Biskop emeritus, Tor Berger Jørgensen, og forretningsmannen Arne Viste i bemanningsbyrået Plog AS forener nå krefter for at lengeværende asylsøkere uten opphold skal komme ut i jobb..
Onsdag i forrige uke skrev avisa Dagen at biskop emeritus, Tor Berger Jørgensen, ber menigheter ansette papirløse flyktninger. Han fikk motstand av innvandringsminister Sylvi Listhaug, som kaller den tidligere biskopen direkte uansvarlig.
Stor interesse
Samme uke besøker Adresseavisen et medlemsmøte i organisasjonen for lengeværende papirløse, Mennesker i Limbo, i Oslo. Der, i lokalet til Batteriet og stiftelsen Bymisjonen i Oslo, organiserer den tidligere biskopen i Sør-Hålogaland en gruppe på over 30 lengeværende asylsøkere i CV-skriving.
Her er det mange kvinner, og noen menn. De fleste er fra Etiopia og Eritrea. Noen få er fra Irak og Iran.
De har flere ting felles: De har alle fått avslag på asylsøknaden, de har vært mange år ulovlig i Norge, og retur er for mange problematisk. Noen er her på grunn av manglende returavtale med hjemlandet, noen frykter for sitt liv eller får ikke reisedokumenter.
Leste du denne? Innvandrerne som ikke finnes (Adressavisen kommentar)
De oppholder seg i Norge uten rett til utdanning, arbeid, bankkort og helsetjenester. De som bor på mottak får ifølge UDI utbetalt 1780 kroner i måneden, de som bor hos venner får ingenting.
- Husk, vi kan ikke love at alle får jobb, men de som får jobb vil få det i Oslo og omengn, sier Jørgensen, som i ett år har vært styreleder for Mennesker i Limbo, avdeling Oslo.
Vil fortelle
Normalt er de ikke så mange på de ukentlige medlemsmøtene.
- Grunnen til at vi er så mange i dag, er at vi registrerer CV-er, slik at forretningsmannen Arne Viste fra Stavanger kan ansette dem, sier Jørgensen.
Jørgensen henvender seg så til gruppa:
- Vi har fått besøk av en journalist og en fotograf. De som ikke ønsker å være på bildet, må trekke bakerst i lokalet.
Les også: Asyltaperne: 12 år i limbo på et asylmottak
Les også: Asyltaperne: Utsatt for menneskehandel –må forlate Norge
Siden de som er der ikke har opphold, er det normalt slik at de som intervjues ikke vil bli tatt bilde av. I dag er det derimot annerledes. Istedenfor å gjemme seg, stiller de fleste seg ved siden av Jørgensen, og mange ser rett i kammera.
Etterpå stiller de seg i kø for å fortelle sine historier, historier som alle ligner hverandre:
- Jeg har vært her i sju år. – Jeg har vært her i ti år. – Jeg har vært her i 12 år. – Mine barn har fått opphold.
Bodd i telt
En dame setter seg ned for å fortelle:
- Jeg har sju barn i Etiopia. Jeg savner barna mine. Hvis jeg kunne, hadde jeg reist tilbake, sier Hiwut Sinna. Hun forteller at hun kom til Norge i august 2002. Hennes asylhistorie er lang.
- Jeg er sterk og har hatt flere jobber. Jeg jobbet med renhold og fikk fast jobb på et sykehjem. I 2009 var det slutt, da måtte jeg forlate leiligheten min. Alt jeg eide måtte jeg gi bort eller kaste, fordi jeg ikke lenger hadde et sted å bo, sier hun.
Sinna har sittet i kirkeasyl i Domkirken i Oslo, og hun har bodd i telt utenfor kirka i ett helt år, inntil politiet ryddet leiren.
- Det var kaldt. Regnet oversvømte teltet mange ganger, forteller Sinna.
Ifølge henne selv var hun politisk aktiv i hjemlandet, noe som har gitt henne langvarige problemer. Nå bor hun på asylmottak i Asker, og håper hun vil få opphold på humanitært grunnlag.
Må ha arbeid
På spørsmål til Tor B. Jørgensen om det ikke hadde vært bedre at de reiste tilbake, istedenfor å bli værende her i en håpløs situasjon over år, svarer han:
- Vi spør dem stadig om hva som vil skje hvis de drar hjem. Noen sier de har prøvd, men at hjemlandet ikke anerkjenner dem. Andre skisserer et mareritt hvis de returnerer til hjemlandet.
- Er det reelt?
- Det finnes flere eksempler på at folk har blitt kvestet hardt ved retur. Norske myndigheter fører ingen statistikk over det, men jeg kjenner til flere historier. Blant annet har konvertitter som ble sendt tilbake til Iran fått en svært tøff retur, forteller Jørgensen.
Han mener det er maktpåliggende at myndighetene nå gir denne gruppen en mulighet til å forsørge seg selv gjennom jobb.
- Jeg oppfordrer spesielt kirka og menigheter til å ta ansvar.
Til nå har IMI-kirken i Stavanger ansatt en papirløs. Ellers har reaksjonene vært lunkne.
Fremprovosere rettssak
Forretningsmannen Arne Viste sier til Adresseavisen at han ønsker å fremprovosere en rettssak ved å ansette personer uten lovlig opphold. Han viser til at det i realiteten ofte er nyanser som skiller dem som får opphold fra dem som ikke får.
- Intrikate juridiske tolkninger av lover og rettspraksis legges til grunn for beslutningen. Det er oftest retten til opphold som blir prøvd for domstolene. Retten til arbeid har så langt ikke fått det fokus det fortjener hos våre domstoler, sier han.
Han viser til at mange hundre lengeværende og ikke returnerbare asylsøkerne med endelig avslag hadde arbeid i mer enn ti år i Norge, da de i 2009 ble tvunget ut av arbeidsmarkedet.
- Å gå mange år uten mulighet til lovlig arbeid, er nedverdigende. For samfunnet er konsekvensene utvikling av svart økonomi, økt kriminalitet og en ukontrollert utnytting av mennesker i en svært sårbar situasjon. Mye tyder også på at etablert praksis strider med lovgivningen, sier han, og viser til paragraf 110 i Grunnloven:
«Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.»
Modige arbeidsgivere
Det var for fire år siden at Arne Viste ved en tilfeldighet ble klar over hvor vanskelig jobbsituasjonen er for lengeværende asylsøkere.
- Nå har jeg gjennom bemanningsbyrået Plog AS ansatt ti personer i byene Stavanger, Bergen, Gjøvik og Oslo. De to første ble ansatt 15. juni i 2015.
Vist har prøvd å anmelde seg selv for ulovlig ansettelser, men har ikke nådd frem. Han har til tross for at politiet mener han gjør noe ulovlig ved å ansette papirløse, ikke fått bot eller blitt anmeldt ennå.
- Jeg ønsker en rettssak, nettopp for å prøve ut paragraf 110 i Grunnloven. Siden ingen vil stevne meg, mistenker jeg at myndighetene vet de har en dårlig sak, sier Viste, som håper at modige arbeidsgivere vil melde inn behov for arbeidskraft til bemanningsbyrået.
- Siden ikke myndighetene reagerer må vi eskalere virksomheten opp. Dette er en sak jeg er villig til å ta helt til Høyesterett, sier han.
Blir Viste dømt, kan han risikere fengsel i opp til to år, eller bøter.
- Uansvarlig
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) sier til Adresseavisen at det er direkte uansvarlig av Jørgensen å oppfordre kirken til å bryte norsk lov.
- Hva med alle nordmenn og innvandrere som er lovlig i Norge som søker og søker, men ikke får seg jobb? Jeg savner det samme engasjementet for dem.
Hun mener det den tidligere biskopen gjør er å skape falske forhåpninger for personer som skal returnere til hjemlandet.
- Personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden, har plikt til å reise hjem. Det er veldig få, om noen, som er ureturnerbare. Det er ikke alle vi kan tvangsreturnere fordi hjemlandet motsetter seg tvangsreturer, men de aller fleste kan reise hjem på egen hånd. Vi kan ikke belønne mennesker som nekter å rette seg etter lovlig fattede vedtak med en arbeidstillatelse. Det ville vært helt meningsløst, skriver Listhaug i en mail.
Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) kan det være opp til fem tusen lengeværende personer uten lovlig opphold i Norge. Antallet i Europa anslås til å være mellom 1,9 og 3,8 millioner mennesker.