Venstres leder Trine Skei Grande forklarer det politiske paradokset med den omstridte «bilpakken» fra Høyre og Frp, som de la på bordet før forhandlingene om selve statsbudsjettet startet.
- Hadde ikke Frp stilt dette ultimatumet, hadde alt gått mye enklere. Hele prosessen, men også utfallet hadde blitt annerledes, sier Grande om budsjettforhandlingene før jul i fjor.
Ikke på reservelisten
I den omstridte «bilpakken» økte regjeringspartiene dieselavgiften med 35 øre per liter og bensinavgiften med 15 øre per liter. Dette ble kompensert med reduserte årsavgifter, økt pendlerfradrag og reduserte bompengetakster i størrelsesorden 900 millioner.
KrF og Venstre ville forhandle om «bilpakken», og argumenterte med de forpliktende avtalene om klimakutt og garantiene om grønt skifte fra året før. Men forsøkene strandet.
- Med ultimatumet på bordet, mente vi at de (regjeringen, red anm.) var ansvarlige for å finne løsninger. Det er slik at ofte når vi har forhandlet, så har budsjettet kommet i havn fordi vi har hatt en reserveliste i baklomma med andre ting som kan gjøres, sier Grande.
- Var omsetningskrav på biodrivstoff med på denne ekstralisten til Venstre?
- Nei. Egentlig har dette aldri vært på vår liste. Vi hadde mange andre ting. Men det oppsto en situasjon der vi hadde få ting igjen på listen. Vi hadde jo fått til ganske mye i årene før.
- Sto ikke biodrivstoff på agendaen for Venstre før dere begynte å forhandle?
- Nei. Vi hadde andre virkemidler enn dette i utgangspunktet.
– Ikke vi som presset
Likevel havnet omsetningskravet for biodrivstoff på forhandlingsbordet.
- Var det Venstre som presset på eller var regjeringen på tilbudssiden når det gjaldt å høyne omsetningskravet til 20 prosent?
- Dette var ikke vi som presset gjennom dette. Som sagt hadde vi en del andre virkemidler vi prioriterte. Men da de låste seg i bilpakken, ble det jo færre og færre brikker man kunne flytte på. Så da må en flytte de andre brikkene – altså biodrivstoff – mer for å oppnå det samme, sier Grande.
Hun understreker at også Venstre ser at biodrivstoff «har en del problematikk ved seg».
- Realismen i prosjektet, hvor mye det reelt sett kutter i klimautslipp og hvor mye det er mulig å blande inn i motorene. Dette strides de lærde om, og dette er vi klar over, sier Grande.
Forsvarer vedtaket
Grande mener likevel det er all grunn til å forsvare vedtakene om å øke til 20 prosent innblanding i 2020.
- Det går ikke an å være politiker med litt visjoner i dette landet, og være helt sikker på at alle markedene og alle produksjonene står ferdig når du trykker på knappen. Sånn er det med mye. Veldig ofte setter vi jo ambisjoner der teknologien ikke er klar og på plass.
- Er det et problem at vi ikke skulle nå 2020 målet?
- Det som er viktig, er at vi når Parisavtalens 2030-mål.
– Så det er slik at om man ikke når det ene målet, kan man sette seg nye, lengre mål?
- Ja, det er Paris som gjelder. Det er også slik at vi kan ikke vedta nøyaktige produksjoner. Det vi må vedta er rammeverk som skaper markeder. Vi er ikke i en planøkonomi heller, sier Grande.
Tok styringen
Regjeringskilder oppgir at både Klimadepartementet og Olje- og energidepartementet, begge enige i spørsmålet om biodrivstoff, spilte inn at nivået på rundt 7–8 prosent var det lengste som var forsvarlig å gå.
Etter dette overtok Statsministerens kontor og Finansdepartementet innspillene til og fra forhandlingene.
Konkretiseringen på 20 prosent i et omsetningskrav ble lagt på bordet lørdag 19. november med alle partiene til stede i statsministerboligen.
Innspurten ble håndtert av partilederne selv, med statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen i førersetet.
Solberg: Vi fulgte Venstre
Frp-lederen Siv Jensen vil ikke la seg intervjue om forhandlingene der biodrivstoff til slutt skulle spille en stor rolle.
Statsminister Erna Solberg fastslår at Venstre allerede i sitt alternative statsbudsjett gikk for økt innblanding av biodrivstoff:
- Allerede i sitt alternative statsbudsjett gikk Venstre inn for 20 prosent innblanding innen 2020. Jeg kommer ikke til å gå inn i hva som skjedde underveis i forhandlingene, men resultatet ble i tråd med Venstres alternativ, sier Solberg.
Mandag 28. november kom det klarsignal på biodrivstoffsatsingen. 3. desember ble budsjettenigheten presentert for offentligheten.
- For dårlig kunnskap
Miljøpartiets Rasmus Hansson trekker på smilebåndet av at Venstre nå peker på Frp og «bilpakken» for å forklare biodrivstoffvedtaket.
- Hehe, det var ikke akkurat slik vi oppfattet det. Dette viser hvor krevende det er å lage god klimapolitikk etter at man har plassert Frp i regjering. Det kommer ikke vi til å gjøre, sier Hansson.
Hansson er kritisk til statsbudsjettgrepet med 20 prosent omsetningskrav på biodrivstoff innen 2020.
- Partiene drev et kappløp seg imellom om å se grønnest mulig ut på papiret, uten at man hadde kunnskapsgrunnlaget i orden.
MDG stemte imot da saken gikk i Stortinget.
- Vi mente dette ble for mye, for fort og på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Biodrivstoff er komplisert, og det krever mye kunnskap å sikre at biodrivstoffet er bærekraftig. Solide bærekraftskrav vil bety at tilgangen til biodrivstoff blir begrenset og at biodrivstoff ikke kan være billig, påpeker Hansson.
Sa nei til kunnskapsutredning
MDG er også misfornøyd med at deres forslag om å hente inn mer kunnskap om økt bruk av biodrivstoff ble nedstemt i Stortinget i forrige uke.
- Vi ønsket å unngå at biodrivstoffsatsingen skulle få en bråstopp fordi nye opplysninger dukket opp i ettertid, slik som nå har skjedd med avisenes avsløringer. Forslaget vårt ble dessverre nedstemt av regjeringen, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet. Jeg er virkelig oppgitt av å ha fått så rett så fort, sier Hansson.
