Biskop Tor Singsaas overrakte "Biskop Arne Fjellbus kirke – og samfunnspris» på vegne av Nidaros bispedømme. Egeland er den første som får prisen, en pris som skal deles ut hvert tredje år.
Egeland ble tildelt prisen, som er et trykk av Håkon Bleken, for sitt sterke nasjonale og internasjonale engasjement for fred, bistand og fattigdomsbekjempelse.
Jan Egeland tildelt nyopprettet kirke - og samfunnspris i Nidaros
Sammenlignet med 2. verdenskrig
Prisvinneren brukte store deler av sin tale til å reflektere over hvordan vår tid behandler asylsøkere og flyktninger sammenlignet med hva nordmenn erfarte da de måtte flykte fra Norge under 2. verdenskrig.
- 50 000 nordmenn flyktet til Sverige, og tusener av andre til Storbritannia, Canada og USA. Nå blir vi, som for to generasjoner siden fikk beskyttelse som flyktninger, bedt om å gi beskyttelse til asylsøkere og krigsflyktninger. Hvordan klarer vår tid å leve opp til nestekjærlighets – og solidaritetsidealene tuftet på de kristne og humanistiske idealene som vårt samfunn er bygd på? Består vi «Fjellbu-testen»? spurte Egeland.
LES OGSÅ: Fjellbu sto opp for menneskeverdet
Roste Norge for hjelp «på avstand»
Han roste Norge for å være «gode til å hjelpe – på avstand – gjennom innsamlingsaksjoner og statlig finansiert u-hjelp og nødhjelp».
- Få skattebetalere har vært mer villige til å støtte eller godta temmelige store overføringer over statsbudsjettet til de fattigste og mest undertrykte, sa Egeland, som fortalte at han «ofte har vært stolt når jeg ser i FNs organer at vårt lille land er blant de ti største i å utøve håndfast hjelp til de som trenger det mest».
I sin vurdering av hvordan Norge hjelper de som «ber om nødhavn» i vårt eget land, mente Egeland at det «nok er mer uklart om vi består «Fjellbu-testen».
Portrettet: Jan Egeland: En ganske god mann
- Mange unnskyldninger
- Like klart som at vi er gode til å gi på avstand, har vi med våre fremste styresmakter i spissen ofte mange unnskyldninger for å redusere mottak av flyktninger og asylsøkere. Det er for dyrt, sier noen. Det er farlig å ta imot krigsflyktninger, sier andre. De kommer med andre kulturer, religioner og verdisyn, sier igjen andre. Ja, det er klart det er krevende å ta imot fremmede, sa generalsekretæren, som pekte på at det er, Libanon, Jordan, Etiopia, Tanzania og Uganda, de fattigste og dårligst organiserte samfunnene i verden som åpner for flest flyktninger.
- På tre dager i fjor, og to dager i år, tok Uganda imot like mange flyktninger som Norge gjorde henholdsvis i hele fjor og hittil i år, sa Egeland.
Ingen skal true oss til taushet
- Norge aldri vært rikere
- Norge har aldri vært rikere og mer robust, fredelig og velorganisert enn vi er i dag. Samtidig bruker vi mye mer tid enn tidligere til å bekymre oss om vår velstand og vår trygghet kan rokkes ved, og bruker det som unnskyldning for ikke å gjøre mer for dem som trenger det mest, utdyper Egeland til Adresseavisen.
Prisvinneren mener Arne Fjellbus eksempel viser at det er riktig å risikere noe. – I stedet kan det virke som vi har det så godt at vi unngår all usikkerhet og all risiko, sier Egeland.
Han synes «problemet med norske politikerne er at de er alt for redde for folkemeningen og hva som skjer ved neste valg. Når det virker så lett å nøre opp under fremmedfrykten, er det ingen som våger å si at vi må ta imot flere syriske flyktninger, fremholder prisvinneren.
Les mer her om slaget på domkirkegården
Flest flyktninger siden 2. verdenskrig
I sin takketale pekte Egeland på at over 65 millioner mennesker er på flukt fra vold og maktmisbruk. - Vi må tilbake til 2. verdenskrig for å finne en tid med så mange flyktninger.
Bare i fjor måtte nesten sju millioner mennesker, flere enn Norges befolkning, flykte fra sine hjem. Kong var verst med nesten en million fordrevne, deretter kom Syria, Irak, Afghanistan, Nigeria og Jemen, som alle hadde over en halv million internflyktninger, sa Egeland.
I tillegg kommer 24 millioner innbyggere som flykter på grunn av naturkatastrofer og ekstremvær.
- Hvert eneste sekund i fjor ble ett mennesker drevet på flukt på grunn av krig og undertrykkelse og naturens voldsomme slag.
Hver måned drukner flere hundre mennesker i vårt «feriehav» Middelhavet fordi veldig mange mennesker fra sør og øst fortvilet forsøker å nå fram til et tryggere og bedre liv i Europa.
Europas svar er høyere murer, mer piggtråd og færre muligheter til å søke asyl, sa Egeland.
Egeland: Verden lukker øynene for katastrofen i Jemen
- Et spørsmål om vilje og mot
- Den største endringen i Norge siden Arne Fjellbus tid er at vi i dag har uendelig mye større forutsetninger for å utvise nestekjærlighet både på avstand og i vårt eget land. Vi er mellom fem og ti ganger rikere enn vi var under 2. verdenskrig, vi er mye mer velutdannede og vi har mye bedre redskaper for og kunnskaper om hvordan vi effektivt kan hjelpe.
Det mangler ikke på store etiske utfordringer , oppgaver eller ressurser vi kan ta i bruk. Muligheten til å gjøre det rette eller det gode er kanskje større enn noen gang. I det store og hele er det et spørsmål om vilje og mot, sa Egeland som sa han blir optimist for hva som er mulig når han møter unge mennesker og«hører deres syn på verden urett og ulikheter».