- Dette er ikke rehabilitering.

Slik oppsummerer Sveen rehabiliteringsoppholdet ved Søbstad helsehus i dagboken. Dag for dag har hun notert ned nye punkter under det problematiske månedslange oppholdet.

I et åpent brev til ordfører Rita Ottervik og bystyret i Trondheim forteller hun nå om forholdene. I brevet skriver den tidligere hjelpepleieren blant annet:

«Her burde ingen pasienter oppholde seg. Det er fysisk uforsvarlig å holde Søbstad helsehus åpent. For det første på grunn av de fysiske forholdene, som igjen gjør at det er så mye rot her, at det går ut over effektiviteten til de ansatte. For det andre fungerer ikke alarmsystemet som setter liv og helse i fare.

Bystyret må få gjort noe med dette stedet.»

LES HELE BREVET FRA LIV SEVEEN OG HENNES BARN HER

- De som jobber her gjør så godt de kan. Det er ikke viljen det står på, men lite tid, fordi det er for mye å gjøre, sier hun.

Adresseavisen har også tidligere skrevet om forholdene ved Søbstad helsehus. Det kan du lese mer om her.

Kjenner seg ikke igjen

Enhetsleder Kari Anita Johansen ved Søbstad helsehus ønsker ikke å kommentere saken direkte ut over at hun har vært i kontakt med familien Sveen og har gitt uttrykk for at hun er lei seg for at de har hatt dårlige opplevelser knyttet til oppholdet.

- Det er fryktelig beklagelig at pårørende og pasienter opplever det slik de her gir uttrykk for. Det kan nok være at de har høyere forventninger enn det vi greier å innfri, sier Johansen. På generelt grunnlag har hun besvart en rekke spørsmål fra Adresseavisen om forholdene og gir uttrykk for at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene.

- Er dere i en presset situasjon når det gjelder bemanning?

- Nei, det jeg vil ikke si det. Vi har et forsvarlig antall ansatte i forhold til hvor mange som bor hos oss, sier Johansen og viser blant annet til at dette også kom frem under et tilsyn på senhøsten i fjor. Da var det ingen avvik i forhold til dette.

Dagboknotater. Etter råd fra søsteren har Liv Sveen (64) notert dag for dag positive og negative opplevelser fra oppholdet ved Søbstad helsehus.

Måtte operere bort glemte kompress

Adresseavisen møtte Sveen og barna Trude og Martin søndag kveld inne på det lysebrune rommet på rehabiliteringsavdelingen på Søbstad helsehus. Vinduet står på gløtt for at det skal være mulig for oss fire å være her. Over vinduet er en papplate tapet fast over ventilen, angivelig på grunn av oppussingen som pågår på avdelingen. På veggen ved siden av nattbordet er et hull der det før har vært en stikkontakt. Inne i hullet ligger strømledningene åpne.

LES OGSÅ KIM SMÅGES LESERINNLEGG: Ja, jeg er sinna. Hvordan behandler Trondheim kommune sine eldre?

64-åringen, som sitter i rullestol, er lam fra livet og ned. Hun bor vanligvis i en omsorgsleilighet ved Bergheim senior omsorg, men ble sendt til Søbstad helsehus etter en operasjon ved St. Olavs Hospital. Årsaken til operasjonen var en gjenglemt kompress i et liggesår. En trykkavlastende madrass av riktig type er derfor en nødvendighet om hun skal bli bra.

På rommet hun flyttet inn på la en annen type madrass.

- Da vi spurte om det fikk vi til svar at vedkommende skulle sjekke det. Etter det har jeg aldri sett henne, så det svaret venter vi fortsatt på, sukker Sveen.

Løsningen ble at familien selv skaffet den nødvendige madrassen etter et par døgn.

Havnet på feil avdeling

64-åringen skjønte raskt at hun hadde havnet på en vanlig sykehjemsavdeling sammen med senile og tungt pleietrengende pasienter, ikke en rehabiliteringsavdeling, slik hun var forespeilet.

-Det var urolig om nettene og de som jobber her har ikke tid. Det merket jeg allerede første dagen da jeg ble liggende i mange timer fullt påkledd på sengen. Ved 21.30-tiden kom to ansatte inn og nærmest vrengte av meg klærne uten å snakke til meg, sier 64-åringen.

Det tok én uke før hun endelig ble overført til rehabiliteringsavdelingen én etasje under.

Ble liggende i timevis

64-åringen er avhengig av hjelp for å snu seg eller flytte seg fra rullestol til sengen etter operasjonen. I dagboken har hun notert ned en rekke episoder der hun er blitt sittende for lenge i stol eller rullestol, eller blitt liggende altfor lenge uten å kunne snu seg, mye lenger enn det hun skal. Det er også episoder der hun har ligget til sengs til klokken 14.00 på dagen, eller blitt lagt for kvelden klokken 17.00.

Det er nettopp problemer rundt liggesår og trykkavlastning hun skal få hjelp med.

- Det verste er at jeg aldri vet om noen kommer når jeg ringer for å få hjelp. Det kan ta opptil 70 minutter før noen reagerer. Andre ganger kommer folk stormende inn og lurer på hva det er selv om jeg ikke har ringt. Da har de flere ganger sagt at det er problemer med alarmsystemet, sier hun

Fikk ikke måltider

Først etter én uke ved helsehuset fikk hun velkomstbrosjyren med informasjon om tilbudet og måltider.

- Det kunne vært greit å vite fra start, sånn at du vet når du faktisk skal få mat, eller eventuelt bør spør om det, om du ikke får det, sier hun.

Ifølge dagboknotatene har hun i alt gått glipp av sju måltider i løpet av det drøyt månedslange oppholdet, fordi hun rett og slett ikke har fått dem.

Dårlige rutiner

En av episodene som fikk begeret til å renne over var da kveldsmaten ble servert 9. februar.

- Jeg satt i lenestolen. Fikk brettet med en kopp kaffe og to knekkebrød, så nærmest slengte den ansatte en flaske til meg og før hun strøk på dør, forteller 64-åringen. Uten mulighet til å komme seg opp eller sette fra seg den fulle urinflasken selv, ble hun sittende med den i hånden og med kveldsmaten foran seg, til sønnen kom og kunne hjelpe henne.

- Jeg synes det var hårreisende. Det er ikke sånn andre steder. Jeg har sagt ting til ansatte som jeg ikke burde sagt, men det skal ikke være sånn, sier Martin Sveen.

Familien har i flere møter med ledelsen fått beklagelser, men uten at de har sett merkbare endringer i forholdene. Selv har 64-åringen et klart inntrykk av at manglende rutiner er et problem. Blant annet har hun fått høre at hun ikke får dusje fordi ansatte ikke finner dusjtralle eller andre hjelpemidler.

- Jeg får til stadighet til svar at de skal lete etter noe. Ofte finner de ikke det som trengs, da virker det som om det mangler rutiner, sier hun.

Tilbakeviser påstandene

Enhetsleder Kari Anita Johansen avviser på generelt grunnlag at rutinene ved helsehuset er for dårlige. Hun svarer at de tar enhver pasient og deres pårørende på alvor og forsøker å imøtekomme behov og ønsker de har.

- Sveen har notert i sin dagbok at hun ved sju ulike måltider ikke fikk mat. Skjer det at folk ikke får mat?

- Folk får mat, eller tilbud om mat. Mat, stell og omsorg er det sentrale i det vi driver med. Vi har hatt tilsyn og det har ikke vært funnet noen avvik i forhold til dette.

- Skjer det at pasienter blir lagt for kvelden klokken 17.00?

Nei. Vi serverer middag i 15.00-15.30-tiden, så hvis det ikke er pasientens eget ønske skjer ikke det.

- Hender det at pasienter ikke får stå opp før klokken 14.00?

- Dette er ikke noe som bruker å skje hos oss. Det kan være helsemessige eller andre årsaker til det, men rent generelt skal det ikke skje, sier Johansen.

Nedslitt. Slik ser det ut på rommet der Sveen bor. Deler av Søbstad helsehus fremstår som svært nedslitt, men er under oppussing.

Har vært krevende

Enhetslederen bekrefter imidlertid at det har vært krevende å drive helsehuset mens det har pågått oppussing, men understreker at det er sterkt ønskelig å få pusset opp.

- Det er klart det påvirker oss. Vi har stengt enkelte rom, men ikke alle, på grunn av oppussingen. De ansatte sier det går greit, men kanskje skaper det større problemer enn vi har trodd. Vi er heldigvis på slutten av det nå, sier Johansen

På spørsmål om systemet som brukes av pasientene for å kalle på hjelp fungerer, bekrefter hun at de har hatt problemer med dette.

- Ja, det har vært en utfordring som er i ferd med å løse seg nå. Vi er i et gammelt bygg og vi har til tider slitt med å få teknologien til å fungere optimalt.

Nekter å dra tilbake

Familien Sveen er sterkt kritisk til at avdelingen er i full drift mens det pågår rehabilitering. Blant annet fordi det tilsynelatende har skapt problemer for både renhold, ventilasjon og alarmsystemet som gjør at beboerne kan ringe etter hjelp.

- Jeg tør nesten ikke ta med sønnen min hit. Det er jo fristende å leke med det der, sier Martin Sveen og peker bort på den manglende kontakten på veggen.

Selv passer Liv Sveen på å skryte av helsehusets rutiner for medisin-oppfølging, fysioterapi og ergoterapi, men er langt mer kritisk til hvor lite tid det egentlig er til den daglige pleien. Selv er hun på vei tilbake til St. Olavs Hospital for en ny operasjon Hun går ut med saken for å hjelpe andre.

- Vet dere hva som skjer etter operasjonen?

- Jeg regner med at det blir et nytt rehabiliteringsopphold. Det eneste jeg vet er at mamma absolutt ikke skal tilbake hit. Det er ikke aktuelt, sier Trude Sveen.