– Så vidt vi forstår ligger levningene rett under overflaten, det er ikke dypt nedi jorda, sier arkeolog og professor ved NTNU Vitenskapsmuseet, Axel Christophersen.

Under asfalten i Klostergata ligger sannsynligvis levningene etter Harald Hardråde. Halvbroren til Olav den hellige jobbet i livgarden til den bysantinske keiseren i Konstantinopel før han dro hjem for å bli norsk konge. Han ble drept under slaget mot den engelske kongen Harald Godwinsson ved Stamford Bridge i England i 1066, men kroppen ble fraktet hjem og begravd i trøndersk jord. Levningene ble først plassert i Mariakirken, som han selv hadde fått bygd opp. Rundt 100 år senere ble levningene igjen flyttet, denne gangen til Elgeseter kloster.

– Viktige sider av byen og landets historie

Tirsdag ettermiddag vedtar trolig bystyret i Trondheim utbygging av den omstridte storhallen på Nidarø. Planen er å bygge en hall med internasjonal kapasitet for å huse internasjonale idrettsarrangement og konsertarena for inntil 12 000 tilskuere. I kostnadene til oppgradering av Klostergata har rådmannen estimert med mellom 5 og 15 millioner kroner til eventuelle arkeologiske undersøkelser.

– Dette er en stor sak. Hardråde var en av Norges viktigste konger, sier Christophersen.

Professor Axel Christophersen mener Elgeseter kloster og Harald Hardrådes grav er et lokalt arkeologisk kulturminne som berører viktige sider av både byens og landets historie.

En større utgraving vil kunne forsinke byggeprosessen. Selv om Christophersen ikke er tilhenger av den planlagte storhallen, sier han at utspillet ikke handler om å forpurre byggingen.

– Mitt poeng er at man her kommer i berøring med et lokalt arkeologisk kulturminne som berører viktige sider av både byens og landets historie. Og Elgeseter kloster er i seg selv ikke kjent på annen måte enn en enkel skisse av Gerhard Schøning fra slutten av 1700-tallet. Omfanget av undersøkelsene må bli deretter, noe som i sin tur vil påvirke kostnadene og tiden det vil ta.

Foreslått i 2006

I 2006 tok Gerhard Dalen, daværende kommunalråd for kultur og idrett, til orde for å grave opp levningene og, om mulig, føre dem til Nidarosdomen.

– Jeg tror en slik flytting kunne bli en stor begivenhet ikke bare for Trondheim, men også i rikssammenheng, sa Dalen.

Daværende leder for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Øyvind Lunde, påpekte den gangen at en vellykket utgraving ville bli svært krevende.

– Elgeseter kloster med tilhørende kirke er et interessant arkeologisk prosjekt. Men gir man seg i kast med dette, må storparten av klosterarealet graves ut, og det vil si minst 4000 kvadratmeter. Et så omfattende arbeid ville ta lang tid, og den økonomiske rammen ville nok fort bli 20 millioner kroner. Jeg vet ikke om noen offentlig instans som kan legge et slikt beløp på bordet, sa Lunde i 2006.

Trafikk i Klostergata inn til Trondheim Spektrum under fiskerimessa i Trondheim i august i fjor.

– Vil oftest bevare kulturminner der de er

Sissel Ramstad Skoglund, arkeolog og seniorrådgiver hos Riksantikvaren, sier at de foreløpig ikke har mottatt søknad om tiltak i Klostergata.

– Dersom kommunen søker om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne så vurderer vi hva som eventuelt må gjøres av undersøkelser. Riksantikvaren har selv aldri hatt planer om utgraving av klosteret. Det har kun vært gjort mindre undersøkelser i forbindelse med ulike tiltak. Før Riksantikvaren eventuelt mottar en søknad og kan vurdere det samlede tiltaket, kan vi ikke uttale oss om saken, skriver Ramstad Skoglund i en tekstmelding.

Utenom de arkeologiske undersøkelsene, er kostnadene til oppgradering av Klostergata er estimert til mellom 20 og 35 millioner kroner. Blant annet må vann og avløp må uansett fornyes i deler av gata.

– Vi kjenner ennå ikke til det fulle omfanget av arkeologiske undersøkelser. Men det er uansett lagt opp til at ledningsnettet som ligger i gata skal skiftes ut. Kommunalteknikk har dette på sin agenda, sier byplansjef Hilde Bøkestad.

Byplansjef i Trondheim, Hilde Bøkestad, orienterer politikerne om de ulike forslagene i Trondheim Spektrum-saken 15. februar i år.

Hun legger til at det er sannsynlig at det ligger automatisk fredede kulturminner i gateløpet.

– Vår erfaring er at Riksantikvaren ikke ønsker å grave ut med mindre det er strengt nødvendig – det er som oftest best å bevare kulturminner der de er. Men vi må grave ut det som er nødvendig for tiltaket, fastslår hun.

Knyttes opp mot Klemenskirken

– Både omlegging og renovering av vann-og avløpsanlegget og opparbeidelsen av vei i Klostergata vil utløse behov for arkeologiske undersøkelser og begge tiltakene må derfor drøftes grundig med vernemyndighetene, sier Morten Wolden, rådmann i Trondheim kommune.

Funnet av Klemenskirken i en bakgård mellom Søndre gate og Krambugata, som ble kjent i fjor, har kastet nytt lys over trondheimshistorien. Rådmann Morten Wolden kaller funnet «uhyre spennende» og sier kommunen, sammen med andre instanser, ser på hvordan dette kan løftes videre.

– Jeg tror de færreste forstår hvor «stort» dette er internasjonalt, og hva dette kan bety for internasjonal oppmerksomhet i Trondheim og Trøndelag i årene som kommer. Derfor er det viktig å se hvordan man kan kommunisere helheten – og kanskje også løfte fram kirkene i biblioteket og sparebankbygget. I dette bildet hører også Elgeseter kloster hjemme. Det er et svært viktig kulturminne i Trondheim, og har helt klart en relevans til Klemenskirken, spesielt fordi Harald Hardråde er begravet her. Men det er samtidig usikkert hvor mye kulturminnene berøres av det arbeidet som nå skal skje. Jeg vil ikke forskuttere hva Riksantikvaren mener er mest hensiktsmessig rundt utgraving, men det er uansett interessant å se om Elgeseter kloster og dets historie kan løftes fram på en eller annen måte når vi nå gjør tiltak i området, sier Wolden.

– Hvilke vurderinger ligger til grunn for summen 5–15 millioner kroner som er beregnet til arkeologiske undersøkelser?

– Det er kommunalteknikk som har antydet et beløp på mellom 5 og 15 millioner kroner for utgravingene. Blir det besluttet å grave minst mulig, slik Riksantikvaren i utgangspunktet anbefaler, er det kanskje et høyt nok tall. Men ønsker man en større utgraving, er det nok lavt. Det har også kommunalteknikk vært tydelige på, sier Wolden.

I kostnadene til oppgradering av Klostergata har rådmannen estimert med mellom 5 og 15 millioner kroner til eventuelle arkeologiske undersøkelser.