Lørdag 19. november i fjor: Venstre har samlet sine tillitsvalgte.
De sentrale toppolitikerne, som er involvert i dramaet rundt statsbudsjettet, trekker seg tilbake fra samlingen. Der spikrer de kravet om at 20 prosent av all drivstoff på veigående trafikk i Norge skal være biodrivstoff i 2020.
Senere samme kveld får statsminister Erna Solberg og de andre partilederne overlevert Venstres krav i statsministerboligen.
Ni dager senere er de enige om å legge dette påbudet om omsetning av biodrivstoff inn i statsbudsjettet.
Venstres gjennomslag
Venstre ønsket egentlig en kraftig økning av bensin- og dieselavgiftene, men Siv Jensen og Erna Solbergs ultimatum satte en stopper for det.
– Vi hadde ikke engang biodrivstoff på vår reserveliste, har Trine Skei Grande senere forklart.
Hvordan kunne da Stortinget 5. desember vedta en historisk satsing på biodrivstoff, når partitoppene som sto bak i utgangspunktet ikke ønsket å prioritere det?
Statsminister Erna Solberg har sagt at «resultatet var i tråd med Venstres alternativ».
Miljø- og skoglobbyister lå tett på før vedtaket
Tre aktører var tungt inne i diskusjonene, og som leverte skriftlige innspill til forhandlingene: Norsk Petroleumsinstitutt, som var skeptiske til så høy innblanding av biodrivstoff. Og Zero og Norges Skogeierforbund.
Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero, er ikke overrasket over at man endte opp som man gjorde. Satsing på biodrivstoff er omstridt i miljøbevegelsen, men Zero har vært en tydelig og sterk forkjemper for denne løsningen.
Spørsmålet er om det var Zero eller Venstre som fikk gjennomslag.
– Det var ikke vi, men Venstre som fikk gjennomslag. Men det var ikke så overraskende at hvis de skulle bli enige, så måtte dette løses på en annen måte enn gjennom avgifter. Da var det naturlige valget å justere omsetningspåbudet, sier Holm.
Zero er en av de ivrigste lobbyaktørene når slike saker diskuteres på Stortinget.
– Det er noen partier som i utgangspunktet er mer enige med oss enn andre. Nå har det vært Venstre som har vært mest ivrige på å ta inn våre forslag.
– Hvordan var dialogen i de aktuelle dagene, var dere med og drev ballkasting?
– Ja, vi er alltid med og gir tilbakemeldinger.
ZERO: - Det er ubalanse vi ønsker
Få dager før budsjettenigheten ble oppnådd, spurte Venstres stortingsgruppe Zero om 20 prosent innblanding av biodrivstoff var realistisk.
Svaret var ja, ifølge Holm.
– Var dere i kontakt med andre partier?
– Vi hadde kontakt med Høyres Nikolai Astrup, men det er Venstre som har måttet ta den grønne jobben, slik situasjonen er nå.
– Hva bygget dere i Zero på da dere sa at 20 prosent var håndterbart?
– Det er noe markedet forteller, men det er også hensikten å presse markedet. At det oppstår ubalanse når man innfører et påbud som dette er naturlig, fordi det er en stor endring, men det er en ubalanse vi ønsker, fordi det gir nye investeringer i produksjon. Som ikke ville kommet ellers, sier Holm.
Med ubalanse viser han til det faktum at prisene på avansert biodrivstoff av typen HVO har føket i været, i den grad at store norske transportaktører har måttet gå tilbake til å bruke vanlig diesel.
Skogeierforbundet vil ha 50 prosent i 2025
Slik beskriver Skogeierforbundet sin rolle under innspurten av forhandlingene:
– Vi har lenge hatt en tett dialog med Stortinget. Vi hadde også kontakt under forhandlingene, men sluttfasen av disse, de tre siste dagene, var vi ikke inne, sier administrerende direktør Erik Lahnstein.
– I hvilken grad vil du si at dere var med på å påvirke ambisjonen om 20 prosent i 2020?
– Vi har levert et eget forslag for opptrapping av biodrivstoff. Dette har vært helt åpent, sier Lahnstein.
Skogeierforbundets opptrappingsplan er bl.a. redegjort for i et brev til Stortinget og flere departementer datert 28. oktober 2016.
Her heter det:
Vi foreslår en opptrappingsplan som minimum inneholder følgende opptrappingsmål med dobbelttelling av avansert biodrivstoff:
* «Helst 20 prosent i 2020»
* «Minst 25 prosent i 2022»
* «Minst 50 prosent i 2025»
* «Minst 100 prosent i 2030».
– Hva gjorde at du var til stede hos Asko, der regjeringspartier og støttepartier den 3. desember markerte at enighet var oppnådd om budsjettet?
– Det var fordi vi hadde kontakt med aktørene underveis i prosessen. Det ligger en stor muligheten for å skape industri knyttet til det grønne skiftet, sier Lahnstein.
