– I løpet av ett år har situasjonen gått fra håp til håpløshet hos mange av barna. Noen er redde, andre fortvilte.

- De sliter med søvn og motivasjon, sier Marianne Solberg, driftsoperatør ved Hegratunet statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

ADRESSEAVISEN MENER: Uholdbar situasjon for asylbarna i Norge

Bare i løpet av de første ukene av mai måned har sju asylbarn forlatt mottaket i Hegra. Trenden er den samme i hele landet.

Ifølge tall fra UDI har 143 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet fra mottak i løpet av de fire første månedene av 2017.

Så du denne?: 20 asylbarn borte fra Sunndalsøra siden november

32 dro fra Midt-Norge fra januar til ut april måned: 17 fra Møre og Romsdal, 13 fra Nord-Trøndelag og to fra Sør-Trøndelag.

Drar til Europa

- De fleste drar rett før de fyller 18 år, sier Solberg.

Mange av asylbarna har fått midlertidig oppholdstillatelse til de er 18 år. I januar skrev Adresseavisen at 316 fikk begrensede tillatelser i 2016, mot 15 i 2015.

Farzad fra Afghanistan kom til Hegra i begynnelsen av februar i fjor. I løpet av den perioden har mange av kompisene dratt fra mottaket. De fleste befinner seg nå i et annet europeisk land.

- Mange tror at hvis de drar før de fyller atten år har de mulighet til å få opphold i et annet land i Europa, forklarer Farzad, når han blir spurt om hvorfor så mange velger å dra før de fyller 18 år.

- De som drar blir borte uten å gi beskjed om at de drar. Ofte kommer de ikke hjem fra skolen, sier Solberg.

Les også: 182 mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra mottak

De blir meldt savnet etter den daglige registreringen. Meldingen blir sendt til politiet, UDI og barnevernsvakta.

Samtidig er det frivillig å bo på mottak.

- Men dersom beboerne er meldt forsvunnet og de blir funnet en annen plass i Norge, blir de hentet tilbake til mottaket. Barn skal ikke være uten omsorgspersoner, sier Solberg.

Økte kontroller på tog

Fra Hegra er det cirka 50 minutter med bil til Sverige. E 14 og Meråkerbanen krysser bygda.

- De fleste som drar velger å reise med buss eller tog. Noen drar via Sverige, mens andre reiser sørover i Norge, opplyser Astrid Waatland, som gjennom jobben som frivillig i Røde Kors har kontakt med flere av guttene som nylig har dratt fra Hegratunet.

- Mange vil til Frankrike. Det koster rundt 3500 til 4000 kroner med tog. De fleste kjøper billetter for kortere distanser, siden de ikke vil vekke mistanke ved å kjøpe billett til hele strekningen. Det gjør at reisen blir dyrere.

Får støtte: Frivillig i Røde kors, Astrid Waatland, har blitt godt kjent med Farzad i løpet av den tiden han har vært her. Hun har sett at han gradvis har mistet motet.

Samtidig melder asylbarna at det nå er en økning i antallet kontroller på togene nedover Europa.

- Flere av guttene jeg har kontakt med har blitt stoppet ved grensa mellom Danmark og Tyskland, eller ved den franske grensa. Dette gjør at stadig flere velger å reise med buss. Enkelte velger også å få skyss med personbiler deler av veien, sier Waatland.

Få spor

Fagleder Bjørnar Wikan i utlendingskontrollen i Trøndelag politidistrikt Steinkjer, bekrefter inntrykket at det nå er mange unge asylsøkere som velger å forlate mottakene.

- Vi er ikke helt sikre på hvor de reiser, men oppfatningen er at majoriteten forsvinner til Sverige, Tyskland eller Frankrike.

Ifølge Wikan er flere stoppet av politiet på vei ut av landet ved grensen til Sverige.

Seksjonsleder for utlendingsseksjonen i Trøndelag politidistrikt i Trondheim, Trond Aune, sier politiet har få etterforskningsspor å gå etter når noen meldes savnet.

- Vet ikke sikkert hvor de blir av. Kun én gang har vi fått melding om unge mindreårige på vei med tog til Trondheim. De ble sendt tilbake til mottaket, men de kan jo legge ut på en ny flukt neste dag, sier han.

I bagasjerommet

Farzad sier han er 16 år og sju måneder. Til tross for at han bare er en ungdom ser han sliten ut. Han dro fra provinsen Ghazni i Afghanistan for cirka to år siden. Da hadde han gått sju år på skole.

- Jeg ville bort fra Afghanistan. Da visste jeg ikke at det var i Europa jeg kom til å ende opp, forklarer han.

Vanskelig reise: Farzad har tilbakelagt en lang og vanskelig reise fra Afghanistan til Norge. Har viser et bilde fra Google om hvor overfylte biler han reiste med kunne være.

Første etappe var til Pakistan og videre til Iran. Transporten var ofte i bagasjerommet til ulike biler. Han sliter med ordene når han skal forklare opplevelsen av å ligge sammenklemt i et lite rom med flere andre.

- Vi var tre til fire barn. Det var varmt, trangt og bilen kunne krasje.

I Iran var det ingen fremtid for en uten lovlig opphold. Da la han ut på en farefull ferd for å krysse grensa til Tyrkia.

Til nå har blikket til Farzad vært festet i bordplata. Han snur på hodet og ser rett på journalisten:

- Jeg lyver ikke. Det er slik vi reiser. Ingen av oss kom hit med fly.

Overfylt bagasjerom på bil: Tre til fire barn kan få plass i bagasjerommet til en bil. Selv om dette bildet er fra Google, sier Farzad at han har reist på samme måte på strekninger mellom Afghanistan og Tyrkia.

Gummibåten fra Tyrkia tok inn vann. De var heldige og ble plukket opp av en redningsbåt. Han husker ikke hvilken gresk øy han kom til.

- Jeg ville ikke ville bli i Hellas. Derfor sa jeg at jeg var over 18 år. Hadde jeg sagt hvor gammel jeg var, hadde jeg ikke fått reist videre, forklarer han.

Lite visste han da at denne registreringen skulle skape problemer for han senere.

- Aldri hatt det så vanskelig

Da Farzad kom til Hegratunet brukte han nesten hver ledige time til å lære seg norsk. Det gjør at han nå kan gjennomføre intervjuet på nærmest flytende norsk.

- Jeg ville lære meg språket og den nye kulturen. De andre guttene sa at jeg måtte ta det med ro, at jeg ikke trengte å lese så mye, men jeg ville jo nettopp lære så mye som mulig, forteller han.

Vel ett år etter er situasjonen en helt annen. De andre guttene ved mottaket er på skolen, men Farzad er en av de få som heller velger å la dagen gå alene i det store gule trebygget, som en gang var et sykehjem.

- Jeg har aldri hatt det så vanskelig som nå. Jeg har jobbet så hardt for å komme meg i trygghet. Nå er alt håp borte. Det er tøft når ingen tror på det du sier.

Han sover dårlig, og tankene spinner rundt særlig en ting: Hadde han fått bli i Norge hadde han sagt andre ting i intervjuet med UDI?

Som å spille lotto

Selv mener han grunnen til at han kun har fått midlertidig opphold til han er 18 år, skyldes at han fremstår som ressurssterk, noe som har blitt brukt mot han.

- De sier jeg må dra hjem til landet mitt for å bidra der. Hjem? Det er ikke noe hjem, for meg er Afghanistan et helvete, forklarer han.

Ifølge Farzad har andre med psykiske problemer fått opphold.

- Hadde jeg visst at det var lurt å si at jeg sliter med psyken, så ville jeg sagt det. Jeg trodde det var lurt å si jeg var flink, ville lære mye og tilpasse meg den nye kulturen. Nå blir jeg straffet, sier han.

Farzad mener derfor at hvem som får bli i Norge er like tilfeldig som å vinne i lotto.

Resultat av alderstesten

At alderstesten heller ikke gikk i hans favør sliter han fortsatt med.

- Jeg fikk beskjed om at jeg var mellom 20 og 23 år. Jeg ble helt fortvilet fordi det er jo 16 år siden jeg ble født.

Etter samtaler sa de at han ut fra måten han snakket på måtte være rundt 19 år. Dessuten hadde han jo oppgitt at han var 20 år i Hellas.

- Til slutt satt de alderen til 17 og et halvt år. Det betyr at jeg må forlate Norge i november, sier Farzad, som mener det blir feil å sammenligne modenheten hos afghansk og norsk ungdom.

Sju forsvunnet: Bare i løpet av mai måned har sju asylbarn forsvunnet fra Hegra uten å si fra på forhånd, eller oppgi hvor de er.

'

- Etter å ha vært på flukt i mange år har jeg blitt voksen fort.

Frivillig Astrid Waatland har kjent Farzad siden han kom til Hegra. Hun husker at han bare rakk henne halvveis opp til øret da han kom.

- Siden da har han vokst over 10 centimeter. Jeg informerte UDI om dette, og fikk svar tilbake om at de skulle ta det med i vurderingen, sier hun.

Tryggere i Paris

- Men hvorfor er det bedre å bo på gata i Paris enn å reise tilbake til Afghanistan?

- De fleste vil kjøpe seg tid. Drar du til Paris, kan det gå lang tid før du blir sendt ut. Mye kan forandre seg i løpet av den tiden. Blir du i Norge blir du sendt ut nesten med en gang du er fylt 18 år, forklarer Farzad.

Dessuten risikerer du mindre med å bo på gata i Paris enn det du gjør i Kabul.

- I Kabul kan det gå av en bombe eller du kan bli tatt av Taliban. De som blir tvangsreturnert fra Europa blir sett på som vantro, fordi Vesten anses som et ekstremt syndig samfunn, sier han.

Hjernevaskes lett

Farzad er opptatt av at det ikke er mulig å si hva man mener i Afghanistan, og at straffen for å ikke følge det muslimske levesettet er streng. Folk kan bli drept hvis de ikke følger Talibans regler.

- Folk har ikke skolegang eller kunnskap nok til å tenke selv. De hjernevaskes lett av ekstremister, og tror på det som imamer og mullaer sier, kommenterer han.

Fortakt: Mobiltelefonen er viktig for en flyktning. Farzad har komtakt med en kompis som har dratt fra Norge.

I Norge er det annerledes.

- Her kommer det i avisen at en hund er blitt påkjørt av en bil. Skal en afghansk avis gidde å skrive om drap må helst over ti være drept. Det er ikke et trygt land, men det forstår ikke norske politikere. Derfor sier jeg lykke til når noen av guttene velger å dra fra Norge, slik at de unngår å bli tvangsreturnert, sier Farzad, som selv ikke vet hva fremtiden for han vil bli.

- Jeg har klaget på avslaget om oppholdstillatelse, men de har sagt at jeg ikke må forvente meg noe. Da er det jo ikke en reell klage, hvis de vet svaret på forhånd.

Registrering av fingeravtrykk kan også gjøre at de som har flyktet til andre europeiske land, kan sendes tilbake til Norge.

Mottak legges ned

Nylig skrev Adresseavisen at mottaket på Hegra skal legges ned før skolestart til høsten.

Fredlige forhold: Hegratunet statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere skal legges ned før skolestart.

På spørsmål fra Adresseavisen om UDI frykter at asylbarn kan velge å forlate mottaket, heller enn å bli flyttet til en ny plass, sa assisterende regiondirektør i UDI Midt Norge, Berit Tyldum:

- Vi frykter alltid at enslige mindreårige skal forlate mottaket uten å si ifra. Derfor vil vi igangsette en del tiltak slik at de kan bli kjent med det mottaket de flyttes til. Det skal ikke føles som om de må flytte til en fremmed plass.

LES HER: Redd barna: - Asylbarn flykter i panikk

I mars skrev Adresseavisen at det bor 1259 enslige mindreårige asylsøkere på mottak i Norge. I løpet av årets to første måneder fattet UDI 640 vedtak for enslige mindreårige asylsøkere.

Ifølge ferske tall fra UDI var det ved utgangen av april i år 324 registrerte enslige mindreårige som har søknad til behandling.

Det kom i fjor 320 enslige mindreårige til Norge. Til sammenligning søkte 5 480 enslige barn og unge asyl i Norge i løpet av 2015. I 2016 fikk 295 afghanske ungdommer begrenset oppholdstillatelse til de er 18 år, mot ti året før.