«Hanne» mistet omsorgen for sønnen sin for fem år siden, men har hatt jevnlig samvær siden den gang. Sønnen har ADHD og moren hevder at han ble mobbet på skolen. Barnevernet mente at han ikke fikk god nok omsorg i hjemmet, og han ble derfor plassert i fosterhjem. I forbindelse med dette har «Hanne» møtt to ganger hos Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Dette er et domstolslignende forvaltningsorgan som blant annet behandler saker hvor barnevernet ønsker omsorgsovertakelse av barn. Sakene har vanligvis vært avviklet som rettssaker med jurister i hovedrollene. I mai startet imidlertid et prøveprosjekt hos nemnda i Trøndelag kalt samtaleprosess, hvor rollene er byttet om. Målet er at foreldre og barnevern i fellesskap skal finne den beste løsningen for barna, mens advokatene har en mer tilbaketrukket rolle.

Les også kronikken: Fra tvang til avtale i barnevernssaker

- Kjente meg ikke igjen

I en kronikk beskriver Liv Myklebost Marum, leder for Fylkesnemnda i Trøndelag og advokat Rune Lium, som har hatt opplæring av nemndlederne, den nye meklingsmodellen som en «stille revolusjon» i måten fylkesnemnda behandler barnevernssaker på. De mener den tradisjonelle domstolsmodellen i fylkesnemnda er lite egnet til å skape god kommunikasjon mellom foreldre og barnevern, og kan forsterke en maktubalanse mellom partene, mens det i den nye samtaleprosess-ordningen legges opp til en mer likeverdig og nøytral arena hvor foreldre fortsatt sees på som en ressurs for barnet sitt.

Fra juni i fjor til februar i år ble det avholdt flere samtaleprosess-saker enn tradisjonelle forhandlingsmøter hos fylkesnemnda i Trøndelag, opplyser Liv Myklebost Marum, leder for Fylkesnemnda i Trøndelag og nemndleder Christofer Eriksen. De mener at forsøksordningen bør gjøres permanent.

«Hanne» har erfart begge deler. En stund etter at sønnen ble plassert i fosterhjem, ba hun om å få tilbake omsorgen. Saken ble først behandlet i fylkesnemnda som vanlig forhandlingsmøte.

- Det var advokatene, fagpersonene og en sakkyndig som snakket. Jeg følte det var vanskelig å sitte og høre på alle feilene noen mente at jeg hadde gjort som forelder og alle argumentene som blir brukt mot meg. Jeg kjente meg ikke igjen i det som ble sagt, sier «Hanne».

Hun fikk ikke tilbake omsorgen. I juni i fjor prøvde hun derfor på nytt. Sønnen hadde blitt eldre og begynt på en annen skole, noe hun mener hjalp saken. «Hanne» fikk denne gangen saken behandlet som samtaleprosess. I stedet for å møte i de rettslignende lokalene hos fylkesnemnda, ble det nå et mer uformelt møte med barnevernets representant, nemndlederen og en psykolog rundt et bord.

Fikk tilbud om hjelp

- Jeg følte ikke at jeg trengte å forsvare meg når jeg var på samtalemøtet - alle feilene du hadde gjort ble ikke trukket frem. Det var ikke advokatene som snakket, men det var en mer normal samtale mellom sønnen min, meg og barnevernet. Det var enklere å bli hørt og det ble ikke like formelt. Det gjorde det enklere å komme til en løsning og finne noen punkter som vi kunne være enige om, sier moren.

«Hanne» opplevde også samarbeidet med barnevernet som godt.

- Personen fra barnevernet sa at de kunne hjelpe hvis jeg trengte det. Det gjorde at jeg følte at jeg ble møtt med respekt, sier moren.

Har sett barnevernet med tårer

Liv Myklebost Marum og Christofer Eriksen er begge nemndledere ved fylkesnemnda, og har sett at saker med i utgangspunktet steile parter har fått sin løsning etter en samtaleprosess.

- Jeg husker en av de første sakene jeg hadde. Jeg gikk inn i rommet og tenkte at «i denne saken får vi ingen løsning». Da vi kom ut etter fire-fem timer tenkte jeg «wow, at det er mulig å få barnevernet og foreldrene i en sånn dialog!». Det løste seg. Vi har også sett barnevernsansatte etter slike møter med tårer i øynene, og som sier: «Se hva vi har fått til, som vi ikke har fått til før», beskriver Myklebost Marum, og legger til:

- Som nemndledere skal vi være nøytrale og få til en dialog mellom foreldre og barnevern. Barn under 15 år er som regel ikke med på disse møtene, og vi har et ansvar for å påse at de løsningene partene eventuelt blir enige om under samtaleprosessen, er til det beste for barnet. Ser vi at det er avtaler som ikke er forsvarlige, stopper vi prosessen og trekke saken inn i et forhandlingsmøte.

Forsøksperioden for samtaleprosessordningen er på to år, og fylkesnemnda i Trøndelag er én av fem nemnder som deltar. Ordningen skal evalueres, men Myklebost Marum og Eriksen er allerede nå av den oppfatningen at den fortjener å bli gjort til en permanent løsning etter forsøksperioden.

Bedret samarbeid

Fra juni i fjor til februar i år ble det avholdt flere samtaleprosess-saker enn tradisjonelle forhandlingsmøter hos fylkesnemnda i Trøndelag, med 63 samtaleprosesser mot 47 forhandlingsmøter. Så langt har 62 prosent av sakene løst seg ved at de enten er trukket av kommunen, privat part eller behandlet forenklet ved at partene har nedlagt felles forslag om for eksempel vedtak om omsorgsovertakelse eller andre tvangstiltak.

- Målet med samtaleprosess er ikke primært at det skal ende som en løsning av saken, men heller å øke kommunikasjonen og forståelsen mellom partene - som de kan ha nytte av i videre samarbeid, påpeker Eriksen.

Og 15 prosent av sakene som har vært behandlet som samtaleprosess hos nemnda siden juni, har da også blitt overført til tradisjonelle forhandlingsmøter. I noen av disse sakene mener imidlertid nemndlederne å se at samtaleprosessen har bidratt til at samarbeidet mellom partene har blitt bedre.

Et samtalemøte varer i ca. tre timer, mens et forhandlingsmøte går over to til tre dager. Dette innebærer at saksbehandlingstiden har blitt kortere ved fylkesnemnda etter at samtaleprosess ble innført. Også utgiftene til advokatsalær går ned. Tallene viser i tillegg en nedgang i overprøving av barnevernssaker i Sør-Trøndelag og Inntrøndelag tingrett, som trolig skyldes at flere barnevernssaker stopper i fylkesnemnda etter innføringen av samtaleprosess.

Fikk tilbake omsorgen

For «Hanne» ble resultatet av samtaleprosessen at sønnen flyttet tilbake i en prøveperiode. Betingelsene var blant annet at barnevernet kunne sjekke med skolen hvordan det gikk og kunne komme på uanmeldt tilsyn.

- Jeg hørte ikke noe fra dem, unntatt møtene vi allerede hadde avtalt. Det betyr jo at det gikk bra etter at han kom hjem igjen. Vi har kommet inn i en god rutine, og han har ikke hatt fravær fra skolen. Det er jo jeg som kjenner sønnen min best, sier hun.

I januar fikk «Hanne» permanent tilbake omsorgen for sønnen.

- Da jeg fikk tilbake omsorgen, kunne jeg endelig senke skuldrene litt. Jeg har hele tiden trodd at det kom til å gå bra, sier moren.