Torsdag skal AUF-fylkesleder Julie Indstad Hole opp på talerstolen og fremme forslaget under landsmøtet til Ap.

Forslaget handler om at alle etter 15 år selv må ta stilling til organdonasjon. Det legges også opp til et omfattende opplysningsarbeid rundt ordningen før den blir innført.

- Flere hundre mennesker står i dag i kø for å leve. Bare i fjor døde 33 mennesker mens de ventet på transplantasjon. Dette er menneskeliv vi mest sannsynlig kunne reddet hvis vi hadde et bedre system, sier Hole.

Les flere saker om Ap her

- Trenger lavere list

Det nye systemet legger altså opp til at alle i utgangspunktet regnes som donorer, før de eventuelt sier nei.

- Hver donor kan redde syv liv, og det å motta et livreddende organ må være å få livet i gave. Listen for å være donor ligger allerede lavt, det holder at man har sagt fra om det til en pårørende. Men listen er altså likevel for høy, og derfor vil vi fjerne den helt. Den store majoriteten av innbyggere ønsker å donere, så ved å innføre antatt samtykke vil vi fjerne en stor byrde fra de pårørende ved at de slipper å ta en vanskelig avgjørelse, sier Hole.

Hun viser til at antallet mennesker som trenger organdonasjoner, øker hvert eneste år. Tall fra Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte viser at over 33 prosent av kvalifiserte organdonorer eller pårørende sier nei til organdonasjon. Samtidig finnes undersøkelser som viser at bare 4 prosent av Norges befolkning er negative til slik donasjon.

- Tallene henger ikke sammen, og det kan skylden at det i de fleste tilfellene er pårørende som tar avgjørelsen etter at noen er død. De kjenner ikke alltid den avdødes ønsker, og ofte vil de sikre seg med å si nei. Det kan også være vanskelig å ta en slik avgjørelse når det gjelder sin egen familie, selv om man er positiv til organdonasjon, sier Hole.

Hun sier flere europeiske land som Spania, Østerrike og Frankrike allerede har innført en lignende ordning.

- Hva vil du si til de som er kritiske til at dere politikere nå vil «bestemme over» kroppene til folk?

- Det skal bli meget enkelt å melde seg ut dersom man ikke ønsker å være donor, og det skal gis veldig god informasjon. Man må være 15 år før man kan velge om man vil donere organer eller ikke, sier Hole.

Les også: Flere sier nei til organdonasjon

Sp med annet organ-vedtak

Også Senterpartiet ser behovet for å endre dagens system. På sitt landsmøte for noen uker siden vedtok de Senterungdommens forslag om at norske statsborgere ved fylte 18 år må ta et aktivt valg om å registrere seg som organdonor eller ikke.

- På den måten blir det den enkeltes valg. Det vil gjøre det lettere for pårørende, som slipper å gjette seg til den avdødes ønsker, i en situasjon hvor de pårørende mest sannsynlig opplever stor smerte og belastning, skrev leder av Senterungdommen, Ada Johanna Arnstad, i forkant av møtet.

AUF-Hole kommenterer Sps vedtak:

- Deres vedtak gjør forslaget vårt ekstra spennende. Dette kan faktisk bli realisert i løpet av kommende stortingsperiode, hvis det blir vedtatt på Aps landsmøte. Det er i alle fall et stort steg fremover. Så får vi se hva som skjer etter valget, sier Hole.

Hun sier Ap-lagene fra Akershus og Hordaland også har lignende organvedtak med seg til Oslo nå i helgen.

- Når vi har vedtak i tre så store fylkeslag, så kan det gjøre at vi henter stemmer i hele salen, sier Hole.

- Riktig vei å gå

Karianne Tung leder Ap-delegasjonen fra Sør-Trøndelag:

- Antatt samtykke i organdonasjon er riktige veien å gå. Alle vil fremdeles ha full mulighet til å bestemme over egen kropp, og saken må naturligvis utredes nøye i forkant, sier Tung.

Arild Grande leder delegasjonen fra Nord-Trøndelag:

- Vi har ikke drøftet forslaget, men vil gjøre det dersom redaksjonskomiteen bringer det videre. I utgangspunktet er vi nysgjerrige på alle tiltak som vil bidra til at flere blir organdonorer, sier Grande.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.