Medisiner og prat: Bente Stavrum deler ut medisiner til Gudrun Skjærvik på Stokksund trygdepensjonat. Lærling Lisbeth Winther Bårdli har satt seg ned for en liten prat. Foto: Rune Petter Ness

- Alle må føle at vi har kommet på besøk, sier Bente Stavrum. Derfor er hun opptatt av å ta av seg jakka og sette seg ned for en liten prat.

- Det er viktig for meg også for å observere, for å se hvordan de har det og hvordan helsetilstanden er. Jeg går glipp av mye viss jeg ikke ser og hører dem, sier hjelpepleieren. I 30 år har hun besøkt hjelpetrengende mennesker i Åfjord.

Pratestund: Bente Stavrum lytter når Svanhild Vangen forteller fra livet sitt. Foto: Rune Petter Ness

- Hjelpen fra hjemmetjenesten betyr veldig mye, sier Aud Martinsen når hun får besøk. Alternativet for henne hadde vært å bo i helsesenteret. 64-åringen har MS, sitter i rullestol og greier mye selv, men er helt avhengig av hjelp.

- På helsesenteret hadde jeg blitt boende sammen med bare eldre mennesker, sier hun.

Godt å gå bo hjemme: 64 år gamle Aud Martinsen har MS og trenger hjelp for å bo hjemme. Alternativet til hjemmehjelp hadde vært å bo på helsesenteret med folk som er mye eldre. Foto: Rune Petter Ness

Best hjemme

Vi er på kveldsvakt i hjemmesykepleien sammen med Bente Stavrum og lærlingen Lisbeth Winther Bårdli. Hun er snart ferdig med første året som lærling. Om ett år er hun helsefagarbeider og håper på jobb i hjemkommunen.

Bente, Lisbeth og alle de andre i hjemmesykepleien utgjør ryggraden i kommunens helsetilbud. Bare i Åfjord er det mellom 170 og 180 mennesker som får hjelp med medisiner eller stell hjemme. Slik kan de bli boende hjemme lengst mulig.

- De fleste, også demente, har det best når de får være hjemme i kjente omgivelser, sier pleie og omsorgssjef Laila Refsnes.

LES ÅFJORDLOGGEN HER

En hånd å holde i: Selv om arbeidsdagen er travel tar Bente Stavrum alltid av seg jakka, setter seg ned og tar seg tid til en liten prat. Foto: Rune Petter Ness

Utviklingssenter for hjemmetjenester

- Institusjon er en ny plass borte fra det vante miljøet. Det er ingen fordel når folk er forvirret fra før, sier hun. De fleste fungerer best når de kan bo hjemme så lenge som mulig, mener hun og slår fast at kommunen nesten har små sykehus i hjemmene til folk med intravenøs behandling, kateter og blodoverføring.

Drypper øynene: Liv Tårnes får hjelp av Lisbeth Winther Bårdli til øyedråpene. Foto: Rune Petter Ness

Pleie og omsorgssjefen kan også slå i bordet med at hun leder en tjeneste som vet hva de holder på med. Fra 2009 har Åfjord hatt status som vertskommune for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag. I hele landet er det 20 slike senter.

Kveldsvakt i bil

Denne ettermiddagen og kvelden går turen fra kommunesenteret Årnes og litt på kryss og tvers i boligområdene før hjelpepleieren og lærlingen ender på Stokksund trygdepensjonat. Fasiten viser 75 kjørte kilometer før kvelden er omme.

Ser hjem: Gudruns Skjærvik kan nesten se huset sitt på den andre sida av Stokksundet fra leiligheten sin i trygdepensjonatet.Lisbeth Winther Bårdli peker over sundet. Foto: Rune Petter Ness

I Stokksund trygdepensjonat har Gudrun Skjærvik funnet seg godt til rette etter å ha bodd der i tre måneder. Fra vinduet i den lille pensjonatleiligheten kan hun se over Stokksundet og nesten helt til huset sitt på Stokkøya.

- Jeg trives her, sier hun.

- Jeg får den hjelpen jeg trenger og kan være for meg selv, sier Gudrun Skjærvik.

Bli med og sett Åfjord på kartet. Send inn ditt åfjordbilde her.

Lager maten selv

I en av naboleilighetene bor veteranen Liv Tårnes. Hun har bodd i pensjonatet i ti år. Her steller hun seg selv, lager all maten sin og sitter og strikker lapper til lappeteppe og kunstferdige bordduker. Hun har mange å strikke til med ti barn, 24 barnebarn og 21 oldebarn.

Synshjelp: Gudrun Skjærvik har bare 30 prosent syn og trenger forstørrelsesglasset for å lese. Foto: Rune Petter Ness

- Det er veldig trivelig å bo her. Jeg kunne ikke bo hjemme fordi jeg var helt alene de, langt fra andre, sier Liv Tårnes som er glad for å få den hjelpen hun trenger og likevel bo for seg selv.

Strikking: Barnebarn og oldebarn kan glede seg til hjemmestrikkede sokker. Foto: Rune Petter Ness

Hartvig Jentoft Bye viser rundt i sin lille leilighet med kjøkkenkrok, bad og sovealkove. Han er opptatt av å ha det rent og ryddig og forteller at han vasker opp etter å ha stelt seg frokost og kveldsmat selv. Middagen derimot kjøper han fra kommunen og spiser sammen med de andre i fellesstua.

Hjemme: Hartvig Jentoft Bye viser rundt i sin lille leilighet med kjøkkenkrok, bad og sovealkove på Stokksund trygdepensjonat. Foto: Rune Petter Ness

Hjelp til medisinering og stell

Bente Stavrum og Lisbeth Winther Bårdli besøker 16 personer som trenger hjelp til på- eller avkledning, medisinering, personlig hygiene eller til å få av kompresjonsstrømpene før kvelden. Mange eldre bruker støttestrømper for å redusere hevelser i bena. Strømpene hjelper musklene å pumpe blodet og blir anbefalt ved langvarig stillesitting.

Kveld: Klokka er snart halv ni på kvelden. Bente Stavrum har en og en halv time igjen av kveldsvakta. Foto: Rune Petter Ness

- Det er en utrolig spennende og variert jobb, sier Bente Stavrum som i 30 år har kjørt kommunen på kryss og tvers for å gi hjemmeboende hjelp slik at de fortsatt kan bo i eget hjem. Brukerne av hjemmetjenestene er unge og gamle, har ulike sykdommer og behov. Hun vet heller ikke hva som møter henne. Plutselig skjer det noe uforutsett som gjør at kvelden blir helt annerledes enn planlagt. Bente trives i jobben. Hun liker til og med bilturene.

- Det gir meg tid til å reflektere mellom oppdragene.

Profesjonalitet og respekt

Profesjonalitet snakker hun om i bilen mellom kveldens oppdrag. Hun er opptatt av å være profesjonell, møte menneskene hun besøker med respekt, men holde en viss avstand.

Arbeidsdag i bil: Hjelpepleier Bente Stavrum kjører denne kvelden 75 kilometer og besøker 16 hjemmeboende med pleiebehov. Foto: Rune Petter Ness

- Av og til er det naturlig å fortelle om meg og mitt, men de trenger ikke å vite alt. Jeg har behov for å skjerme meg, sier hun.

Bilturene med den erfarne hjelpepleieren er en del av opplæringen for 19 år gamle Lisbeth Winther Bårdli. Profesjonalitet og respekt er ord som går igjen hos Bente Stavrum.

Firer flagget: Kveldsvakt betyr også å fire flagget enkelte dager. Her er lærling Lisbeth Winther Bårdli og hjemmehelp Bente Stavrum sammen om jobben på Stokksund trygdepensjonat. Foto: Rune Petter Ness

- Jeg starter med å banke eller ringe på døra. Så hilser jeg ordentlig og har aldri telefonen på. Vi må få til en god kommunikasjon, ta av oss jakka og sette oss ned. De skal føle at vi har tid til dem og ikke bare står på farten til neste oppdrag. Vi kommer i hjemmet deres og skal ha respekt for hver bruker.

Les flere saker om livet med kommunen