- Rapporten vi har fått utarbeidet av Rejlers AS viser at det er mulig å kjøre tog hvert kvarter i Trondheim på enkeltspor når elektrifiseringen er i boks. Men det forutsetter ti tiltak. Kostbare tiltak, sier fylkesdirektør for samferdsel, Erlend Solem.
- Høyre må snakke med sine egne om jernbanesatsingen
Dyrt enkelttiltak
Det er i en interpellasjon til torsdagens bystyremøte at Høyres Michael Momyr ber ordfører Rita Ottervik svare på om hun er enig i at lokaltoget må bli en del av kollektivløsningen i Trondheim. Momyr viser blant annet til rapporten fra Rejlers som forteller at kvarters intervaller på togavganger er mulig, og at toget dermed blir valgt foran buss. Det igjen – mener han – vil redusere trafikken i blant annet Elgeseter gate, Prinsens gate, Olav Tryggvassons gate og Innherredsveien hvor det nå er planlagt superbusstraseer.
Rapporten sier at dette kan skje uten bygging av dobbeltspor på hele strekningen. Men samtidig er det en del forutsetninger som må på plass. Det aller viktigste er elektrifisering, som kan være på plass i år 2022–2023 hvis alt går etter planen med tanke på finansiering gjennom Nasjonal Transportplan og statsbudsjett i årene fremover.
Aldri før har så mange reist kollektivt i Sør-Trøndelag
Lite
- Uten elektrifisering faller alt dette sammen. Dagens togsett er lite egnet for bykjøring, sier Solem.
Som illustrasjonen (til høyre) viser er det forskjellige tiltak i infrastrukturen som må til for å få på plass tilstrekkelig antall krysningspunkter. Kostnaden er beregnet til 1,5 milliard kroner. Ifølge Solem er bygging av et langt kryssingsspor eller dobbeltspor fra Heimdal til Bjørndalen det største enkelttiltaket.
Rapporten viser også én ulempe som trolig vil bli diskutert: «For at fjern- og godstog skal passe inn i systemet med stive 15-minutters avganger, kan det bli nødvendig å øke kjøretiden for noen av togene. Den forlengede kjøretiden for tog utenfor systemet blir maksimalt cirka 10 minutter». Rejlers konkluderer på sin side at de anser reisetidsforlengelsen i forhold til den totale reisetiden som ganske liten, og dermed akseptabel.
Superbussprosjektet forsinker byutviklingsplaner i seks år fremover
Halvtimestilbud
Men for å få ned kostnadene mener Solem en løsning med to halvtimestilbud, ett Steinkjer-Trondheim og ett Melhus-Stjørdal, vil passe bedre til markedsgrunnlaget. På den måten får man til både flytog, bytog og lokaltog, og vi får utnyttet enkeltsporet bedre enn i dag.
- Da trenger man heller ikke gjøre de store tiltakene nord for Heimdal, og dermed sparer man penger, sier han.
Han begrunner 30 minutters avganger i stedet for 15 minutters avganger med at kjøretiden Trondheim-Steinkjer reduseres med 10–15 minutter etter elektrifisering.
- Kjøretiden blir da cirka 1 time og 50 minutter. Da reduseres behovet for tog, lokførere og konduktører med 1/3 i forhold til i dag. Når det tar mer enn to timer å kjøre strekningen trengs det tre togsett i hver retning med timefrekvens. Men tvert kjøretiden kommer under to timer reduseres behovet til to togsett, og dermed lokførere og konduktører, sier han.
Utnytte enkeltsporet
Solem har siden rapporten ble klar i fjor høst lagt den frem for flere beslutningstakere, både i Jernbanedirektoratet og de politiske miljøene.
- Momyrs tanker er absolutt gode, og det er som rapporten viser gjennomførbart. Men jeg mener byutredningen som skal i gang til våren må se på hvilket togtilbud som gir mest trafikk for pengene, sier han.
Og fortsetter:
- Det vi mener er aller viktigst med rapporten er at det er mulig å kjøre mer tog på det ene sporet enn det gjøres i dag. Det bør vi følge opp, og sørge for god utnyttelse av det ene sporet før vi tenker på dobbeltspor. Det er lettere å støtte et vinnerlag, og hvis vi kan vise evne til å tenke utnyttelse av det ene sporet først, blir det kanskje lettere å få tilslag på dobbeltspor. Vi må ha respekt for at det tar tid å gjøre endringer innenfor togtrafikken, og det er ikke gjort på en dag eller noen få år å få dobbeltspor, sier han.