til det?

– Nei, jeg mener hverken Listhaug eller Venstre bidrar til det. Men det handler ikke så mye om Listhaug, men om Venstre og Frp, som er opptatt av å markere seg.

Bryr seg lite om populist-beskyldninger

I likhet med Frp og Donald Trump har Vedum flere ganger kritisert «eliten» og er blitt karakterisert som en «populistisk anti-elitist».

– Hvem er eliten?

– Det er ingen tvil om at det er skillelinjer i et samfunn. Noen har mye større økonomiske formue og mer makt enn andre.

– Er det eliten?

– Det er den økonomiske eliten. Det er flere. Jo mer ansvar og makt du har, desto mer må du se dem som ikke har det. Regjeringen har styrket dem som har mest fra før. Den har f.eks. bevisst brukt fylkesmenn som har en helt annen makt enn en vanlig person til å tegne nye kommunekartkart, altså brukt embetsverket på en helt annen måte enn vi er vant til, sier han.

Høye smørbrød og frokostseminarer i Civita

Han kritiserer også den «meningsdannende eliten som f.eks. Civita».

– De har et enda større ansvar for å være ydmyke overfor det levde livet utenfor frokostseminarer med høye rekesmørbrød der de som gjør praktisk arbeid blir kritisert for ikke å delta i produksjonsutviklingen. Det har vi påpekt er urimelig og veldig nedlatende.

– Men hva har det med saken å gjøre at de spiser høye rekesmørbrød og er på frokostseminar?

– Mitt poeng er at du skal ha respekt for mangfoldet og for levd liv, sier han.

– Mange mener du nå har lagt deg til en populistisk form?

En strategi fra Civita å kalle ham populist?

– Det tar jeg ikke så tungt. I starten ble jeg beskyldt for å si nei til alt, sier han og antyder at å kalle ham populist er en strategi fra noen i Civita.

– Jeg bruker ikke fremmedord. Jeg har et enkelt språk. Sånn er det. Det er meg. Jeg er valgt fra Stange. Vi sier ting som de er. Jeg er leder i Sp. Jeg snakker med mitt språk. «Populis» betyr folk.

– Men populisme kan vel også å være å forenkle på en måte som ikke er helt sann og snakke litt mot bedre vitende?

– Vi sier det vi mener. Høyre og Frp har prioritert en politikk for bare deler av landet. Når vi påpeker det, synes de det er ubehagelig. Jeg forstår at det er plagsomt, men det er reelt, sier Sp-lederen.

Sp-lederen sier han ikke kjenner seg igjen i påstander om at det høres ut som om han bruker Frps retorikk Foto: Terje Pedersen/scanpix