Følelsene er sterke rundt Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen.

Men statsviter Torbjørn Knutsen ved NTNU vil ikke overdramatisere.

- Vi må se det i perspektiv. USA er sammensatt og spiller mange roller. Gjennom hele det 20. århundre har USA vært en pådriver for progressiv politikk, og samtidig vært en sinke. President Woodrow Wilson drev frem Folkeforbundet, men USA ble ikke medlem. Bill Clinton var viktig for Kyoto-avtalen, men USA skrev ikke under. Obama var pådriver for Parisavtalen. Nå trekker USA seg ut. Det er et mønster. Trump står for en nasjonal og isolasjonistisk politikk. Om fire år kommer en ny president og vil engasjere USA på nytt, sier Knutsen.

Sterk motstand

Professoren minner om at Trump ikke er USA og at det grønne skifte uansett vil komme.

- Beslutningen vil isolere Trump internasjonalt og svekke USAs god navn og rykte. Det vil også møte svært sterk motstand innad. De aller fleste sterke amerikanske aktører går imot hans standpunkt. Mange guvernører og senatorer vil forsette sin grønne politikk, inkludert California, verdens sjette største økonomi, og energigiganter som Exxon og Chevron. Den grønne politikken vil fortsette som før i USA, men landet vil tape først og fremst på det diplomatiske plan. USA mister rollen internasjonalt som en pådriver, kanskje overtas den av Europa og Kina.

På det tapende laget

Selv om Trump vil tekkes sine kjernevelgere, tror Knutsen beslutningen vil slå tilbake.

- Det var velgerne i solnedgangsindustriene som valgte ham inn. Men fremtiden ligger ikke der. Hvis republikanerne skal være et kullparti, vil de miste de unge velgerne. Facebook, Google, Tesla, hele soloppgangsindustrien, går sterkt imot Trumps miljøpolitikk. I Tysklands er myndighetenes ambisiøse politikk en pådriver for innovasjon. Dette vil USA ikke få fra Washington og Trump, men amerikansk industri forstår selv at den må innovere på ikkefossile områder for å være konkurransedyktig.

Splitter partiet

Professoren mener Trump forsøker å trekke det republikanske partiet i en bestemt retning, men at han «gnager partiet i stykker» med det ene ytterliggående utspillet etter et andre. Lokale republikanere er redd for å miste plassen sine hvis de går med på Trumps miljøskeptiske linje.

- Presidenten gjør alt for å splitte amerikansk politikk i to. Han spiller på bildet av patriotiske republikanerne som vil skape arbeidsplasser og verne amerikansk selvråderett. Han trekker opp en kontrasten til upatriotiske demokrater som lar utlendingene årelate USA og bestemme over landet gjennom urettferdige internasjonale avtaler. Den store djevelen er Obama som Trump hele tiden forsøker å distansere seg fra. Vi fatter nok ikke helt det følelsesmessige elementet i denne retorikken, og den gjenklangen som Trumps retorikk får i deler av USA, sier Knutsen.

Jakten på en syndebukk

Professoren mener vi ikke skal henge oss opp for mye i ordene Trump ytrer.

- Trump har dårlige kunnskaper om historiske begivenheter og politiske fakta. Han opererer på magefølelse. Empiri bryr han seg lite om. Men det vi skal ta alvorlig, er de holdninger og følelser som ligger under påstandene hans. Han målbærer tunge strømninger i amerikansk politikk. USA er ikke lenger den suverene lederen økonomisk, industrielt, politisk og ideologisk. Infrastrukturen ligger på mange felt bak Europa. Hegemoniet står for fall. I denne situasjonen søker folk etter forklaringer og syndebukker for at det går dårlig.

Da ender mange opp med forklaringen om at USA er et offer for andres utbytting med internasjonale avtaler som legger bånd på amerikansk utvikling og suverenitet. Obama innså også at USAs hegemoni var på hell, og la an en forsiktig utenrikspolitikk. Han så at USAs handlekraft er satt tilbake av sterk politisk splittelse og tok ikke sjansen på militære intervensjoner som amerikansk økonomi ikke kunne bære. Trump er en reaksjon på dette. Han går baklengs inn i fremtiden med et ønske om å gjenskape fortidens hegemoni.

Omvendt imperialisme

Knutsen mener Trump målbærer en slags omvendt imperialisme. I hans verden er det USA som utnyttes av utviklingslandene. Her er det diskriminerende når industrialiserte land skal betale gjennom å redusere sine utslipp, mens utviklingsland, for en periode, slipper unna.

- Presidenten sier at resten av verden ler av USA. Det er en selvoppfyllende spådom, jo flere utspille han kommer med, jo mer rister vi på hodet, sier Torbjørn Knutsen.

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg er motstander av Trumps miljøsyn.
Tesla-grunnlegger Elon Musk trekker seg fra presidentens styre av rådgivere etter at Trumps tar USA ut av Parisavtalen.
Ikke noe sjokk: Professor Torbjørn L. Knutsen ved NTNU er ikke overrasket over Trumps beslutning, og tror ikke den vil påvirke miljøarbeidet vesentlig. Foto: Olsen, Kjell A.