Sykepleiere, leger, lærere og mange andre profesjonsutdanninger har arbeidslivspraksis som del av utdanningen.

Nå mener NHO og LO at alle høyere utdanninger bør ha en praksisdel som gir studiepoeng.

- Universitetene og høyskolene må bli flinkere til å styrke arbeidslivsrelevansen. Et tiltak er å innføre studiepoeng for praksisopphold, sier Hans-Christian Gabrielsen, andre nestleder i LO.

Styrke relevansen

- Studentene som er ute i praksis har mindre frafall i studiet, de kommer seg raskere i arbeid og fortere inn i stillinger som krever høy kompetanse. Praksiserfaringen gjør dem mer attraktive på arbeidsmarkedet. Skal Norge være et høyproduktivt land, må vi styrke arbeidslivsrelevansen i utdanningen, sier Gabrielsen.

Han viser til NTNU i Ålesund som har en ordning som krever at alle studier skal ha en komponent med 10 studiepoeng erfaring fra arbeidslivet.

- I rammeplanen for ingeniørutdanningen er det åpnet for at studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner med inntil 10 studiepoeng. Men dette er frivillig, og praksisen er vilkårlig. Vi mener det vil være riktig å stille krav, sier Gabrielsen.

En undersøkelse blant alle studenter viser at halvparten etterlyser praksis i studiene. 71 prosent av dem som har hatt praksisopphold sier seg godt fornøyd med ordningen.

Alle skal med

- Mener dere at disiplinfag, for eksempel historie og statsvitenskap, også skal ha en obligatorisk praksisdel?

- Ja. De færreste av studentene kommer til å ha en yrkeskarriere innen akademia, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

Hun er ikke redd for at praksisopphold vil redusere den teoretiske delen eller skade det faglige utbyttet.

- Jeg tror praksis gjør noe med hvordan du lærer faget teoretisk også. Studenten får mer ut av studiene med litt relevant erfaring og kunnskap om hvordan faget anvendes.

- Hvis oppholdet i arbeidslivet skal gi studiepoeng vil det kreve mye av arbeidsgiveren. Er bedriftene klare for det?

- Det stiller store krav, men det er også i bedriftenes interesse. Både studentene og arbeidsplassene vil tjene på at dette fungerer godt. Det er et felles ansvar.

NHO og LO har lagt frem ideen for Universitetet i Oslo og hevder den er godt mottatt. Men praksiskrav er neppe noe det ropes hurra for overalt, og Skogen Lund er forberedt på å møte motstand.

NTNU i front

- Det er stor forskjell mellom lærestedene. NTNU er langt fremme i samarbeid med næringslivet, sier NHO-sjefen. Hun mener det ikke bare skyldes at sivilingeniørstudiet utgjør en så stor del av universitetet.

- Vi merker det på ledelsen, på tankegangen og initiativene at NTNU generelt er langt fremme i koblingen med næringslivet, sier Kristin Skogen Lund.

NTNU-rektor Gunnar Bovim kjenner ikke til forslaget fra LO og NHO.

- Men generelt er jeg enig. Vi er opptatt av at kandidatene skal ut i arbeidslivet og alt som kan forberede dem på det. Men å legge én lest på alt, er jeg ikke sikker på er riktig.

Sliter med praksisplasser

Ved sivilingeniør- og sivilarkitektstudiet på NTNU er det krav om 12 ukers praksis, men det gir ikke studiepoeng. Roger Midtstraum, leder for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen, er ikke imponert over næringslivets vilje til å stille opp med praksisplasser. Han sier han er tilhenger av å eksperimentere med studiepoenggivende praksis.

På ingeniørstudiet er ikke praksis obligatorisk, bortsett fra på noen emner. Ved humanistisk fakultet sier dekan Anne Kristine Børresen at de i flere år har arbeidet med å styrke kontakten med arbeidslivet. En stor andel av studentene på helsefagene har allerede praksis som del av utdanningen. På økonomifeltet har institutt for industriell økonomi praksiskrav.

Favoritten til å bli ny LO-leder, Hans-Christian Gabrielsen, vil ha mer praksis på universitetet. Foto: TERJESVAAN