Rektor Gunnar Bovim varsler at NTNU vil heve ambisjonene ved ansettelser i alle vitenskapelige stillinger.
Rektoren vil at NTNU skal publisere mer på høyeste nivå, vinne flere prestisjestipender fra Det europeiske forskningsrådet, tiltrekke seg mer EU-penger – og klatre på universitetsrankingene.
Rene kinderegget for klimaforskere
Jakter de beste
- Det holder ikke å være god. NTNU skal gå etter de beste. Det var den klare beskjeden fra Gunnar Bovim på den årlige ledersamlingen på Oppdal mandag.
Han siterte Bertil Andersson som gikk fra å være rektor ved Linköping Universitet til å bli sjef for Nanyang Technological University i Singapore:
«I Linköping ansatte vi den hyggelige postdoc'en Kalle Olsson. I Singapore rekrutterer vi bare etter kriteriet: Hvem er verdens beste?».
Universitetet i Singapore har på kort tid gått fra å være ukjent til en plass blant de 20 beste i verden på de store universitetsrankingene.
Dette kan bli NTNUs nye universitetsplass
Vente med ansettelser
- Jeg synes vi skal legge mye større vekt på å rekruttere de aller beste, sa Bovim i talen til lederne.
- NTNU må ha de beste med på laget. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å øke kvaliteten er å rekruttere de beste forskerne. Derfor er rekruttering en viktig del av lederansvaret.
- Hva hvis det ikke dukker opp en kandidat som dere er fornøyd med?
- Da må vi vurdere å la stillingen stå ledig, og vente litt for å se om vi kan få den vi ønsker oss.
Bovim etterlyste at NTNUs internasjonale stillingsutlysninger skal være mer offensive. De bør blant annet fortelle at Norge er kåret til verdens beste land å bo i, at vi har full barnehagedekning, likestilling og en velferdsstat helt i toppen i verden, mente rektoren.
Kunnskapsbyens signalbygg fornyes - forsiktig
NTNUs lokkemidler
NTNU har allerede flere tiltak for å løfte frem talenter. Stjerneprogrammet skal hjelpe forskertalenter å etablere seg på høyt internasjonalt nivå. Onsager-stipender skal tiltrekke seg unge, internasjonalt anerkjente forskere.
International chair er det tredje tiltaket som ennå ikke har slått helt til. Hensikten er å lokke til seg internasjonale kanoner på et fagområde. Akkurat for disse stillingene vil NTNU tilby høyere lønn og en solid økonomisk startpakke for å bygge opp en forskningsgruppe. Når miljøet er oppe og går, er forventningen at det vil tiltrekke seg forskningsmidler utenfra. NTNU er sammen med Statoil i gang med å få på plass en international chair på energiområdet.
- Vi ønsker å få flere slike i samarbeid med næringslivet, sier Gunnar Bovim, og legger ikke skjul på at han er utålmodig.
Selvkritisk prorektor
- Det er et gap mellom NTNUs selvoppfatning og realiteter. Kapasiteten og resultatene står ikke i forhold til ambisjonene – ennå., sier Kari Melby.
Melby, prorektor for forskning på NTNU, mener mye kan bli bedre. Etter mye oppmersomhet rundt fusjon, er det på tide å rette blikket mot kjernevirksomheten, er hennes budskap.
- Vi er blitt Norges største universitet. Nå må vi stille oss spørsmålet om hvordan vi kan bli landets beste universitet, også innen forskning. For vi har ikke slakket på ambisjonene, sier Melby.
Selv om universitetsansatte har lett for å rynke på nesen av internasjonale rankinger, vil ikke Melby avvise dem helt.
- De sier i det minste noe om hvordan utenverdenen vurderer oss. At NTNU ofte havner på en plass mellom 200-300 er ikke dårlig, med tanke på alle universitetene som måles. Men at NTNU ligger bak mange universiteter i sin egen klasse, er mer bekymringfullt. Vi er ofte nummer tre i Norge, sier Melby.
Ned på grunn av fusjon
Fusjonen med tre høyskoler har gitt NTNU et langt større innslag av profesjonsutdanninger på lavere grad, og Melby regner med at NTNU kommer til å synke noe på en del rankinger. Selv om forskningsinnsats per ansatt går ned, vil forskninskapasiteten øke, påpeker Melby.
Hun mener ikke at alle tidligere høyskoleansatte skal kaste seg på en forskerkarriere. NTNU legger opp til to karriereløp, der det nye retter seg inn mot undervisning og utvikling, og ikke så tungt på forskning. Karrierestigen blir da universitetslektor og dosent, i stedet for professor.
- Er ikke NTNUs hovedoppgave å utdanne dyktige kandidater. Kan det bli jåleri med fokuset på forskning?
- Nei. Forskningen er marken som de andre beiter på. Vi har ansvar for å gi kunnskapen som samfunnet tenger, på kort og lang sikt. Når vi nå skal utvide lærerutdanningen til femårig, krever det at vi har forskningsmiljøer. Utdanningen vår bygger på forskning.
- Har fusjonen skadet forskningsinnsatsen?
- Den har tatt oppmerksomheten vekk, men forskningen har heldigvis fortsatt for fullt, sier Kari Melby.