Hvem er gode på å lære bort?

Torsdag la Kunnskapsdepartementet frem en undersøkelse som viser i hvor stor grad hver skole klarer å heve sine elevers nivå. Kunnskapsministeren hevder at resultatene skal brukes til å heve de svakere skolene ved å lære av dem som klarer dette godt.

Men Utdanningsforbundet er ikke spesielt glade for at det er offentliggjøring av statistikk som skal ligge til grunn for kompetansehevingen i skolen.

- Lærerne kan dette best

- Vi må ha tillit til at profesjonen, sammen med skoleeier, er i stand til å identifisere kloke og hensiktsmessige mål for det pedagogiske utviklingsarbeidet på sin skole og i sin kommune, sier Lieng.

Han understreker at enkeltelevers innsats og fremgang ikke gjenspeiles i den nye målingen Kunnskapsdepartementet presenterer. Og mener at forståelse, utvikling og mening i utdanningen bør ha fokus.

-Slike målinger bidrar til elever og foreldresopplevelse av skolen som prestasjonsorientert. Måleverktøy og styringsindikatorer kan aldri erstatte det aller viktigste, det at læring skjer i relasjonen mellom lærer og elev. Derfor er flere kvalifiserte lærere det beste bidraget til økt læring og utjevning av alle forskjeller uavhengig av bakgrunn og bosted, mener fagforeningslederen.

Kunnskapen er kjent

Det rapporten faktisk viser er at over halvparten av skolene ligger i mellomsjiktet. Forskjellen på skolene er større på nasjonale prøver og i eksamensresultater, enn i den siste undersøkelsen. Denne tar hensyn til elevenes psykososiale bakgrunn, som foreldrenes utdanningsnivå, familiens inntekt og elevenes innvandringsbakgrunn.

- Dette er kjent. Vi vet veldig godt fra tidligere forskning at familiebakgrunn og innvandrerbakgrunn spiller inn på hvilken kunnskap man har og hva man får tilegnet seg. Tilgangen til jobber i enkelte kommuner kan også gjøre det relativt sett mindre attraktivt å være skoleflink for en del ungdommer, fordi det er mulig å tjene godt med penger uten utdanning. Disse forholdene trenger ikke gjenspeiles i foreldrenes utdanningsnivå i skolekretsen, sier Lieng.

Det sosiale presset øker

Forskning viser at unge opplever stadig mer press og stress i hverdagen. Høye krav til å lykkes, også på skolen, kan være en av flere årsaker til at unge i dag rapporterer om psykiske problemer.

- Skoleforskning viser at både elevene og foreldre opplever en prestasjonsorientert skole. Når hovedvekten legges på prøver og prøveresultater, hvor resultatene synliggjøres og hvor en sammenligner resultatene, både mellom elevene og mellom skolene, sender dette signaler til elevene om at det er viktig å være best. Dette bidrar til et ytterligere prestasjonspress i skolen, hevder Hans Lieng.

En læringsorientert skole definert som en skole som legger vekt på innsats og framgang for den enkelte elev. Forståelse og mening er drivende for å skape interesse for skolearbeidet.

- Dersom man vektlegger innsats og framgang for den enkelte elev, og samtidig hjelper elevene til å se denne framgangen, vil det redusere prestasjonspresset, avslutter Lieng, leder av Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.