Line Sommer Hoel ble tilkjent 5,5 millioner i erstatning etter mobbing og trakassering på ungdomsskolen, etter en vanskelig rettssak mot Malvik kommune.
Foreldrene til Line trodde på skolen, da de sa de skulle ordne opp i mobbeproblemene. Og da det ikke skjedde, var håpet og troen på Fylkesmannen sterk.
Foreldre fraråder ny mobbelov
Skulle ordnet opp etter første klage
Vi opplevde at fylkesmannen hadde vegring for å gå inn i skolen og avdekke saken. Det de gjorde, var å lene seg tilbake på skolen - som allerede hadde feilet. Skolen var blitt det apparatet vi kjempet mot, sier Ola Hoel.
Han viser til gangen i datterens sak. Ved aller første henvendelse til Fylkesmannen i 2005 om mobbing av datteren, nettopp på skolen, ble saken sendt tilbake til skolen. Uten noe vedtak eller tiltak.
Allerede her burde fylkesmannen gått inn med full skyts. Som en uhildet part kunne de ha avdekket problemene. Allerede her skulle de ha ordnet opp. Men ingen stoppet det, sier Ola Hoel.
I Line sin sak strakk problemene ut i tid og de eskalerte. Hun strever fortsatt i dag med traumer, angst og spiseforstyrrelser.
Utdanningdirektøren hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Jostein Krutvik, svarte i mandagens sak om mobbelovgivningen at de ikke kjenner seg igjen i påstanden om at de går skolens ærend. Han vektlegger i samme sak at embetet skal være en uhildet part i slike saker og at de ofte pålegger skolen tiltak.
LES DATTERENS HISTORIE: - Jeg har ikke noe liv igjen
LES FORELDRENES HIRSTORIE: Foreldrene angrer hver dag
Fylkesmannen strekker ikke til
Regjeringen lanserte tidligere i år en rekke endringer i opplæringsloven. I det nye kapittelet om skolemiljø er det flere omstridte punkter. Flere foreldreforeninger, antimobbeorganisasjoner og Barneombudet har gått hardt ut mot Fylkesmannsembetet som klageinstans.
Kort oppsummert er hovedankepunktene:
Fylkesmannen har for lav kompetanse på mobbing
Det er ulik praksis hos de ulike enhetene.
Det er ulik lovforståelse hos fylkesmennene, som igjen betyr at saker får ulik behandling. (Kilde: Barneombudet, ved seniorrådgiver Helene Kløcker).
I stedet ønsker de seg en motivert og kompetent nasjonal klageinstans som har slagkraft til å ta vare på barns rettigheter. De mener instansen må ha mandat som gir dem mulighet til å gripe direkte inn.
Tre av sju stemte mot mobbeanke
Hvem har ansvar for å rydde opp?
Faren til Line mener at deres store tabbe var at de stolte på det skole og fylkesmann sa.
Systemet var til stede, og etter foreldrenes oppfatning ville saken kunne løst seg om reglene og opplæringsloven hadde blitt fulgt.
De vedkjente seg ansvaret og lovte de skulle ordne opp, men derfra til handling ble ingenting gjort. At det tar ukevis hver gang man klager, er for lenge, sier Ola Hoel.
Han peker på skolen, skoleeiers og Fylkesmannens ansvar for å ivareta barnet.
Vi har en pliktig offentlig skole. Og det er skole og skoleeier som har ansvar for elevenes psykososiale miljø. Derfor forventer jeg også at skolen tar situasjonen på alvor når det brister.
Belastende å vente på mobbeerstatning
Svekker barna
Ola Hoel mener at forslaget til ny lovgivning vil bidra til svekkelse av barns rettsvern. Det mener også Barneombudet og flere organisasjoner som har levert høringsuttalelser om lovforslaget.
Nå skal det være opp til læreren og ikke barnet selv å definere om barnet er utsatt for mobbing, har barneombud Anne Lindboe, uttalt.
Elevene er den svake part. Det er de som trenger vern. Nå foreslås det å gjøre om det strafferettslige vernet for sviktende skoleledelse og lærere fra uaktsomt til grovt uaktsomt. Det må altså mer til for å bli felt i rettsapparatet. Dette blir feil. Foreldelsesfristen på mobbesaker er fortsatt foreslått satt til fem år, selv om man vet at de fleste mobbesaker kommer opp i ettertid og gjerne når det posttraumatiske stresset melder seg, sier Hoel.
Han etterlyser også rettshjelpsordninger uten inntektsgrenser.
Det vil bidra til å jevne ut styrkebalansen, hvor mobbeofferet og familien står mot en stor sterk kommune med skoleledere, stab, juridisk kompetanse og makt.
Hoel og familien har kjent konsekvensene på kroppen.
Ved å gripe inn tidlig og gi familien fri rettshjelp vil det kunne bidra til å stoppe mobbingen i starten. Det vil selvsagt spare barnet for en vanskelig oppvekst og traumer, men også samfunnet for store kostnader, som ved helseplager, uførhet og støtte fra Nav, sier Ola Hoel.