Bruk av palmeolje er svært omstridt. Folkeaksjoner mot bruk av palmeolje i matvarer har vært støyende og effektive. På Stortinget har flere partier forsøkt å stoppe salg av diesel basert på produkter fra palmeolje. Årlig hogges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer.

Det Miljødirektoratet har svart ja på er en søknad fra verdens største biodieselprodusent; det finske selskapet Neste.

Inngår i avfallsmiks

Ifølge Neste brukes avfallsproduktet PES (Palm effluent sludge) i produksjon av biodieseltypen HVO. PES utvinnes fra spillvann etter produksjon av palmeolje. Avfall fra palmeoljeproduksjonen inngår i en miks av ulike avfallstyper som Neste bruker.

De opplyser at rundt 900.000 tonn PES er tilgjengelig på det globale markedet, men at volumet trolige vil øke når det vil lønne seg for palmeoljeprodusentene å selge produktet.

Dobbel klimaverdi

Godkjenningen fra norske myndigheter innebærer at drivstoff basert på PES kan brukes til å innfri omsetningskravet for bruk av biodiesel. Fra 1. januar i år skal minst syv prosent av alt drivstoff i veigående transportsektor være biodiesel.

Seksjonsleder for transport og luftkvalitet i Miljødirektoratet, Siri Sorteberg, sier Norge må følge føringene EU har lagt gjennom fornybardirektivet og at Norge dermed «ikke står helt fritt.»

I fornybardirektivet gis biodrivstoff basert på avfall og produksjonsrester dobbelt verdi. En liter slik biodiesel teller som to liter når utslippsreduksjoner i transportsektoren skal regnes ut.

Kan bli revurdert

– Vil ikke godkjenningen av PES gjøre produksjon av palmeolje mer lønnsom og at dette indirekte stimulerer til mer produksjon?

– Dette er blant vurderingskriteriene som vi har sett på, men verdien er lav og det utgjorde relativt små mengder, slik at det ikke er nærliggende at dette er en vesentlig driver for lønnsomheten som sådan, sier Sorteberg.

I vedtaket understreker Miljødirektoratet at godkjenningen kan bli revurdert hvis forholdene lagt til grunn i behandlingen endres.

Miljøversting

Produksjon av palmeolje blir vurdert som problematisk i klimasammenheng. Årsaken er at regnskog hogges eller brennes og myrer dreneres for å få plass til stadig nye plantasjer. Dermed slippes det løs store mengder klimagasser, siden skog og myr inneholder store CO₂-lagre.

Norske myndigheter innførte fra 1. januar i år strenge begrensninger på bruk av et annet palmeoljeprodukt – PFAD. Produktet er ikke lenger definert som avfall, men som et biprodukt fra palmeoljeproduksjonen.

Når PFAD ikke lenger defineres som avfall, må opprinnelsen spores for at det skal telles som «klimanøytralt». Dessuten må de som anskaffer råstoffet dokumentere at bruk av PFAD ikke kommer fra plantasjer som har bidratt til drenering av myrområder eller hogging av regnskog.

Ønsker salgsstopp

Det er bare fire måneder siden Stortinget behandlet et forslag fra SVs Heikki Eidsvoll Holmås om å slutte bruke biodrivstoff basert på palmeoljeprodukter.

En samlet komité var da enige om mesteparten av biodieseltypen HVO er basert på palmeolje.

Paraplyorganisasjonen Transport & Environement opplyste nylig på et arrangement i Brussel at nær halvparten av all palmeolje som importeres til EU-området brukes til produksjon av biodiesel.

MDGs Rasmus Hanson var optimistisk:

– I dag er det ikke palmeoljeprodukter i biodrivstoff som er til salgs i Norge, sa han.

Han liker ikke den nye godkjenningen:

– Palmeoljebransjen er en viktig årsak til regnskogødeleggelse. Vi bør derfor si klart og tydelig nei til palmeolje i norsk drivstoff.

- Kan ikke ha særnoske regler

Hansson mener at liten produksjon ikke kan brukes som argument for å godkjenne palmeoljeprodukter.

− Det er liten grunn til å tro at produsenten vil være interessert i å selge dette produktet hvis det ikke bidrar til økt lønnsomhet, sier Hansson.

Men klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) minnet om at Norge ikke kan innføre regler som bryter med EUs rådende politikk:

– Vi kan ikke innføre særnorske bærekraftskriterier som hindrer bruk av palmeoljeprodukter, sa han.