I fjor ble det solgt over 400 000 sykler i Norge. Hybridsykler, elsykler og klassiske sykler har størst vekst.
Forrige uke skrev Adresseavisen om Expert-syklene som kjeden har sendt med kundene i sin årlige «sykkel på kjøpet»-kampanje. Flere sykkelreparatører gikk til hardt angrep på kvaliteten på syklene og mente komponenter og ramme har så dårlig kvalitet at de kan være trafikkfarlige.
Knusende dom over Expert-sykkelen
Flere eiere av syklene har rapportert om alvorlige problemer med de kinesiske syklene som Expert hevder er verdt 2000 kroner. Andre eiere igjen er svært fornøyd med sykkelen, eller mener at man ikke kan forvente mer av en sykkel man får «gratis».
– Jeg hadde aldri turt å sykle fort på denne, ikke om jeg hadde fått betaling en gang
Men finnes det noe minstekrav til sikkerhet eller kvalitet på det som importeres av sykler til landet?
– Nei, sier Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening.
Vil ha meldinger om feil
I praksis er det svært sjelden at det gjennomføres kontroller eller stikktesting av importerte sykler. Men Vegdirektoratets «Forskrift om krav til sykkel» har visse retningslinjer, blant annet om makshastighet på elsykkel og om at «sykkel skal være bygd, innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den tåler de påkjenninger som den vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe». I «Veileder i internkontroll for importører og produsenter av forbrukerprodukter» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vises det til at alle i omsetningskjeden til et produkt har ansvar for sikkerheten ved produktet. Men produsenter og importører har et særskilt ansvar for å forebygge slik at produktene de omsetter ikke medfører helseskade, og dermed trygge å bruke.
DSB er fag- og tilsynsmyndighet og gjennomfører markedskontroll. De kan foreta stikkprøvekontroller også rettet mot sykler på det norske markedet. Men produktspekteret som de har ansvar er bredt, og de må hele tiden prioritere innsatsområdene ut fra risikovurderinger, opplyser avdelingsdirektør ved DSB, Anne Rygh-Pedersen. Sykkel har ikke vært i fokus de siste årene, men direktoratet utelukker ikke at dette kan komme på agendaen igjen.
– Ansvaret ligger tydelig hos de som tilbyr produktet. Dersom de oppdager feil ved produktet har de ansvar for å melde fra om dette til DSB. Forbrukere som opplever feil med produkter de har kjøpt, kan melde fra på nettsiden sikkerhverdag.no, forteller Rygh-Pedersen.
Det er per i dag ingen krav til kompetanse på reparasjoner eller vedlikehold av sykler fra de som selger sykler.
– Sportsbransjen mener det bør stilles visse krav til at kunder som handler sykkel får en trygg sykkel som er i henhold til forskriftene. De som selger sykkelen bør også kunne gi nødvendig service i etterkant av handelen, sier Evald Hansen.
Terrengsykler taper terreng
Hansen forteller at han har snakket med flere sykkelimportører denne våren. Mange er opptatt av at det burde være en formell kvalifikasjon for salg, vedlikehold og reparasjon av sykler. Temaet står ikke øverst på agendaen, ifølge Hansen, men endringene i sykkelmarkedet de siste årene gjør det enda mer aktuelt, mener han.
– For bare seks-sju år siden ble de fleste syklene som ble solgt i Norge kjøpt til sport, enten på landevei eller i terreng. Det ble solgt en god del sykler til 40–50000 kroner som skulle brukes til trening og ritt. Men det var veldig få som kjøpte sykler til transport. Svenskene, og ikke minst danskene, lå langt foran oss der. Nå ser vi en tydelig endring mot transportsykler, og noe færre mot Birken-segmentet.
– Flere vil bruke sykkelen for daglig transport, og mange har kanskje ikke samme kompetanse om vedlikehold som sykkelentusiastene som bruker den i trening. Det kan også gi større behov for dyktige sykkelreparatører, sier Hansen.
En tid for å fikse, en tid for å trø
– Få hjelp
– Når byer tilrettelegger bedre for sykling vil også nye grupper ta pedalene fatt, også til andre formål enn trening. Flere byer opplever en vekst blant syklister på tellepunkt i rushtiden - en god indikasjon på vekst blant transportsyklister. Mange vil også oppdage at det ikke er nødvendig med en terrengsykkel i byen, men at for eksempel en hybridsykkel gjør nytten, sier Mats Larsen, fagpolitisk rådgiver i Syklistenes landsforening.
Organisasjonen har nå 10 000 medlemmer på landsbasis. De er også opptatt av syklistenes sikkerhet, men er usikker på om krav til importerte sykler vil hjelpe.
– Mange importerer sykler «direkte hjem» fra utlandet, som ikke er skrudd sammen. Det kan ikke norske forhandlere ta ansvar for. Hvis man ikke er kyndig selv anbefaler vi at man tar kontakt med et sykkelverksted som kan kontrollere at sykkelen er trygg å bruke. Hvis den ikke er skrudd sammen ordentlig er den en potensiell fare, både for syklisten selv og andre trafikanter, sier Larsen.
Elsykler med Adam (5) og Endre (1) i snødrev og kulde
Firegangen på elsykkel
Men hvor mye må man ut med, for å få noe som holder mål og som det er verdt å ta vare på og vedlikeholde? Trond Evald Hansen fra sportsbransjeforeningen mener at fra 5000 kroner og opp til 15 000 får man tråsykkel av god kvalitet. På elsykkel må man gange med fire fra en vanlig sykkel, ifølge Hansen.
– Ser du på en vanlig sykkel til 5000 kroner, må du opp i 20000 kroner for å få en elsykkel av tilsvarende kvalitet, mener han.
– Er sportsbransjen redd for konkurranse fra andre, som for eksempel elektronikkbransjen?
– Nei, det kan jeg si med en gang. Vi har over 1000 sportsbutikker i landet og det er ingen andre land i verden hvor det selges så mye sportsutstyr som i Norge. Sportsbransjen har tatt mange store markedsandeler fra andre bransjer de siste årene, og at andre bransjer vil inn her, forstår vi godt. Vi er opptatt av at forbrukerne får gode aktivitetsopplevelser, og mener at faghandlene er de som kan gi det beste utstyret for sports- og fritidsopplevelser, sier han og legger til:
– Experts kampanje med «sykkel på kjøpet» kan være positiv hvis det får flere folk på sykkel. Jeg vil tro noen av de som synes sykling er fin mosjon eller et lurt fremkomstmiddel vil finne veien til sportsfaghandelen for en sykkel som gir enda bedre opplevelser, sier han.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap drifter også nettstedet farligeprodukter.no hvor de opplyser om forbrukervarer som er meldt inn som farlige.
Seks på sykkel
Vi snakket med jobbsyklister som passerte Sluppen bru på vei inn mot Trondheim sentrum onsdag morgen:
1. Reparerer du og vedlikeholder du sykkelen selv, eller går du til et verksted?
2. Har du noen gang opplevd at noe har gått i stykker på sykkelen din, mens du har syklet?
Liv Gystad (46) har akkurat begynt å sykle til jobb. Hun har 26 kilometer tur-retur til og fra jobb og planlegger å sykle to tre dager i uka.
1. Sykkelen er ganske ny, så det har ikke vært noe behov foreløpig. Men jeg er ikke så god til å fikse på sykler selv, og må få noen til å hjelpe meg når det blir behov. Jeg har nettopp fått sykkelen i gave og regner med å ha den lenge. Jeg sykler ikke om vinteren.
2. Nei, det har jeg ikke.
Jan Grønsberg (56) sykler hver dag til og fra jobb i sommerhalvåret, rundt åtte kilometer hver vei fra Flatåsen til sentrum.
1. Som regel fikser jeg den selv. Men det hender jeg bruker verksted hvis det er mer krevende problemer med bremser og sånt. Jeg har en også en terrengsykkel og den er litt mer komplisert. Da kan det være greit med litt hjelp fra fagfolk.
2. Nei, det har jeg ikke.
Ann Oddrun Medby (59) sykler til jobb tre-fire ganger i uka i sommerhalvåret. Hun har 9,3 kilometer til jobb fra hjemmet på Tiller.
1. Da går jeg til verkstedet på butikken. Det på grunn av sikkerheten, jeg vil være trygg. Men mannen min kan hjelpe meg om det er noen småting.
2. Nei, jeg har aldri opplevd det på denne.
Dave Smith (31) sykler til jobb i Trondheim sentrum hver dag, hele året, fra hjemmet i Kroppanmarka. Det er rundt åtte kilometer hver vei.
1. Jeg gjør det meste selv. Men hvis det er vanskelige ting, gir for eksempel, må jeg til butikken. Men denne har jeg ikke vært på verksted med. Saltet på veiene om vinteren sliter veldig på sykkelen, så jeg vet ikke hvor lenge den jeg har nå varer.
2. Når det er snø og is faller jeg kanskje én til to ganger hver vinter, selv om jeg har piggdekk. Men det har aldri løsnet noe fra sykkelen.
Jon Arne Klemetsaune (68) sykler fra Heimdal til jobben i Midtbyen, ti kilometer hver vei. På sommeren er det 80 prosent av dagene og på vinteren 60.
1. Nei. Jeg har en lokal forhandler på Heimdal som fikser på det som går i stykker. Vintersykkelen må jeg reparere en del oftere på grunn av rustproblemer. Den jeg har nå bruker jeg bare om sommeren og da slites den mindre.
2. Ja, ganske nylig falt pedalarma av mens jeg syklet. Det var en skrue som langsomt hadde løsnet. Men det gikk bra med meg. Jeg har aldri vært borti noe sykkelulykke.
Elizabeth Aa (37) sykler to-tre ganger i uka gjennom hele året, også vinterstid.
1. Kompetansen min strekker seg ikke noe voldsomt utover vanlig vedlikehold. Jeg legger om dekk selv, men når det kommer til bremser og gir går jeg til verksted. Det er litt forskjeller i bransjen, jeg bruker verksteder som jeg stoler på.
2. Nei, det har jeg ikke.