- Jeg har tatt 300 kilo i benpress. Slår du den?
Hun smiler bredt, iført treningstights og T-skjorte er hun klar til å utfordre hvem som helst. Så forteller hun om hvordan tilstanden hennes var i september:
- Jeg var alvorlig syk, og trodde jeg kom til å dø. Jeg hadde ikke pust. Jeg kunne ikke gå en meter uten at jeg ble andpusten, og jeg fikk ikke sove. Jeg satt bare og duppet i en stol, forteller Mona Elisabeth.
Merethe drømte om å løpe maraton. Nå trener hun på å gå.
Sin beste venn
Hun hadde tidligere fått påvist lungesykdommen kols, og blitt anbefalt å kutte røyken. Men Mona som startet å røyke i 15-årsalderen betraktet røyken som sin beste venn, og klarte ikke å se for seg et liv uten sigaretter.
Da sykdommen forverret seg drastisk i høst, hadde hun ikke noe valg. Etter å ha vært sykmeldt i flere uker uten at ting ble bedre, var legen klar på at hun burde slutte å røyke. Så sendte legen henne til LHL-klinikkene i Trondheim som drives av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).
- Da jeg kom hit hadde jeg en lungekapasitet på litt over 40 prosent, forteller hun.
Etter seks måneder uten røyk, men med iherdig trening, kom forbedringen:
- Da hadde jeg en lungekapasitet på 78 prosent. Jeg trodde ikke det var sant, smiler hun.
Vil stimulere røykere til å gå over til e-sigaretter
Kols, astma og kreft
Ved LHL-klinikken i Jarleveien på Lade driver de med arbeidsrettet rehabilitering og lungerehabilitering på oppdrag for både Nav og Helse Midt-Norge. I motsetning til LHL-klinikken på Røros som tilbyr døgnopphold over flere uker, kan pasientene ved trondheimsavdelingen bo hjemme og møte opp til daglig rehabilitering.
- Det er politisk ønskelig at rehabiliteringen i større grad skal skje der folk bor. Samtidig er det mange som ikke kan reise på døgnrehabilitering og være borte fra familie eller jobb i tre-fire uker. Vår utfordring er imidlertid at mange fastleger henviser pasienter til døgnrehabilitering med lang ventetid, istedenfor å henvise til dagrehabilitering hvor det ikke er ventetid, sier Lars Petter Myrene, direktør ved LHL-klinikkene i Trondheim.
De har ti dagplasser for lungerehabilitering, og behandlingen går over seks uker. I løpet av denne perioden møter deltakerne både fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, treningsfysiolog og ernæringsfysiolog som gir veiledning og motivasjon om trening og kosthold. Pasientene har alle typer lungediagnoser, og mange har astma, kols eller lungekreft.
Myrene sier at mange av lungepasientene er blitt engstelige som følge av sykdommen, de er redd for å drive fysisk aktivitet og bli andpusten. For klinikken er det derfor viktig å trygge dem i at de kan trene.
Tilbake i aktivitet
- Det vi ser er at rehabiliteringen har veldig god effekt. Pasientene kommer i aktivitet, de gjenopptar aktiviteter de tidligere har hatt, og noen kan gå tilbake til jobb. For dem som har kols, så er situasjonen slik at de har redusert lungekapasitet som ikke kan repareres. Men de kan gjøre mye for å håndtere sykdommen, og bremse utviklingen. De kan klare mye selv om lungefunksjonen er redusert, sier Myrene.
Han tror også det er en suksessfaktor at deltakerne bor hjemme.
- Da kan de prøve ut aktiviteter og trening som de kan videreføre etter rehabiliteringen. Det er lettere å få til endringer i livet, sier Myrene.
Nesten én av tre som er innlagt for astma eller kols, ble reinnlagt
Badminton i gymsalen
Da Mona Elisabeth Kristiansen startet behandlingen var hun langt nede, og hadde akkurat bestemt seg for å slutte å røyke. Bedringen kom raskt. Hun fikk gode tips om hvilken mat hun burde spise, hun ble motivert til å holde seg røykfri og ikke minst begynte hun å trene.
- Jeg vil vel ikke si at jeg har vært ekstremt glad i å trene tidligere, ler hun som derimot har gått mye i Bymarka. Nå har hun prøvd både tredemølle, sykkel og styrkeapparater, og kjenner at kroppen er helt annerledes.
- Jeg har vært så trygg når jeg har vært her, de har gitt meg så gode svar, sier hun. Etter seks uker med rehabilitering gikk hun rett tilbake til jobb igjen som renholder i Trondheim kommune.
- Sjefen mente at jeg skulle ta det med ro, og foreslo at jeg kunne jobbe halvt, men jeg ville jobbe fullt. Det går helt fint, sier hun.
Ole Einar (67) har sett på trening som en meningsløs aktivitet. Nå trener han tre ganger i uka.
I dag har hun ingen problemer med å håndtere renhold av klasserom, toaletter, trapper og ganger ved Ila skole. Kroppen fungerer som aldri før, og nå har hun fått igjen pusten så hun kan løpe opp trappene til leiligheten i fjerde etasje. Og treningen tar hun på jobb:
- Her spiller vi badminton, smiler hun når vi møter henne i gymsalen. Innimellom moppetakene slår hun og kollegaen seg løs. Noen ganger gjør de øvelser også. Hun vet at det er viktig å røre seg.
Hvordan skal vi bli skikkelig gamle - og holde oss friske?
Etter sju måneder som røykfri kjenner hun fortsatt på røykesuget, men tanken på hvor syk hun var i høst gjør at hun bare ser på når kollegaen tar seg en røykepause. Nå er målet å fortsette i full jobb til pensjonsalderen.
- Nå er det opp til meg. Jeg må bare stå på, holde fokus, og fortsette å være i aktivitet. Jeg har fått et lite puff der bak, sier hun.