Fredag ble det kjent at regjeringen vil bygge tolv hangarer til de nye jagerflyene F-35 som skal stasjoneres på Ørland, til en prislapp på 2,26 milliarder kroner.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende (H) var lørdag i Trondheim på et Høyre-møte på kongresshotellet på Brattøra. Søreide sier til Adresseavisen at det er det sikkerhetspolitiske situasjonen som gjør at kampflybasen nå må sikres bedre.

Rustet for krig

Tidligere skulle basen sikres for en situasjon med fred, men nå skal den fungere som en fullverdig base også under krig og kriser.

- For bare få år siden kunne vi planlegge med bare fredstidsbaser, og vi kunne flytte ting hvis noe skjedde. I dag har vi nærmest ikke varslingstider lenger, blant annet på grunn av langtrekkende missilsystemer som utvikles veldig raskt. Derfor kan vi ikke belage oss på å operere baser som ikke er fullt beskyttet, sier Søreide, som sier at beskyttelsen også vil bestå av fullt luftvern.

Den militære etterretningstjenesten skrev i sin årlige trusselvurderingen i februar at kritisk norsk infrastruktur, både sivil og militær, nå er innenfor rekkevidden til russiske missilsystem med høy presisjon.

Søreide sier at hun ikke bare vil peke på Russland:

- Denne trusselen kommer potensielt fra mange land og mange kanter. Men i langtidsplanen for Forsvaret legger vi veldig vekt på at utviklingen av langtrekkende missilsystemer har gått veldig raskt, og at det er en langt større utfordring enn for bare ti år siden, sier hun.

- Helt nødvendig tiltak

F-35-flyene skal erstatte dagens F-16, og frem til 2025 skal Norge kjøpe inntil 52 fly. De tolv nye hangarene på Ørland skal stå klare senest våren 2020, og skal romme to fly hver.

Ståle Ulriksen, forsker ved NUPI og Sjøkrigsskolen, sier at den økte sikringen av F-35-flyene er et helt nødvendig tiltak.

Han tidligere vært kritisk til sikringen av basen, og stilt spørsmål ved om kryssermissiler fra én enkelt ubåt har kunnet utslette alle de nye jagerflyene i ett angrep. Han peker særlig på at Russland plasserer store menger langtrekkende missiler i Norges nærområder.

Dagens F-16 står i beskyttede betongbunkere, og Ulriksen antar at de tolv nye hangarene som skal bygges er ment å gi samme effekt.

- Det er veldig positivt at dette blir tatt tak i. Hvis ikke ville hele jagerflykjøpet vært en gigantisk feilinvestering, sier han.

Adresseavisen skrev lørdag at

trønderske selskaper er med i kampen om kontraktene for å bygge hangarene

.

Investerer: Regjeringens forslag om nye milliardinvesteringer hos forsvaret i Trøndelag faller i god jord hos både stortingsrepresentant Elin Agdestein (t.v.) fra nordfylket og stortingskandidat Mari Holm Lønseth fra sør. I midten: forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende.

- Tilstrekkelig sikring

Ine Eriksen Søreide sier at de nye hangarene vil se annerledes ut enn de gamle bunkerne, blant annet på grunn av behovet for å utføre arbeid inne i dem.

- Det vil ikke nødvendigvis være de samme Nato-bunkerne som man bygde i riktig gamle dager, men det vil være sikring som er tilstrekkelig ut fra dagens formål og behov, sier hun.

- Har Ørlandet også blitt ett større bombemål?

- Nei, det vil jeg ikke si. Dette handler mer om at der vi legger våre baser må vi kunne beskytte oss bedre enn tidligere. Det er en utvikling som er absolutt lik i alle land, og det er fordi våpensystemene som truer oss nå ser veldig annerledes ut, sier Søreide.

Amerikansk besøk

Både Søreide og Børge Brende møtte tidligere denne uken Paul Ryan, lederen for Representantenes hus i USA, under hans norgesbesøk.

Sammen med Mac Thornberry, lederen for forsvarskomiteen i Representantenes hus, og general Niel E. Nielson, sjefen for det amerikanske marinekorpsets styrker i Europa, besøkte Ryan tirsdag også de amerikanske soldatene i den mye omtalte rotasjonsstyrken på Værnes.

SVs stortingsrepresentant Snorre Valen kalte besøket et tegn på at dette er noe mer enn en liten roterende tilstedeværelse fra amerikansk side

, og mente det kan få alvorlige følger for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

VIP-besøk: En rekke sentrale amerikanske politikere var tirsdag på Værnes for blant annet å møte representanter fra marinekorpsets rotasjonsstyrke som er stasjonert her. Her er lederen i Representantenes hus, Paul Ryan, og de andre gjestene på vei ombord i flyet etter besøket.

Søreide avviser at besøket er med på å utfordre den norske basepolitikken, der man ikke har hatt permanent stasjonering av utenlandske styrker i Norge i fredstid. Hun sier at den norske basepolitikken alltid har vært kombinert med utstrakt øving og trening.

- Da vi inngikk en fornyet avtale om forhåndslagring av amerikansk militært materiell i 2006, var Stortinget tydelige på at dette åpnet for utstrakt amerikansk øvelse og trening i Norge. Det har Norge stått ved, og det er viktig fordi det er vår nærmeste allierte, sier Søreide.

Russisk opprustning

Utenriksminister Børge Brende sier at de amerikanske marinesoldatene også ble et tema da han møtte den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i Arkhangelsk for noen uker siden.

- Realiteten er som følger: siden 2005 har Russland doblet sitt forsvarsbudsjett, og vi har noe av den tetteste ansamlingen av russisk slagkraft på Kolahalvøya på den andre siden av vår grense, sier Brende.

Han sier at han ga uttrykk for at det faller det på sin egen urimelighet om Russland skulle begynne å ta opp at 300 amerikanske marinesoldater trener på rotasjonsbasis for kunne ta i bruk forhåndslagret utstyr.

- Etter den lille gjennomgangen, så gikk vi til neste sak, for å si det slik, sier Brende om samtalene med sine russiske kollega.

- Hvis det er noen som har grunn til å reagere på noe, så mener jeg at det er Norge som har grunn til å reagere på den økte russiske styrkeoppbyggingen på andre siden av grensen, sier han.