Sykepleiere, leger, lærere og mange andre profesjonsutdanninger har arbeidslivspraksis som del av utdanningen.
NHO vil fjerne mastergrader
Nå mener NHO og LO at alle høyere utdanninger bør ha en praksisdel som gir studiepoeng.
- Universitetene og høyskolene må bli flinkere til å styrke arbeidslivsrelevansen. Et tiltak er å innføre studiepoeng for praksisopphold, sier Hans-Christian Gabrielsen, andre nestleder i LO.
Styrke relevansen
- Studentene som er ute i praksis har mindre frafall i studiet, de kommer seg raskere i arbeid og fortere inn i stillinger som krever høy kompetanse. Praksiserfaringen gjør dem mer attraktive på arbeidsmarkedet. Skal Norge være et høyproduktivt land, må vi styrke arbeidslivsrelevansen i utdanningen, sier Gabrielsen.
Gabrielsen favoritt til å bli LO-leder
Han viser til NTNU i Ålesund som har en ordning som krever at alle studier skal ha en komponent med 10 studiepoeng erfaring fra arbeidslivet.
- I rammeplanen for ingeniørutdanningen er det åpnet for at studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner med inntil 10 studiepoeng. Men dette er frivillig, og praksisen er vilkårlig. Vi mener det vil være riktig å stille krav, sier Gabrielsen.
En undersøkelse blant alle studenter viser at halvparten etterlyser praksis i studiene. 71 prosent av dem som har hatt praksisopphold sier seg godt fornøyd med ordningen.
Alle skal med
- Mener dere at disiplinfag, for eksempel historie og statsvitenskap, også skal ha en obligatorisk praksisdel?
- Ja. De færreste av studentene kommer til å ha en yrkeskarriere innen akademia, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.
Hun er ikke redd for at praksisopphold vil redusere den teoretiske delen eller skade det faglige utbyttet.
Skogen etterlyser nye ideer om det grønne skifte
- Jeg tror praksis gjør noe med hvordan du lærer faget teoretisk også. Studenten får mer ut av studiene med litt relevant erfaring og kunnskap om hvordan faget anvendes.
- Hvis oppholdet i arbeidslivet skal gi studiepoeng vil det kreve mye av arbeidsgiveren. Er bedriftene klare for det?
- Det stiller store krav, men det er også i bedriftenes interesse. Både studentene og arbeidsplassene vil tjene på at dette fungerer godt. Det er et felles ansvar.
NHO og LO har lagt frem ideen for Universitetet i Oslo og hevder den er godt mottatt. Men praksiskrav er neppe noe det ropes hurra for overalt, og Skogen Lund er forberedt på å møte motstand.
NTNU i front
- Det er stor forskjell mellom lærestedene. NTNU er langt fremme i samarbeid med næringslivet, sier NHO-sjefen. Hun mener det ikke bare skyldes at sivilingeniørstudiet utgjør en så stor del av universitetet.
- Vi merker det på ledelsen, på tankegangen og initiativene at NTNU generelt er langt fremme i koblingen med næringslivet, sier Kristin Skogen Lund.
NHO vil bytte ut seniorer med nyansatte
NTNU-rektor Gunnar Bovim kjenner ikke til forslaget fra LO og NHO.
- Men generelt er jeg enig. Vi er opptatt av at kandidatene skal ut i arbeidslivet og alt som kan forberede dem på det. Men å legge én lest på alt, er jeg ikke sikker på er riktig.
Sliter med praksisplasser
Ved sivilingeniør- og sivilarkitektstudiet på NTNU er det krav om 12 ukers praksis, men det gir ikke studiepoeng. Roger Midtstraum, leder for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen, er ikke imponert over næringslivets vilje til å stille opp med praksisplasser. Han sier han er tilhenger av å eksperimentere med studiepoenggivende praksis.
NHO foreslår ungdomsreform
På ingeniørstudiet er ikke praksis obligatorisk, bortsett fra på noen emner. Ved humanistisk fakultet sier dekan Anne Kristine Børresen at de i flere år har arbeidet med å styrke kontakten med arbeidslivet. En stor andel av studentene på helsefagene har allerede praksis som del av utdanningen. På økonomifeltet har institutt for industriell økonomi praksiskrav.