Det hele startet med en forespørsel om et pass til en nyfødt baby. Barnet er født i et land utenfor Tyrkia, og foreldrene ville hjem for å få ungen registrert. Det var da de fikk vite at de var under etterforskning.
Nektet pass
- Vi fikk først beskjed om at vi aldri ville få et pass til barnet. Ambassaden nektet å hjelpe oss, forteller faren på perfekt engelsk.
Faren har blant annet vært lærer på en skole som støtter tankesettet til imamen og den åndelige lederen, Fethullah Gülen, som står bak Gülen-bevegelsen. Gülen blir beskyldt av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan for å stå bak kuppet sommeren 2016.
- Jeg fattet tidlig interesse for Gülen-bevegelsens ideer, som bruken av dialog som en vei til fred og forståelse mellom mennesker. Også viktigheten av det å ta en høyere utdannelse støtter jeg. Kunnskap er veien til en høyere forståelse. Jeg liker også leveregelen om at å leve for andres lykke er veien til egen lykke, forklarer den tyrkiske læreren.
LES HER: Ahmet fra Trondheim tør ikke reise tilbake til Tyrkia
Han forteller at han tidligere alltid fikk sympati fra sine omgivelser for deltakelse i bevegelsen, men at det skjedde en endring i opinionen rundt 2012.
- Etter militærkuppet i juli 2016 ble det å være tilhenger av Gülen-bevegelsen forbundet med fare. Mange mistet jobben, flere fikk sine universitetsdiplomer annullert og mange blir fortsatt fengslet uten lov og dom, sier den tyrkiske læreren.
Vanskeligheter i Tyrkia
Likevel ville familien tilbake til hjemlandet for å få barnet registrert. Tanken var å reise tilbake til landet de jobbet i rett etter det. Siden babyen var født med en alvorlig sykdom hastet det med å få papirene i orden. Faren fortsatte derfor å besøke den tyrkiske ambassaden.
- Jeg krevde at de skulle hjelpe meg som borger av Tyrkia, forteller faren, som etter hvert opplevde situasjoner som gjorde at han ble engstelig. Han mottok også anonyme trusler på mobilen for sin tilknytning til Gülen.
LES HER: Erdogan ber tyrkere i Europa få minst fem barn
LES HER: Tyrkia truer med å sende 15.000 flyktninger til EU hver måned
LES HER: NTNU-forsker bekymret for hjemlandet
Samtidig opplevde en venn av familien, som også er Gülen-sympatisør, store vanskeligheter i Tyrkia. Han flyktet, og bosatte seg hos den lille familien.
Så en dag, uten forvarsel, endret ambassaden strategi.
- Hvorfor dette skjedde, vet vi ikke. De var høflige, sa at de selvfølgelig skulle skrive ut et midlertidig pass til barnet, og oppfordret oss til å reise hjem til det som er vårt hjemland. Jeg fikk en veldig ekkel følelse, sier mannen, som får bekreftende nikk fra kona.
Tre valg
En lokal advokat bisto det bekymrede paret.
- Advokaten var oppriktig bekymret for oss på grunn av ferske rapporter om politisk forfølgelse i Tyrkia, sier han.
Advokaten foreslo tre løsninger. Det første forslaget var å leve som før, men da med et barn uten papirer. Siden det er ulovlig, kunne det medføre streng straff og utsendelse til Tyrkia.
En annen løsning var å registrere barnet under advokatens navn. Det var heller ingen god løsning. Alternativ tre var å søke om politisk asyl.
- Jeg nektet, fordi jeg ikke ville bli flyktning. Vi hadde jo sett hvordan flyktninger ble behandlet i Tyrkia, forklarer mannen.
Men til slutt fremsto dette som den mest fornuftige løsningen.
Asyl i Norge
Etter flere søk på Google, falt valget på Norge.
- Vi kjøpte en flybillett til Tyrkia, med mellomlanding i Oslo.
Flyturen ble tøff. Den syke babyen, som kun var en måned gammel, skrek kontinuerlig og nektet å ta til seg føde. De fryktet for allmenntilstanden til barnet.
- Vi var også redde og svært usikre på hvordan det norske politiet ville behandle oss. Situasjonen vi nå sto midt oppe i ville for få måneder siden vært helt utenkelig. Vi har mistet jobben, hjemmet vårt og muligheten til å reise hjem til familien. Nå sitter vi her i et fremmed land. Fremtiden er svært usikker, sier faren.
Familien har kun vært noen uker i Midt-Norge. Selv om de er svært fornøyd med måten de er blitt tatt imot på, går de med en konstant angst for at representanter for de tyrkiske myndighetene skal finne dem her.
- Vi frykter for at de vil skape vanskeligheter for familien vår i Tyrkia, sier faren.
Han følger tett med på nyheter om hjemlandet. Flere nyhetsbyråer melder om tyrkere i eksil som påstår at de blir overvåket av representanter for myndighetene også utenfor Tyrkia.
Støtter fortsatt Gülen
Familiefaren synes utviklingen i Tyrkia har gått i en udemokratisk retning svært raskt.
- Vi har ikke lenger en fri presse. Mange opposisjonspolitikere og journalister sitter i fengsel. Det er rapporter om tortur, også mot kvinner. Myndighetene setter grupper opp mot hverandre, istedenfor for å opptre samlende, sier han.
Debattinnlegg: Vi klarte det! Landet var reddet. Men jeg følte meg fortsatt utrygg, skriver Mihriban Mazlum fra Trondheim
Familien har vært i kontakt med flere tyrkere som nylig har søkt asyl i Norge.
- En høyt utdannet og respektert mann satte seg i en gummibåt fra Tyrkia til Hellas for å komme seg bort. Det er en skam det som skjer, sier faren.
På spørsmål om det kan være noe i påstandene mot Gülen, svarer han at så lenge ingen kan bevise at Fethullah Gülen har gjort noe galt, så har han hans støtte.
Økning i antallet asylsøkere fra Tyrkia
Om familien ikke får opphold i Norge, frykter de den syke babyen vil dø.
- Babyen er avhengig av vår støtte 24 timer i døgnet. Hvis vi blir fengslet, noe vi mest sannsynlig vil bli ved en retur til Tyrkia, så vil ikke barnet overleve, sier foreldrene.
Ifølge tall fra UDI kom det i 2016 totalt 89 flyktninger fra Nato-landet Tyrkia til Norge. Det kvalifiserer til en tiendeplass på UDIs statistikk over asylankomster til Norge i 2016. I et nylig publisert informasjonsnotat om asylankomster i 2016 fra UDI står det at det har vært en betydelig økning i antall søkere fra Tyrkia etter kuppforsøket i juli 2016.
- Tidligere har søkermassen i hovedsak vært personer av kurdisk opprinnelse, men bildet er nå endret. Det er fremdeles flest enslige menn som søker, men gruppen er mer sammensatt både etnisk og med hensyn til yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er også større spredning geografisk. Blant søkerne er det også en del barnefamilier, står det.
Fikk du med deg denne?: Etter pilegrimstur til Nidarosdomen vil universitetslektoren søke politisk asyl i Norge
Flere av søkerne oppgir at de har tilknytning til Gülen-nettverket. Fem tyrkere fikk innvilget beskyttelse i 2016.
- På grunn av den uavklarte og uoversiktlige situasjonen i Tyrkia, ble det i 2016 fattet få vedtak. Med unntak av helt enkle saker med kun generelle anførsler og helt klare innvilgelsessaker, er det nå behov for å innhente mer landinformasjon og vurdere den politiske utviklingen, står det i notatet.
Adresseavisen har vært i kotakt med advokaten til den tyrkiske familien, som bekrefter at de i starten opplevde vansekligheter med å få utlevert midlertidig pass til babyen. Det har ikke lyktes avisen å få en kommentar til saken fra den tyrkiske ambasaden i Oslo.
