I et notat skisserer Superbussprosjektet fire ulike alternativer for utbyggingen av infrastrukturen. Forskjellen på dyreste og billigste alternativ er på over 300 millioner kroner.

Fram til superbussene begynner å rulle 3. august om to år, skal det investeres flere hundre millioner kroner i infrastruktur. Det skal bygges superbusstasjoner, omstignings- og knutepunkt og foretas utbedringer langs de tre superbusstraseene.

Nederst i saken kan du se kart med de tre traseene og hvor det blir holdeplasser.

Både bystyret og fylkestinget skal behandle de endelige investeringsrammene for superbussutbyggingen i slutten av april.

De tre traseene danner ryggraden i den nye rutestrukturen fra august 2019, den største omleggingen av kollektivtrafikken i byens historie.

Dette skal bygges i superbussprosjektet

* 67 superbusstasjoner i kollektivbuen (sentrum med omegn), inklusive midlertidige holdeplasser i Elgeseter gate, Kongens gate, Innherredsveien og Olav Tryggvasons gate.

* 80 superbusstasjoner utenfor kollektivbuen.

* Ni omstigningspunkt.

* Seks knutepunkt.

* Elleve traséutbedringer fordelt på 15 ulike veipunkter.

Superbussprosjektet har laget en beregning av kostnader for utbygging av stasjoner og omstignings- og knutepunkter oppdelt i tre ulike kvalitetsnivåer – høy, middels og lav.

Basert på denne oversikten skal politikerne velge mellom fire forskjellige utbyggingsløsninger.

Kostnadene varierer fra 750 millioner kroner for det dyreste alternativet til 420 millioner kroner for det rimeligste.

Tre kvalitetsnivåer for utbyggingen

Dette innebærer de tre kvalitetsnivåene:

Høyt kvalitetsnivå:

- Meget god fremkommelighet både for busser og passasjerer.

* Stasjoner: Høy standard på materialer, blant annet granitt.

- Leskur 6–12 meter.

- Betongplate i kjørebanen.

- Kantsteinstopp (ikke busslomme).

- Tilrettelagt for snøsmelteanlegg.

* Knute- og omstigningspunkt:

- Skifte av buss på samme plattform.

- Maksimal lengde 18 - 24 meter leskur

- Betongforsterket asfalt i kjørebanen. Høyere driftskostnad reasfaltering.

- Ikke snøsmelteanlegg. Høyere driftskostnad snørydding.

Superbusstasjonen ved Dalen Hageby har mange av elementene som tilsvarer høyeste kvalitet når superbussholdeplassene skal bygges ut.

Middels kvalitetsnivå:

- God fremkommelighet for buss og passasjerer.

* Stasjoner:

- Leskur 3–6 meter

- Forsterket asfalt i kjørebanen

- Enklere materialbruk, ikke granitt

- Ikke snøsmelteanlegg

* Knute- og omstigningspunkt:

- Ikke snøsmelteanlegg og betongplate i kjørebanen.

- Lengden på noen plattformer reduseres.

- Mer kryssing mellom plattformer for bussbytte

- Kortere leskur

Lavt kvalitetsnivå

- Betydelig forenklet utbygging for både utforming, omfang og materialbruk.

* Stasjoner:

- Stor grad av asfalt istedenfor granittstein eller betongheller.

- Bruker eksisterende plattform/busslomme på 25 holdeplasser. Forlenger busslommen på 18 stoppesteder.

- Leskur 3 meter.

* Knute- og omstigningspunkt:

- Leskur 3 meter. Passasjerer må vente utenfor leskur ved stor trafikk.

- Kortere plattformer enkelte holdeplasser

- For passasjerer vil enkelte omstigningspunkt medføre krysning av en eller flere veger ved omstigning mellom superbusser og lokal- og matebusser.

AtB anbefaler høyeste kvalitet

AtB anbefaler å velge det høyeste kvalitetsnivået for stasjoner og knute- og omstigningspunkter, men skriver at også middels nivå «kan aksepteres».

Selskapet fraråder («anbefales ikke») det laveste kvalitetsnivå på infrastrukturen.

Leddbuss mot superbuss - dette er forskjellene

Må velge en av fire kostnadsalternativer

Ut fra de ulike kvalitetsnivåene har Superbussprosjektet satt sammen fire ulike alternativer for kostnadsnivået.

Alle de fire kostnadsalternativene gjør det mulig å kjøre superbuss fra august 2019, men kvaliteten på infrastruktur og tilbudet til passasjerene varierer.

Utgangspunktet for alternativene er den opprinnelige rammen for prosjektet til infrastruktur på 420 millioner kroner.

Kostnadsalternativ 1–750 mill kr

* Middels kvalitetsnivå for stasjoner, midlertidige stasjoner og strekningstiltak.

* Høyt kvalitetsnivå for knute- og omstigningspunkt som er prioritert på AtBs prioriteringsliste (Strindheim, Heimdal, Tonstad, Ranheim og Munkvoll)

* Middels kvalitetsnivå for øvrige knute- og omstigningspunktene.

Kostnadsalternativ 2–660 mill kr

* Middels kvalitetsnivå for stasjoner, midlertidige stasjoner, knute–og omstigningspunkt og strekningstiltak.

Kostnadsalternativ 3–525 mill kr

* Middels kvalitetsnivå for stasjoner, midlertidige stasjoner, knute–og omstigningspunkt og strekningstiltak med følgende justeringer:

- Utbygging av Leangen stasjon sløyfes.

- Ingen sykkelparkering.

- Redusert lehuslengde.

- Ikke stasjon Bratsbergveien.

- Innsparinger stasjon Chr. Fredriks gate 5 millioner.

- Cirka 50 av stasjonene får laveste kvalitetsnivå.

- Forenklet utbedring av traseen i Sivert Thonstads veg.

Kostnadsalternativ 4–420 mill kr

* Laveste kvalitetsnivå for stasjoner, midlertidige stasjoner, knute–og omstigningspunkt og strekningstiltak. Absolutt minimum for at superbussen skal fungere i daglig trafikk. Vil gi ulemper både for fremføring av bussene og passasjerene, samt høyere driftskostnader enn de øvrige alternativene.

I tillegg er det foretatt følgende kostnadsreduksjoner:

- Minimumslengde leskur 3 meter

- Ikke sykkelparkering

- Utbygging av Leangen stasjon sløyfes

- Ikke stasjon Bratsbergveien

- Trase Sivert Thonstads vei endres til Bjørndalen (krever bygging av kollektivfelt i Bjørndalen og nedre del Jon Aaes veg)

- Traseen for Superbusslinje 3 over Munkvoll legges over Arnt Smistads veg. Munkvoll betjenes av bydelslinje.

Må omdisponere midler for å finansiere utbyggingen

Superbussprosjektet skriver at dersom man skal «disponere mere midler enn 420 mill. kr i perioden frem til 2023 på stasjon, omstigning og trasèutbedringer, må det enten foretas en omfordeling eller en utvidelse av totalrammen.»

Det kan blant annet skje gjennom bruk av bymiljøavtalens midler til programrådetiltakene. Øvrige kostnadsøkninger kan finansieres ved omfordeling innenfor rammen avsatt for superbuss, omfordeling av andre midler avsatt i Miljøpakken eller en utvidelse av Miljøpakkens totalramme.