Det er noen av funnene i en fersk evalueringsrapport i regi av Helse Midt-Norge og St Olavs Hospital..
Rapporten viser at det var svært mangelfull kompetanse innen diabetesbehandling i kommunehelsetjenesten. Evalueringen er gjort av et pågående kompetansehevingsprosjekt, som skal styrke diabetesbehandling i kommunene.
- Det finnes penger og et tilbud som kan rette opp mangelen på kompetanse på en enkel måte. Problemet er at det ikke legges til rette for at helsepersonell skal få gå på et tre timers kurs i arbeidstiden, sier diabetessykepleier Anne Redergård.
Trondheim fem prosent
Hun sikter spesielt til Trondheim kommune.
- I Trondheim er det bare fem prosent som har deltatt på gratiskurset om diabetesbehandling i kommunehelsetjenesten. Kurset skal på en enkel måte gi de ansatte den kunnskapen de trenger for at eldre med diabetes skal få kompetent behandling, sier hun.
Kvinner i Nord-Trøndelag topper overvekt-statistikken i Norge
Mellom fem til ti prosent av den eldre befolkningen har diabetes type 2, som er den mest vanlige formen. Dette er en kronisk sykdom, som defineres med et unormalt høyt blodsukker. Jevnlige blodsukkermålinger kan bidra til god behandling, enten i form av mat med rett sammensetning eller medisiner som insulin.
- En gjennomgående observasjon var at konsekvensene av høyt- og lavt blodsukker ikke var godt nok forstått fra helsepersonellets side, sier Redergård.
Dermed blir heller ikke riktig behandling gitt.
Brudd og tidlig død
Lavt blodsukker kan gi symptomer som tretthet, uro, skjelving, irritasjon, hjertebank, hodepine, dobbeltsyn, koma og i verste fall død.
En alvorlig konsekvens av lavt blodsukker kan være at eldre lett kan falle, noe som i verste fall kan gi brudd, og behov for sykehusinnleggelse.
- Høyt blodsukkernivå kan gi tørrhet i munnen, hyppig vannlating og tretthet, sier Redergård.
LES HER: Kenneth (48) trener over 500 timer i året. Men er det egentlig sunt å være supermosjonist?
Dårlig regulering over tid kan gi en rekke alvorlige komplikasjoner, og økt risiko for tidlig død.
Verdighetsgaranti
Kompetansehevingsprosjektet kom i gang i 2014, i etterkant av Verdighetsgarantien gitt i 2011. Målet er blant annet å sikre at eldreomsorgen blir tilrettelagt på en slik måte at medisinske behov blir ivaretatt.
Samhandlingsreformen fra 2012 skal forebygging, sørge for en tidligere behandling samt samhandle bedre, slik at helsetjenestene får høy kvalitet, høy pasientsikkerhet og individuell tilpassing.
- Her er det allerede satt av midler til å heve kompetansen innen diabetesbehandling, men skal man lykkes med å heve kompetansen må arbeidsgiver legge til rette for dette, sier overlege Bård Kulseng ved St Olavs Hospital.
Han viser til at den daglige diabetesbehandling normalt ivaretas av pasienten selv så lenge pasienten er i stand til det.
- Men når man blir avhengig av hjelp, må de som overtar helseansvaret ha god kompetanse, slik at behandlingen som gis er trygg, sier Kulseng.
- Obligatorisk deltakelse
Konklusjonen i rapporten viser at det er svært vanskelig å mobilisere helse- og velferdssentrene til å øke kompetansen blant helsepersonell. Kun ti av 19 kommuner har takket ja til gratiskurset. Kun i en kommune var kursopplegget obligatorisk, og det var i Malvik kommune.
I Leksvik var det 44 prosent deltakelse fra helsepersonell.
- En kan spørre seg om ledelsen i kommunene og kommunehelsetjenesten er klar over de alvorlige komplikasjonene denne diagnosen kan innebære, skriver forfatterne av evalueringsrapporten, Anne Redergård, Kristina Luz, Kristian J. Fougner og Bård Kulseng i rapportens konklusjon.
På spørsmål om det hadde vært enklere å styrke kompetansen om diabetes i utdanningen til helsefagarbeidere, svarer Fougner:
- Ikke nødvendigvis. Mange er svært unge når de utdanner seg, og har bedre forutsetninger for å forstå hva det dreier seg om etter at de har kommet ut i arbeidslivet.
- Det vi har gjort er å måle effekten av undervisningen tre måneder etter at kurset er avsluttet. Resultatet viser at de tre timene har gitt økt kunnskap hos helsepersonell, som igjen ga mer trygghet og trivsel på arbeidsplassen og trolig bedrer livskvaliteten hos brukerne, sier Redergård.
- Sterkt beklagelig
Kommunaldirektør for helse og velferd, Helge Garåsen, sier først at han aldri har hørt om tilbudet kommunen blir kritisert for ikke å ha deltatt i.
- Vi er absolutt interessert i en kompetanseutbygging innenfor diabetesbehandling, men det er vanskelig å rekruttere folk til å gå på kurs når vi ikke har hørt om, sier han.
Ifølge diabetessykepleier Anne Redergård har kommunaldirektøren godkjent både forprosjekt og prosjektet for kommunen.
I rapporten står det at ansatte fra rådmannens fagstab, to enhetsledere fra hjemmesykepleien, to ressurssykepleiere møttes høsten 2014. På møtet ble det avklart at enhetslederne informerte de ansatte ved sin enhet om prosjektet, og når prosjektet skulle starte.
- Det er sterkt beklagelig at vi i Trondheim ikke har deltatt mer aktivt på undervisningsopplegget. Jeg har dessverre ikke kunnskap om selve kursingen og hvordan dette har blitt formidlet ut til enhetene, sier Garåsen, som legger til:
- Dessverre har jeg her bare sagt ja til følgeevalueringen uten å kvalitetssikre hvordan dette skulle formidles til våre ansatte. Diabetes er et av flere viktige kunnskapsområder for våre helse- og omsorgstjenester, hvor vi hele tiden trenger kunnskapspåfyll.