En høyst uoffisiell NTNU-rekord i publisering.

- Vi er rett og slett kjempefornøyd. Det er utrolig vanskelig å komme igjennom i disse journalene. Tre på så kort tid er bra, sier professor Anders Hammer Strømman, som leder forskningsprogrammet industriell økologi.

Publiseringene er riktig nok ikke i Natures hovedjournal, men temautgavene er nesten like prestisjefylte. Artiklene står i Nature-utgavene Ecology & evolution, Nanotechnology og Climate Change.

Spissmiljø

Internasjonalt ligger industriell økologi på NTNU i front på sitt felt. Allerede for et tiår siden ble miljøet vurdert som nummer én og to i verden på rangeringer. Syv av forskerne deltok i den siste klimarapporten til FNs klimapanel (IPCC), to som hovedforfattere. Miljøet har også hatt viktige bidrag inn mot  FNs miljøprogram og FNs ressurspanel.

- Hva er oppskriften på suksessen?

- Laginnsats. Forskning i dag skjer i samarbeid. Her er vi et bredt og tverrfaglig miljø med dyktige ansatte som jobber med mange problemstillinger innenfor miljø og klima. Våre mange miljøutfrodringer henger sammen og de må derfor løses samtidig. Jeg vil si at faglig bredde med kvalitet er kjennemerket for miljøet, sier Strømman.

Professoren mener også det er viktig at NTNU var tidlig ute. Miljøet har eksistert i nesten 20 år. I dag teller program for industriell økologi 40 forskere, med et sterkt internasjonalt innslag. Mens klimaforskningen i Bergen og Oslo i hovedsak jobber med forståelse av klimasystemene, handler det på NTNU om hvordan man kan løse klimautfordringene uten å skape andre miljøproblemer.

Globalt perspektiv

Den ene Nature-artikkelen handler om en modell forskerne har laget for å beskrive hvordan forbruk i et land påvirker ressursbruken, arealbruken og dermed artsmangfoldet i landet der varen produseres. For eksempel skaper europeisk kaffekonsum press på det biologiske mangfoldet i Sentral-Amerika.

- En bedre forståelse av disse sammenhengene kan bida til bevisstgjøring av hvordan forbruket vårt påvirker miljøet. Ofte er det et ensidig fokus på uheldig forvaltning i landene der produksjonen skjer. Vi som forbrukere har også et ansvar, sier Anders Hammer Strømman.

Jakter på helheten

Grønn transport er et stort tema, og den andre Nature-artikkelen handler om hvordan nanoteknologi innen el-transport kan bidra. Men hvor grønt er det, for eksempel med elbiler? Forskerne ser ikke bare på driftstiden der elbileieren kjører lykkelig og utslippsfritt omkring.

For at regnskapet skal bli riktig, betrakter de hele veien fra produksjon og drift til produktet kasseres. Kanskje er ikke klimaregnestykket like pent når man inkluderer det totale utslippet og ressursbruken som ligger bak den snille elbilen.

- Nye materialer gir muligheter for lavere vekt, høyere energitetthet og dermed lengre rekkevidde. Vi må samtidig passe på at vi forstår miljøkonsekvensene. Denne artikkelen tar et viktig steg fremover i så måte, sier professoren.

Bedre modeller

Den tredje Nature-artikkelen analyser ulike modeller for klima og teknologi som FNs klimapanel benytter. NTNU-forskerne har studert i hvilken grad modellene tar hensyn til materialsykluser, gjenvinning og livssykluskonsekvenser. Idustriell økologi har et globalt perspektiv på klimafotavtrykket, og ser på hele livssyklusen.Gjennom å koble disse modellene med elementer fra industriell økologi-området, kan man få mer robuste resultater, konkluderer artikkelen.