NTNU fikk stor oppmerksomhet i Kina

Rett før jul i fjor slapp Kina Norge ut av «fryseboksen» etter tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010.

Bortsett fra en «glipp» da daværende rektor Torbjørn Digernes og en gruppe fikk slippe inn i landet, har ikke NTNU-ledelsen fått visum. Dette til tross for at mange kinesere har studie- og forskningsopphold ved NTNU, særlig på doktorgradsnivå.

I månedsskiftet februar-mars reiste en stor delegasjon fra NTNU på det første offisielle besøket til Kina på seks år. Gruppen besøkte universiteter i Shanghai, Beijing og Nanjing, de vitenskapelige tyngdepunktene i landet. Målet var å styrke det faglige samarbeidet og gjenoppta kontakten på institusjonsnivå.

Møtt med stor interesse

- NTNUs delegasjon fikk overraskende stor interesse. Det var ingen tvil om at vi var velkomne, sier rektor Gunnar Bovim.

- Vi ble møtt med stor interesse og fikk langt større oppmerksomhet enn det representanter fra et lite land med fem millioner innbyggere kan regne med. Kinesiske myndigheter var veldig interessert i kontakt med oss. Vi møtte folk på høyt nivå i ministeriet for vitenskap og teknologi og for landets helsevesen. Inntrykket vi fikk var at de var interessert i å gjenoppta samarbeidet og sette inn ressurser på det. Tonen var uhøytidelig og praten gikk lett.

LES  OGSÅ: Norge kan vente kinesiske oppkjøp og investeringer

Bovim opplevde at det var lettelse på begge sider over at kontakten mellom landene er blitt normal igjen.

Akademisk løft

Det faglige samarbeidet overlevde årene i fryseboksen. NTNUs samarbeid foregår med de høyest rangerte universitetene i Kina. Kina er i sterk utvikling akademisk og Bovim mener det er blitt enda mer interessant for NTNU med samarbeid innen forskning.

Kinas investeringer i forskning og utvikling har økt dramatisk. Ifølge Nature Index er landet i dag nummer to, bak USA, i publisering av forskningsartikler av høy kvalitet. Landet har som mål å bruke 2,5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning innen 2020, langt over norsk nivå. Tre fjerdedeler av satsingen skjer i bedriftene, og andelen som går til grunnforskning er ennå relativt liten.

Møtte gamle studenter

Under besøket møtte den norske delegasjonen ikke mindre enn 120 kinesere som har studert ved NTNU. En del av dem jobber i norske bedrifter i Kina, mens andre er i kinesisk næringsliv.

- Kan den store oppmerksomheten også ha sammenheng med at forholdet til USA er blitt mer anstrengt med Trump som president?

- Det vil jeg ikke spekulere i. Men interessen var større enn jeg hadde forestilt meg.

Ytringsfrihet ikke åpent tema

- Tok dere opp ytringsfrihet som tema?

- Vi tok opp ytringsfrihet, men utenfor de formelle møtene. De vi møtte var en utvalgt gruppe. Mange hadde bodd noen år i Europa eller USA. Når de velger å bo i Kina, aksepterer de at politikk diskuteres innen partiet, ikke i det åpne rom. Vi fikk inntrykk av at det er legitimt å si hva man mener, men ikke å kringkaste kritikk av regimet.

- Føler du noen forpliktelse til å fremme kritikk av hvordan Kina praktiserer menneskerettighetene?

- Det er naturlig at vi passer på at våre samarbeidspartnere har fri mulighet til å fremme kunnskap, også når kunnskapen er ubehagelig for regimet.

- Ble det fremført kritikk i møte med politiske myndighetspersoner?

- Vi hadde et møte i ministeriet og høyt opp i embetsverket, men diskuterte ikke slike spørsmål. Å kritisere er ikke det første vi gjør. Nå ønsker vi å opprette kontakt, så kan vi mer langsiktig prøve å vise fordelene av å ha en demokratisk debatt, sier Bovim.

Helse og energi

NTNU-delegasjonen besto av en rekke fagfolk innen feltene helse og energi. Over halvparten av Kinas energiproduksjon kommer fra kullkraft. Kinesiske myndigheter erkjenner at landet har et stort forurensningsproblem, men et enormt energibehov må erstattes. Kineserne fortalte NTNU-delegasjonen at de først ønsker å bygge ut det de kan av fornybar energi, og så dekke resten med kjernekraft. Målet er å slutte med kull.

- Kina har store utfordringer innen helsevesenet, forteller Gunnar Bovim.

Systemet er langt mer kapitalistisk enn nordmenn er vant med. Det er en stor grad av egenbetaling og konkurransen mellom sykehusene er hard. Pasienter møter direkte opp på sykehus, uten å bli henvist fra en primærhelsetjeneste.