Da seksåringene begynte på skolen i 1997 var «læring igjennom lek» mantraet.

- Det var en klar filosofi om at leken var viktig, sier leder for Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Hans Lieng.

- Leter etter feil

- Man hadde maksimalt 18 barn per gruppe og både allmennlærer og barnehagelærer var til stede, sier Lieng. I dag er det ikke krav om to lærere og gruppene har blitt større.

- Barnehagelæreren kunne nok mer om barns utvikling generelt, men var ikke minst den som kjente best til lekens betydning i barnets liv, sier Lieng.

I forbindelse med reformen ble det sagt at seksåringer ikke skulle sitte i ro med en konsentrasjonsoppgave i mer enn 20 minutter, før de fikk røre seg eller leke fritt. Nå har de aller minste tyngre læringstrykk og blir målt i større grad på evner og kunnskap.

- I dag begynner man tidlig å lete etter feil. Vi har kartleggingsprøver helt nede i første trinn, hvor fem- og seksåringer forventes å sitte stille i 45 minutter for å vise hvordan de ligger an, sier Lieng.

Dette var reformen og slik er utfallet

Norsk skoleforskning har ikke konkludert med økt læringsutbytte som resultat av denne reformen. Undersøkelser gjort av Tarjei Havnes ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at reformen verken har hatt negativ eller positiv virkning på skoleprestasjoner. Effekten er liten når det kommer til karakterer på ungdomsskolen, gjennomføring av videregående skole eller valg av studiespesialisering eller yrkesfag.

Reform 97 trådte i kraft 1. august 1997. Alderen for skolestart ble senket, obligatorisk skolegang ble økt fra ni til ti år. I læreplanen sto det at det beste fra barnehage og skole skulle prege innhold og arbeidsmåter for de yngste, helt opptil fjerdeklasse. Læring igjennom lek skulle gi elevene bedre og mer kunnskap.

Tester som PISA (Programme for International Student Assessment), PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) og TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) sammenligner elever internasjonalt. Disse viste ikke tydelige forbedringer i lese- og realfagskompetanse hos norske elever etter innføringen reformen. I 2003 kom «Rom for Lesing». I utdanningsminister Kristin Clemet (H) sin tiltaksplan skulle alle skoler ha en strategi for leseopplæringa på alle trinn. Også i første.

Måling stjeler oppmerksomheten

Utdanningsforbundet frykter at vektlegging av det som kan måles skal gå på bekostning av utviklingen av mennesket.

- Det gikk ikke lang tid før det «skolske» tok over og kravene om raskere progresjon tok over. I dag måles det mer og kravene presses stadig lenger ned i klassetrinnene, sier Lieng.

Hans Lieng tror at fokus på det som kan måles styrer skolene til å vektlegge nettopp dette, fremfor andre aspekter i undervisningen og skolemiljøet.

- Når forskningen viser at reformen ikke har hatt ønsket effekt, forstår jeg ikke at vi skal gjøre mer av det som ikke virker. Det er ikke tid for å reversere reformen, men vi må ikke gjøre det verre enn det er, sier han.