I neste uke møter hun USAs nye forsvarsminister James Mattis. Søreide sier det er en klar fordel for Norge at han kjenner NATO, Europa og Norge godt

- Forholdet til USA er bærebjelken i vår sikkerhetspolitikk. Signalene vi har fått er positive. USA og NATO ser at det er gjensidig nytte av å samarbeide med oss, sier Søreide.

- Hva vil du ta opp med Mattis?

- Vårt budskap er at NATO er viktig, at det er viktig med et amerikansk engasjement i NATO og at de tar ledelsen i NATO, sier forsvarsministeren.

Tettere på USA og Storbritannia

Hun viser til at Norge har et spesielt tett samarbeid med USA på flere områder, blant annet når det gjelder fly. Dette gjelder både utdanning og drift av nye kampfly, men også de nye maritieme overvåkingsflyene P-8, som Norge skal kjøpe. Disse bruker også USA i dag. Søreide peker også på at Norge for første gang på 50–60 år vil operere samme flytyper som britene. Også her er det snakk om P-8, men også, men også kampflyet F-35, som britene i likhet med Norge kjøper en versjon av. Søreide viser blant annet til til avtalen om et tettere samarbeid omkring maritim patruljevirksomhet som hun og hennes britiske kollega Michael Fallon undertegnet i fjor.

- Dette åpner for operativt samarbeid, øving, utdanning og vedlikehold. Men det viktigste med dette er at det i seg selv virker som en katalysator for i fellesskap søke videre muligheter, sier Søreide.

Ikke problematisk

- Er det ikke problematisk med tette bindinger til nettopp disse landene akkurat nå, med tanke på Brexit-diskusjonen og usikkerheten rundt USAs engasjement i Europa på grunn av Donald Trumps tiltredelse som president?

- Vi opplever at en tydelig konsekvens av Brexit er at Storbritannia nettopp styrker og understreker sine forpliktelser mot Nato. De ønsker også å styrke det bilaterale samarbeidet, blant annet om helikopterøving, som vi har hatt i Nord-Norge siden 1969, sier Søreide.

Hun viser til at USA har vært Norges viktigste allierte uavhengig av hvem som er president i USA eller sitter i regjering i Norge. Det bygger blant annet på felles behov i nordområdene.

- Vi har et nært og godt samarbeid om etterretningsinnhenting og trening, og vi har operert tett sammen i utlandet de siste årene, blant annet i Afghanistan, sier hun.

Norge bruker nest mest

Adresseavisen møter henne på Luftkrigsskolen der hun er en av gjestene under Luftmaktseminaret, der hovedtema i år kretser rundt de nye kampflyene og hva etter vil bety for Forsvaret og Norge. Under seminaret snakket Søreide blant annet om de mange tunge forsvarsinvesteringene Norge står midt opp i: Det er blant annet F-35-flyene, P-8-flyene som skal kjøpes, NH-90-helikoptrene, der de seks siste kommer i år, Ubåtkjøpet som ble kommunisert sist uke og utviklingen av kampluftvern for hæren.

- Nest etter USA er Norge faktisk det land i NATO som bruker mest per innbygger på forsvar. Den nyeste statistikken, fra 2015, viser at USA brukte 1850 dollar per innbygger, vi brukte 1400 og Storbritannia 850, mens snittet er på 450, sier Søreide.

- Vi står ved forpliktelsene

Til tross for tunge investeringer og at regjeringen har justert opp forsvarsbudsjettet for 2017 med 2,2 milliarder kroner er Norge fortsatt langt under NATOs uttalte mål om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvarsutgifter. Norge er nå på 1,5 prosent BNP.

- Fra amerikansk side og spesielt fra Trump er det signalisert som et ufravikelig krav at de europeiske landene må betale, hvordan ser du på det?

- Det er ikke et nytt signal fra USA. Men vi viser tydelig at vi styrker forsvaret gjennom langtidsplanen. Våre investeringer bidrar samtidig til byrdefordelingen, når vi kjøper maritime patruljefly og kampfly, som sikrer NATOS ytterflanke, sier Søreide.

Søreide viser til at det i kravet fra NATO også er et mål at 20 prosent av forsvarsutgiftene er investeringer. I år vil det for Norges del være snakk om 26 prosent av midlene til investeringer.

- Men Norge er langt unna NATOs krav, blir det vist forståelse for denne argumentasjonen?

- Jeg opplever at det blir det fra amerikansk hold. Vi står ved vår forpliktelse. Vår utfordring er at den norske økonomien går godt. Andre land, der BNP synker kan faktisk nå målet når de kutter i forsvarsutgiftene. Vi vil nå målet, men det vil ta litt tid, sier Søreide.